Kort overblikk
- Beskrivelse:Forstørrelse av skjoldbruskkjertelen, som kan eller ikke er synlig eller følbar (i daglig tale: struma).
- Årsaker: Jodmangel, tyreoiditt – noe autoimmun (f.eks. Graves sykdom, Hashimotos tyreoiditt), godartede og ondartede svulster i skjoldbruskkjertelen, angrep av skjoldbruskkjertelen av andre ondartede svulster, skjoldbruskkjertelautonomi, visse stoffer i mat og legemidler, etc.
- Symptomer: noen ganger ingen, noen ganger synlig/følbar forstørrelse av skjoldbruskkjertelen, følelse av klumpetehet, tetthet eller trykk i halsen, halsklarning eller problemer med å svelge.
- Diagnostikk: palpasjon, ultralyd, måling av hormonnivå i blodet, vevsprøvetaking ved behov
- Behandling: medisiner, kirurgi eller nukleærmedisin (radiojodbehandling)
- Forebygging: målrettet jodinntak i visse livssituasjoner (graviditet, vekstfaser, amming), generelt jodrikt kosthold
Struma: Beskrivelse
Skjoldbruskkjertelen (med.: Thyroidea) er en viktig hormonkjertel i kroppen, som ligger rett under strupehodet. Den produserer de to hormonene T3 (trijodtyronin) og T4 (tyroksin), som er viktige for hele stoffskiftet og sirkulasjonen. Det produserer også hormonet kalsitonin, som er involvert i reguleringen av kalsiumbalansen.
Størrelsesklassifisering av struma
Skalaer kan brukes til å klassifisere forstørrelse av skjoldbruskkjertelen i henhold til omfanget. Verdens helseorganisasjon (WHO) bruker følgende skala for strumastørrelse:
- Grad 0: struma påviselig kun på ultralyd
- Karakter 1: følbar forstørrelse
- Grad 1a: følbar forstørrelse, men ikke synlig selv når hodet vippes bakover
- Grad 1b: følbar og synlig forstørrelse når hodet vippes bakover
- Grad 2: følbar og synlig forstørrelse selv med normal hodestilling
- Grad 3: veldig stor struma med lokale komplikasjoner (f.eks. pustehindring)
Struma: Årsaker og mulige sykdommer
Struma på grunn av jodmangel
Skjoldbruskkjertelen trenger jod for å produsere hormonene T3 og T4. Sporstoffet må inntas regelmessig sammen med mat. Men i såkalte jodmangelområder, som inkluderer Tyskland, inneholder jorda og vannet knapt jod. Mat som produseres her har derfor lite sporstoff. Alle som ikke kompenserer for dette i kostholdet, for eksempel ved å bruke iodisert bordsalt, kan utvikle jodmangelstruma:
Struma på grunn av betennelse i skjoldbruskkjertelen
Betennelse i skjoldbruskkjertelen (tyreoiditt) kan også føre til struma. I dette tilfellet formerer eller forstørrer cellene i hormonkjertelen seg ikke, men vevet svulmer opp på grunn av betennelse. Årsaker inkluderer infeksjoner med bakterier eller virus, skader på skjoldbruskkjertelen eller strålebehandling i nakkeregionen.
Imidlertid kan tyreoiditt utvikles som et resultat av visse medisiner eller etter fødsel. I slike tilfeller anses feilreaksjoner i immunsystemet (autoimmune reaksjoner) å utløse de inflammatoriske prosessene. Autoimmun tyreoiditt forekommer også ved kroniske former for tyreoiditt – Hashimotos tyreoiditt og Graves sykdom:
Ved Graves sykdom dannes det antistoffer som dokker seg på visse reseptorer i skjoldbruskkjertelen som faktisk er ansvarlige for å gjenkjenne TSH. Disse feilstyrte antistoffene har samme effekt som TSH og stimulerer dermed skjoldbruskkjertelen til å produsere for mye T3 og T4 og vokse mer - det dannes en struma.
