Strålevern: Et problem selv over skyene

Flying har blitt helt naturlig i våre dager. Imidlertid utsetter alle som flyr mye for økt stråling. Hvorfor? Høyenergistråling fra verdensrommet treffer stadig jorden. Atmosfæren beskytter mye av strålingen, men i store høyder, for eksempel i et fly, øker strålingsnivået. Høy stråling er betegnelsen som brukes for å beskrive den ioniserende strålingen som oppstår i atmosfæren. Den stammer fra en høyenergi partikkelstråling fra verdensrommet - kosmisk stråling. Den gjennomsnittlige årlige eksponeringen for naturlig stråling på grunn av kosmisk stråling (rom, sol) ved havnivå er 0.3 mSv (= millisievert). Enheten er effektiv dose er 1 Sv (sievert), som i dag erstatter den tidligere brukte enhets rem (1Sv = 100 rem).

Stråleeksponering avhengig av flyhøyde

Jo høyere et fly klatrer, jo mer utsettes det for stråling fra verdensrommet. For eksempel resulterer en flytur fra Frankfurt til New York i strålingseksponering på 42 mikrosievert (µSv). 24 timer i en høyde på opptil 10,000 meter på en flytur til Auckland resulterer i en dose på 78 µSv for passasjeren. Blant annet avhenger strålingseksponering av flyhøyde, flyvarighet og geografiske forhold (stråling øker mot polene).

Nettsted for beregning av strålingseksponering

Instituttet for Strålevern ved GSF forskningssenter for miljø og Helse i Neuherberg nær München tilbyr nå et nettsted som kan brukes til å beregne forventet stråling dose for hver flytur. Beregningen er basert på EPCARD-programmet (European Program Package for the Calculation of Aviation Route Doses) utviklet med støtte fra EU. De beregnede strålingsdosene bør få de hyppigste flygebladene til å puste lettet: Det vil ta jetting over Atlanterhavet 400 ganger i året for å nå den internasjonale kommisjonen for radiologisk beskyttelses (ICRP) anbefalte grense på 20 mSv for yrkeseksponerte personer.