Normalverdier og referanseområde

Hva betyr normale verdier og referanseområde

For å oppdage sykdommer eller overvåke fremgangen kan legen få målt verdier i blodet eller andre kroppsvæsker eller i vevsprøver i laboratoriet. Som en veiledning for hvilke verdier som kan være iøynefallende, gir laboratoriet normale verdier eller referanseområder. Ordene "normale verdier", "standardverdier" og "referanseområde" betyr i utgangspunktet det samme. Måler man en viss laboratorieverdi hos friske mennesker, er denne verdien sjelden helt lik hos andre friske mennesker og også hos samme person til forskjellige tider. Alle verdier er gjenstand for naturlige svingninger og kan betraktes som "normale". De ligger innenfor et visst område, dette kalles referanse, normalt eller normalt område. Dette området bestemmes for en bestemt laboratorieverdi ved å måle verdien i et svært stort antall friske mennesker. Området der 95 prosent av verdiene da ligger, er referanseområdet. Det betyr at 5 prosent av friske har en høyere eller lavere målt verdi. Derfor bør man heller snakke om referanseverdier enn normale eller standardverdier.

Hvis en laboratorieverdi overskrider eller faller under grensene for referanseområdet, bør målingen gjentas (flere ganger) for å unngå feiltolkning. Hvis avviket bekreftes, er det vanligvis å anbefale nøye overvåking av verdien.

Laboratorieverdier alene tillater ikke en diagnose

Som nevnt ovenfor kan personer med laboratorieverdi utenfor normalområdet likevel være friske. Motsatt kan en person med en verdi innenfor normalområdet godt være syk. En laboratorieverdibestemmelse alene er derfor ikke tilstrekkelig for å fastslå om noen er frisk eller syk. Det er også nødvendig å spørre pasienten om hans eller hennes sykehistorie (anamnese), å utføre en fysisk undersøkelse og noen ganger å bruke andre undersøkelsesmetoder. Bare alle funn sammen tillater en diagnose.

Gamle enheter og SI-enheter

I århundrer ble det brukt svært forskjellige standardsystemer i medisinen, basert på forskjellige målesystemer. Dette forårsaket ofte forvirring på grunn av forskjellige enheter. Av denne grunn ble det enighet om et internasjonalt gyldig system, Système International d'Unité (forkortet SI), i 1971. SI-enhetene inkluderer nå kun parameterne meter (m), kilogram (kg), sekund (s) og mengde stoff (mol).

I Tyskland har SI-systemet så langt vært brukt hovedsakelig i vitenskapelige artikler. I sykehushverdagen eller i praksis er det fortsatt mange fagfolk som bruker de gamle enhetene. For eksempel rapporterer laboratorier ofte hemoglobinverdien i den «gamle» enheten g/dl, ikke i SI-enheten mmol/l.

Eksempler på enheter