Struma på grunn av svulster
Godartede og ondartede svulster i skjoldbruskkjertelen kan forårsake struma gjennom ukontrollert spredning av degenererte celler. I tillegg kan metastaser fra andre primære svulster sette seg fast i skjoldbruskkjertelen, noe som fører til utvidelse. I noen tilfeller er årsaken til en struma også en svulst i hypofysen som gir økt produksjon av TSH og dermed indirekte gir struma.
Struma på grunn av narkotika og andre stoffer
Visse stoffer i matvarer (som tiocyanat) kan også betraktes som utløsere av struma.
Andre årsaker
Noen ganger er struma et resultat av såkalt skjoldbruskkjertelautonomi. I dette tilfellet produserer skjoldbruskkjertelen hormoner ukontrollert.
Sjelden er perifer hormonresistens årsaken til struma. I dette tilfellet kan ikke skjoldbruskkjertelhormonene T3 og T4 utøve sin effekt i målcellene i kroppsvevet. Deretter produseres mer TSH via en kontrollkrets, fordi kroppen prøver å rette opp problemet med økt produksjon av skjoldbruskkjertelhormoner. De økte TSH-nivåene forårsaker en struma.
Andre årsaker til struma inkluderer endrede skjoldbruskkjertelenzymer, cyster i skjoldbruskkjertelen, blødning etter skade på skjoldbruskkjertelen og hormonelle endringer under graviditet, pubertet eller overgangsalder.
Manifestasjoner av struma
En struma kan klassifiseres ikke bare etter størrelsen, men også etter andre kriterier:
- av natur: En struma diffusa er en jevnt forstørret skjoldbruskkjertel hvis vev virker homogent. I kontrast, i en struma nodosa, har skjoldbruskkjertelen én (struma uninodosa) eller flere (struma multinodosa) knuter. Slike knuter kan potensielt produsere skjoldbruskhormoner og til og med gjøre det uavhengig av regulering via TSH (autonome knuter). De blir da referert til som varme eller varme knuter. Kalde knuter, derimot, produserer ikke hormoner.
Hvis det oppstår ondartede forandringer i en forstørret skjoldbruskkjertel, omtales dette også som en ondartet struma. Bland struma er derimot lite iøynefallende med tanke på vevsstruktur og hormonproduksjon (verken ondartet eller inflammatorisk, normal skjoldbruskkjertelfunksjon).
Struma: Symptomer
En liten struma blir ofte ikke lagt merke til i det hele tatt av den berørte personen; den verken gjør vondt eller begrenser pasienten, den er heller ikke synlig eller følbar. Men hvis struma vokser, kan det gi lokalt ubehag, for eksempel en følelse av trykk eller tetthet i svelgområdet eller rensing av halsen. Hvis den forstørrede skjoldbruskkjertelen trykker på spiserøret, kan det oppstå svelgeproblemer. Hvis det komprimerer luftrøret, kan dette gi pustevansker. Pust så vel som det kardiovaskulære systemet kan påvirkes dersom struma vokser bak brystbeinet (retrosternal struma).
Struma: Når trenger du å oppsøke lege?
Struma: diagnose og terapi
Først vil legen utføre ulike undersøkelser for å finne ut om det virkelig er en struma og hva som har forårsaket det. Han vil deretter sette i gang passende terapi.
Diagnose
En forstørret struma kan ofte sees med det blotte øye; en litt forstørret skjoldbruskkjertel kan noen ganger merkes på nakken. Imidlertid er en ultralydundersøkelse (sonografi) av skjoldbruskkjertelen mye mer presis - dette er grunnen til at det er den foretrukne metoden for diagnostisering av struma. Ultralyd kan brukes til å bestemme den nøyaktige størrelsen på skjoldbruskkjertelen. I tillegg kan legen ofte allerede gjenkjenne om det er en struma nodosa eller struma diffusa.
Utover denne grunnleggende diagnosen er det andre undersøkelsesmetoder for å bestemme struma ytterligere:
- Måling av fritt T3 og T4 eller kalsitonin i blodet.
