Stomi: Definisjon, årsaker, prosedyre og risikoer

Hva er stomi?

En stomi er en kunstig forbindelse mellom et hult organ og kroppens overflate, altså en åpning i kroppen. Eksempler på dette er

  • gastrostomi (magestomi) for kunstig ernæring
  • enterostoma (kunstig tarmutløp) for å skille ut avføring
  • urostoma (kunstig blæreutløp) for urinutskillelse

Prosedyren der legen lager stomien kalles gastrostomi, enterostomi eller urostomi, avhengig av organet som er berørt.

Avhengig av underliggende sykdom og tidligere operasjoner kan stomien fjernes igjen etter en tid; legen kan da også utføre en stomi-reposisjonering. I mange tilfeller er det imidlertid nødvendig med permanent, altså livslang, stomi.

Når legges en stomi?

Hovedformålet med en stomi er å hjelpe pasienten til å absorbere eller skille ut hvis dette ikke lenger er mulig på naturlige måter.

Urostomi Det kunstige blæreutløpet hjelper pasienten med å tisse. Legen setter inn urostomien hvis blæren har måttet fjernes på grunn av en underliggende sykdom (som blærekreft) eller hvis det er en funksjonssvikt i urinveiene.

Urostomi

Du kan lese om når et kunstig blæreuttak er nødvendig og hvordan det lages og ivaretas i artikkelen Urostomi.

Enterostomi

En enterostomi, altså et kunstig tarmutløp, monteres dersom pasienten ikke lenger klarer å tømme tarmen naturlig, spesielt hvis endetarmen er kirurgisk fjernet, for eksempel som følge av en inflammatorisk tarmsykdom eller kreft.

Kunstig anus

Du kan lese om når kunstig anus er nødvendig og hvordan tarmtømming fungerer i artikkelen Kunstig anus.

Hva gjøres når en stomi dannes?

Gasterostomi

Perkutan endoskopisk gastrostomi brukes normalt til middels og langvarig kunstig fôring av en pasient via stomi. Prosedyren styres og styres via et endoskop. Først settes endoskopet inn i magesekken via spiserøret. Enheten brukes til å blåse opp magen og et sted på forsiden av magen velges. Pasienten blir punktert der og en ernæringssonde settes inn. Denne festes på innsiden og utsiden av magen.

Enterostomi

Kirurgen får tilgang til bukhulen enten gjennom et buksnitt (laparotomi) eller via en sonde. Den videre kirurgiske prosedyren avhenger av om pasienten skal behandles med terminal stomi eller dobbeltløpsstomi:

Urostomi

Hva er risikoen for stomi?

Opprettelsen av en stomi er ikke en komplisert prosedyre og utføres ofte. Likevel er det noen risiko forbundet med stomipleie, til tross for nøye overholdelse av gjeldende standarder. Risikoen for komplikasjoner øker generelt med tiden stomien bæres.

Risikoer ved gastrostomi

Følgende problemer kan oppstå med en gastrostomi:

  • Blokkering av gastrostomirøret
  • Interne eller ytre trykkskader som fører til vevsdød
  • Akkumulering av luft i bukhulen eller bukveggen
  • Overdreven ny vevsdannelse, som kanskje må fjernes med laserterapi eller kirurgisk

Risiko for urostoma

Komplikasjonene som oppstår ved en urostomi finner du i artikkelen Urostomi.

Risiko for enterostoma

Komplikasjonene som oppstår ved et kunstig tarmutløp finner du i artikkelen Kunstig tarmuttak.

Hva må jeg vurdere med stomi?

Du kan fortsette å delta i sportsaktiviteter med stomien så lenge grunntilstanden din tillater det. Vi anbefaler å bruke en tilpasset stomibandasje til dette formålet, som skaper mottrykk når bukhulen er under press. Vannbeskyttelsesbelter er også tilgjengelige for vannsport.

Selvhjelpsgrupper

Å dele erfaringer med andre personer med stomi hjelper mange pasienter til å venne seg til å leve med kunstig tarm eller blæreutløp. Det finnes en rekke selvhjelpsgrupper for pasienter med stomi, for eksempel fra spesialistforeningen Stoma Kontinenz und Würde eV eller Deutsche Solidargemeinschaft von Stomaträgern und von Menschen mit Darmkrebs sowie deren Angehörigen.

På veien med stomi