Kort overblikk
- Behandling: medisinering eller operasjon med stråling ved behov, eventuelt supplert med psykologisk behandling
- Symptomer: Flash-lignende, svært korte og ekstremt alvorlige smerteanfall i ansiktet, ofte med til og med en lett berøring, prat, tygging osv. (episodisk form) eller vedvarende smerte (konstant form)
- Årsaker og risikofaktorer: Ofte en arterie som trykker på nerven (klassisk form), andre sykdommer (sekundær form), ukjent årsak (idiopatisk form)
- Prognose: Smerte kan kontrolleres med terapi, men kan ikke elimineres permanent.
Hva er trigeminusneuralgi?
Tilstanden er ikke veldig vanlig totalt sett, med anslag på rundt fire til 13 personer per 100,000 60 berørte. Trigeminusnevralgi kan oppstå i alle aldre, men det er mest vanlig hos personer over XNUMX år.
Leger skiller mellom klassisk, sekundær og idiopatisk trigeminusnevralgi.
Trigeminusnevralgi: Terapi
I utgangspunktet kan trigeminusnevralgi behandles enten med medisiner eller kirurgi.
Trigeminusnevralgi, uansett form, behandles først og fremst av leger med medisiner. Fokuset er på å eliminere symptomene.
Det faktum at årsakene til ansiktssmerter ikke er fullt ut forstått kompliserer trigeminusnevralgiterapi. Finnes riktig behandling, kan smerten lindres godt, men aldri helt eller for alltid "stoppes".
Medisiner for trigeminusnevralgi
Her brukes aktive ingredienser som karbamazepin og okskarbazepin. Ofte hjelper også det muskelavslappende midlet baklofen. Hvis mulig, foreskriver legen kun ett aktivt stoff alene for trigeminusnevralgi (monoterapi). Ved sterke smerter kan imidlertid to medikamenter være nyttige (kombinasjonsbehandling).
Leger behandler noen ganger akutte smerter som en innlagt pasient på sykehuset med virkestoffet fenytoin.
Kirurgi for trigeminusneuralgi
I prinsippet er det tre kirurgiske alternativer for trigeminusnevralgi:
Klassisk kirurgisk prosedyre (mikrovaskulær dekompresjon ifølge Jannetta).
Denne metoden brukes hos friske personer med lav kirurgisk risiko. Gjennom en åpning i bakhodet plasserer legen en Goretex- eller Teflon-svamp mellom nerven og karet. Dette for å hindre at trigeminusnerven kommer under press igjen.
Mulige bivirkninger eller risikoer ved operasjonen inkluderer blødning, skade på lillehjernen og tap av hørsel og nummenhet i ansiktet på den berørte siden.
Perkutan termokoagulasjon (ifølge Sweet)
Suksessraten umiddelbart etter operasjonen er høy: Omtrent 90 prosent av pasientene er i utgangspunktet smertefrie. Imidlertid varer denne suksessen bare permanent i omtrent én av to.
En mulig bivirkning er et noen ganger smertefullt tap av følelse på den berørte siden av ansiktet.
Radiokirurgisk prosedyre
Hvis denne prosedyren utføres uten tidligere andre operasjoner, er flere pasienter smertefrie etter inngrepet enn om en annen operasjon allerede har funnet sted på forhånd. Samlet sett inntrer effekten av terapien vanligvis først etter noen få uker, dvs. betydelig senere enn med de andre prosedyrene.
Alternative behandlingsmetoder og hjemmemedisiner
Noen mennesker er overbevist om at i tillegg til de klassiske medisinske behandlingsmetodene, hjelper alternative metoder som homeopati i behandlingen av trigeminusnevralgi. På samme måte finnes det forskjellige smertestillende urter eller hjemmemedisiner som en infrarød lyslampe for å behandle spesielt smerten som er typisk ved nevralgi.
Eksperter fra German Society for Neurology (DGN) fraråder også vitaminpreparater som inneholder for eksempel vitamin B1 eller vitamin E. Vitaminpreparater blir ofte annonsert for å lindre nevropatier, som inkluderer trigeminusnevralgi. Det er imidlertid ingen medisinske studier som støtter dette.
Trigeminusnevralgi: symptomer
Karakteristisk for trigeminusnevralgi er smerter i ansiktet altså
- starte plutselig og i et blunk (angrepslignende),
- varer i kort tid (brøkdeler av et sekund til to minutter).
Trigeminusnevralgismerter er en av de mest alvorlige smertene av alle. I noen tilfeller gjentar de opptil hundre ganger om dagen (spesielt i den klassiske formen av sykdommen). De alvorlige skuddsmertene utløser vanligvis en refleksiv rykning i ansiktsmusklene, og derfor omtaler leger også tilstanden som tic douloureux (fransk for "smertefull muskeltrekning").
