Moderne psykologi bruker forskjellige tester for å vurdere konsentrasjon opptreden. En av de mest brukte testene, selv i dag, er d2-testen. Det er en oppmerksomhet stresset test utviklet av den tyske psykologiprofessoren Rolf Brickenkamp i 1962. Deltakerne er individer, men også hele grupper av fag.
Hva er d2-testen?
Moderne psykologi bruker forskjellige tester for å vurdere konsentrasjon opptreden. En av de mest brukte testene, selv i dag, er d2-testen. D2-testen ble designet av Technical Inspection Agency (TÜV) for folk som ønsket å søke jobb som profesjonell sjåfør. Den passer for personer fra 9 til 60 år og vurderer evnen til å konsentrere seg om en bestemt jobb i en viss periode mens du utfører så feilfri som mulig (høy arbeidsnøyaktighet). D2-testen oppfyller kriteriene for gyldighet, pålitelighet og objektivitet kreves for standard tester. Den er enkel å bruke. Testutførelse og evaluering krever bare lite tid. I tillegg har den høy effektivitet og medfører bare lave kostnader. For tiden er den reviderte versjonen d2-R og PC-versjonen (d2-C) tilgjengelig. Resultatene av testen representerer den typiske, men ikke maksimale, oppmerksomme ytelsen til den respektive deltakeren.
Funksjon, effekt og mål
D2-testen er oftest brukt i barne- og ungdomspsykiatri (pedagogisk rådgivning og skoleveiledning). Andre bruksområder inkluderer trafikkpsykologi, klinisk psykologi og nevropsykologi. I karriererådgivning og yrkesholdningstester brukes den til å avgjøre om søkere passer for den utlyste stillingen. De pålitelighet av d2 er for tiden estimert til 95 til 98 prosent i alle de tre testede områdene med hastighet, nøyaktighet og konsistens. Oppmerksomhetstesten tar omtrent 8 minutter å fullføre. Selve testen tar omtrent 4 minutter og 40 sekunder. Etter at d2 har blitt administrert, utføres en standardisert evaluering ved hjelp av et sett med maler (tid: ca. 5 minutter) og testresultatet tolkes. D2 består av 14 linjer med 47 (nå 57) p- og d-tegn. De to bokstavene er tildelt 1 til 4 slag hver, ordnet over, under og over og under. Motivet har 20 sekunder for hver rad. Hun skal krysse av så mange d-er som mulig med to slag (derav navnet på testen). D-er med ett, tre og fire slag kan ikke strykes over. Alle p-er må ikke krysses av i det hele tatt. Målet er å gjøre så få feil som mulig, selv om tegn utelates også betraktes som feil. De administrasjon av d2 er som følger: Testlederen forklarer testtakerne nøyaktig hva som skal gjøres. Så foregår en mock gjennomkjøring. Etter starten av selve testen får han testtakerne til å jobbe på neste linje etter hvert 20. sekund. I evalueringen legges alle forvirrings- og utelatelsesfeil sammen, delt på totalt antall tegn behandlet og deretter multiplisert med 100 (feilrate). Utelatelsesfeil er tegn som må slettes, men ikke ble slettet av testpersonen. I tilfelle forvirringsfeil blir feil tegn slettet. Feil ved utelatelse forekommer oftere i d2-testen enn forvirringsfeil. Beregningen av feilraten i henhold til den konvensjonelle metoden erstattes i dag med den såkalte konsentrasjon effektverdi, siden denne indikatoren anses å være mer motstandsdyktig mot forfalskning enn den totale effekten minus antall feil. For å bestemme det blir forvirringsfeilene trukket fra antall tegn som er overstreket riktig. For å finne ut hvordan konsentrasjonsevnen synker i løpet av d2-testen, opprettes en arbeidskurve. For å gjøre dette, kobler testadministratoren de siste tegnene som er arbeidet med i hvert tilfelle. En annen måte å finne ut hvordan oppmerksomhetskurven utvikler seg er å dele testen i to halvdeler og beregne en egen feilrate for hver. Mulige testresultater er: høyt konsentrert (stor forsiktighet, høy arbeidsfrekvens), pedantisk (stor forsiktighet, lav arbeidsfrekvens), forstyrret konsentrasjon (lav pleie, lav arbeidsfrekvens) og hoppsyndrom. Den er preget av mange mangelfeil og må tolkes på en differensiert måte. D2-konsentrasjonstesten gjelder ikke for personer med hjerne-organiske forstyrrelser og atferdsforstyrrede barn, da det ikke tillater noen presise uttalelser om den faktiske ytelsen til disse testpersonene. Noen testadministratorer utfører det imidlertid på sistnevnte og tolker deretter de etablerte testresultatene tilsvarende med forsiktighet.
Risiko, farer og spesielle funksjoner
D2-testen i den reviderte 2010-versjonen (d2-R) inneholder den opprinnelige varetypen, men det er blitt normert til å inkludere flere tegn. I tillegg er instruksjonene mer detaljerte, og resultatene blir enklere. Til tross for standardisering og høy informativ verdi, anbefaler eksperter at d2 ikke brukes som den eneste testen for å vurdere konsentrasjonsytelsen, siden svekkende faktorer gjentatte ganger oppstår under testprosedyren. For eksempel er testresultatet negativt påvirket av motivasjonsunderskudd og emosjonelle og situasjonsmessige problemer. Et annet problem er skip-syndromet: Svært mange tegn behandles, og feilraten er ekstremt høy. Også tidligere udiagnostiserte akutte synsforstyrrelser, en motorisk begrensning av skrivehånden og atferdsforstyrrelser kan forfalske testresultatet. I tillegg oppstår negative falske resultater gjentatte ganger når d2-testen administreres. Når det gjelder testtakere som har jobbet gjennom alle karakterene, men som har oppnådd et ekstremt høyt antall blandingsfeil, er det rimelig å mistenke at de bevisst prøver å score dårligere på d2-testen enn de faktisk er. For eldre testtakere er det ingen avvikende kriterier i d2-testen.