- Scintigrafi av skjoldbruskkjertelen: Denne nukleærmedisinske undersøkelsen gjør det mulig å skille kalde knuter fra varme/varme knuter ved struma nodosa. Dette er viktig fordi kalde knuter også kan være kreft i skjoldbruskkjertelen.
- Vevsprøvetaking med hul nål (finnålsbiopsi): Det utføres vanligvis når det er mistanke om en ondartet vevsforandring i skjoldbruskkjertelen. Et lite stykke vev fjernes fra det mistenkte området og undersøkes mikroskopisk. På denne måten kan endrede celler oppdages.
- Røntgen thorax (røntgen thorax): Dette gjør at den nøyaktige plasseringen av en struma kan bestemmes mer detaljert.
Når årsaken og hormonstatusen til den forstørrede skjoldbruskkjertelen er kjent, starter legen passende behandling.
Terapi
Medikamentell terapi
For det første, i tilfelle av euthyreoidea struma, gis jodid i tablettform for å gjenopprette tilstrekkelig jod til skjoldbruskkjertelen. På denne måten kan volumet ofte reduseres med 30 til 40 prosent. Hvis jodbehandling alene ikke gir tilfredsstillende resultater etter seks til tolv måneder, startes ytterligere administrering av L-tyroksin (en form for T4). Dette senker hovedsakelig TSH-nivået og bidrar til reduksjon av struma.
Ved hypertyreoidea struma (med økt T3- og T4-produksjon) eller autonome knuter er jodsubstitusjon uaktuelt fordi det ellers kan oppstå en hypertyreoideakrise. Dette er en akutt, livstruende metabolsk avsporing forårsaket av plutselig frigjøring av skjoldbruskhormoner. Spesielt hos eldre pasienter må nivået av hormonproduksjon i en struma bestemmes nøyaktig, da autonome knuter ofte er tilstede.
Operasjon
Hvis en ondartet svulst er årsaken til struma, må hele skjoldbruskkjertelen fjernes. De som rammes må da ta de livsviktige hormonene T3 og T4 resten av livet.
Radiojodterapi
Nukleærmedisinsk radiojodbehandling er et alternativ hvis det for eksempel er økt risiko for operasjon eller struma fortsetter å komme tilbake etter medikamentell behandling. I denne behandlingsmetoden får pasienten en radioaktiv jodisotop, som samler seg i skjoldbruskkjertelen. Der skader den delvis vevet, og reduserer volumet av skjoldbruskkjertelen med opptil 50 prosent.
Andre former for struma behandles etter årsak:
Hashimotos tyreoiditt kan behandles, men foreløpig ikke helbredes. Når en relevant andel av vevet i den endokrine kjertelen er ødelagt, får pasienten de manglende skjoldbruskkjertelhormonene som medisin.
Ondartede svulster i skjoldbruskkjertelen krever fullstendig fjerning (reseksjon); radiojodbehandling kan også brukes for godartede svulster.
Ved perifer hormonresistens kan det være nødvendig å behandle høye doser L-tyroksin.
Struma: Hva du kan gjøre selv
Alle kan bidra til at en mulig struma oppdages på et tidlig stadium eller ikke utvikler seg i utgangspunktet:
Ta regelmessige kontroller: Spesielt eldre bør ha regelmessige undersøkelser hos lege for å oppdage utbruddet av struma så tidlig som mulig. Alle som plutselig får problemer med å svelge eller en klumpete følelse i halsen bør også oppsøke fastlege.
Vær oppmerksom på kosthold: For forebygging og behandling av jodmangelstruma anbefales et jodrikt kosthold. Imidlertid inneholder de fleste vegetabilske matvarer samt kjøtt og meieriprodukter fra områder med jodmangel (som Tyskland) knapt jod. Derfor er matvarer ofte beriket med jod. Eksperter anbefaler også bruk av iodisert salt (jodisert bordsalt).
Sjømat har forresten et relativt høyt jodinnhold. Å spise sei, sild eller makrell kan derfor bidra til å forebygge struma.