- Berøring av ansiktets hud (med hånden eller med vinden)
- Speaking
- Pusser tenner
- Tygging og svelging
Av frykt for et smerteanfall spiser og drikker noen pasienter så lite som mulig. Som et resultat mister de ofte (en farlig mengde) vekt og utvikler væskemangel.
Noen ganger er alle tre grener av trigeminusnerven eller begge ansiktshalvdelene påvirket og det er ingen smertefrie faser mellom angrepene – med andre ord er det konstant trigeminusnevralgi (ifølge ICOP: type 2) med kontinuerlig smerte.
I tillegg opplever noen lider sensoriske forstyrrelser (f.eks. prikking, nummenhet) i området som forsynes av trigeminusnerven.
Trigeminusnevralgi: Årsaker
Avhengig av årsaken, klassifiserer International Headache Society (IHS) trigeminusnevralgi i tre former i henhold til International Headache Classification (ICHD-3):
Klassisk trigeminusnevralgi
I tillegg er det vanligvis mer enn bare kontakt mellom karet og nerven: ved klassisk trigeminusnevralgi forskyver den berørte arterien også nerven, og irriterer den ytterligere og forårsaker betennelse og dysfunksjon i ansiktsnerven.
Sekundær trigeminusnevralgi
- Sykdommer hvor de beskyttende kappene til nervefibrene (myelinskjedene) i nervesystemet ødelegges («demyeliniserende sykdommer»): f.eks. multippel sklerose (MS).
- Hjernesvulster, spesielt såkalte akustiske neuromer: disse er sjeldne, godartede svulster i hørsels- og vestibulære nerver. De trykker på trigeminusnerven eller en tilstøtende blodåre slik at begge presses mot hverandre. Dette kan i tillegg føre til trigeminusnervebetennelse og utløser smerten.
- Vaskulære misdannelser (angiom, aneurisme) i området av hjernestammen
Pasienter med sekundær trigeminusnevralgi er i gjennomsnitt yngre enn personer med den klassiske sykdomsformen.
Idiopatisk trigeminusnevralgi.
Ved idiopatisk trigeminusnevralgi, som forekommer mye sjeldnere, kan ingen annen sykdom eller vevsendring i involverte kar og nerver identifiseres som årsak til symptomene (idiopatisk = uten kjent årsak).
Trigeminusnevralgi: undersøkelser og diagnose
Ikke alle smerter i ansiktsområdet er trigeminusnevralgi. For eksempel utløser kjeveleddsproblemer, sykdommer i tenner eller klasehodepine også smerter i ansiktet.
Det første trinnet ved mistanke om trigeminusnevralgi er å ta pasientens sykehistorie: Legen spør pasienten i detalj om hans eller hennes plager. Mulige spørsmål er:
- Hvor har du egentlig vondt?
- Hvor lenge varer smertene?
- Hvordan føler du smerten, for eksempel som skarp, trykkende, som en bølge?
- Har du andre plager i tillegg til smertene, som føleforstyrrelser i andre deler av kroppen, synsforstyrrelser, kvalme eller oppkast?
Legen utfører deretter en fysisk undersøkelse. Han vil for eksempel sjekke om følelsen (følsomheten) i ansiktsområdet er normal.
Ytterligere undersøkelser avklarer så hvorvidt en utløsende sykdom ligger til grunn for trigeminusnevralgien. Avhengig av symptomene utfører legen en eller flere av følgende undersøkelser:
Ekstraksjon og analyse av cerebrospinalvæsken: Ved hjelp av en tynn, fin hul nål tar legen en prøve av cerebrospinalvæsken (CSF) fra spinalkanalen (CSF-punktur). I laboratoriet undersøker spesialister om pasienten har multippel sklerose.
Datatomografi (CT): Med dette undersøker leger først og fremst hodeskallens beinstruktur. Eventuelle patologiske endringer er en mulig årsak til smerteanfallene.
Elektrofysiologiske undersøkelser: Disse inkluderer for eksempel trigeminus SEP (kontroll av funksjonen til sensitive nervebaner, for eksempel berørings- og trykkfølelse), kontroll av for eksempel øyelokkslukkerefleks og tyggrefleks.
Andre undersøkelser: Ytterligere undersøkelser kan være nødvendig, for eksempel hos tannlege, kjeveortoped eller ØNH-spesialist.
Trigeminusnevralgi: forløp og prognose
Hos omtrent en tredjedel av de berørte gjenstår det til og med med et enkelt anfall av trigeminusnevralgi. Hos de fleste forekommer angrepene først nå og da, men akkumuleres over tid. Dersom anfallene øker eller forekommer hyppig etter hverandre, er det å forvente at disse syke vil være syke i tilsvarende lengre periode og ikke kunne arbeide denne tiden.
Med riktig behandlingsplan kan smerten ved trigeminusnevralgi reduseres eller forvises, i det minste for en stund. Imidlertid kan sykdommen ikke kureres fullstendig for øyeblikket. Det er heller ikke kjent ennå om og hvordan trigeminusnevralgi kan forebygges.
