Hvordan triamcinolone virker
Triamcinolon er et syntetisk glukokortikoid som først og fremst har en betennelsesdempende effekt. Det trenger inn i kroppens celler, binder seg internt til spesifikke glukokortikoidreseptorer og hemmer deretter frigjøringen av pro-inflammatoriske stoffer som cytokiner og prostaglandin.
I tillegg hemmer glukokortikoider som triamcinolon modningen/aktiveringen av visse immunceller (T- og B-celler) og migreringen av hvite blodceller (leukocytter) til et betennelsessted. Leukocytter (som inkluderer B- og T-celler) spiller en viktig rolle ved betennelse og autoimmun sykdom.
Av denne grunn har triamcinolon en anti-allergisk effekt og i høyere doser også en immundempende effekt (= undertrykker immunsystemet).
Absorpsjon, nedbrytning og utskillelse
Hvis triamcinolon gis oralt, dvs. tas gjennom munnen (f.eks. som tablett), absorberes det fullstendig i blodet i tarmen. De høyeste blodnivåene nås innen fire timer.
Glukokortikoiden kan også brukes som en injeksjon eller eksternt preparat (som en salve, spray, etc.).
Når brukes triamcinolon?
Triamcinolone foreskrives oralt (for eksempel som tablett) når stoffet skal ha sin effekt i hele kroppen (systemisk). Dette er for eksempel tilfellet ved følgende sykdommer:
- Allergisk rhinitt (rhinitt)
- hudsykdommer (dermatoser), eksem
- @ inflammatoriske sykdommer i muskel- og skjelettsystemet
Ved ulike sykdommer kan triamcinolon injiseres direkte inn i sykdomsfokuset, som revmatoid artritt, aktivert slitasjegikt, bursitt, periostitt, skulderarmsyndrom og ulike hudsykdommer (som lichen ruber verrucosus, lichen simplex chronicus, lichen sclerosus et lichen sclerosus). atrofikere).
Lokal påføring av den aktive ingrediensen (for eksempel som en salve) er indisert for atopisk dermatitt og allergisk eksem.
Hvordan triamcinolon brukes
Doseringen avhenger av sykdommens type og alvorlighetsgrad. Pasientens alder spiller også en rolle.
Som en injeksjon administreres vanligvis ti til 40 milligram triamcinolon hver tredje til fjerde uke.
En salve som inneholder ett milligram triamcinolon per gram påføres en eller to ganger daglig (i maksimalt fire uker).
Dosering og varighet av bruk i individuelle tilfeller bestemmes av den behandlende legen.
Hva er bivirkningene av triamcinolone?
Ved systemisk bruk (tabletter), kan triamcinolon blant annet forårsake følgende bivirkninger:
- Osteoporose
- rødlige strekkmerker i huden (striae rubrae)
- glaukom og grå stær (glaukom og grå stær)
- magesår
- diabetes mellitus
- økt retensjon av vann og natrium i kroppen, økt utskillelse av kalium
- mannlig hårtype hos kvinner som skjeggvekst (hirsutisme)
- økt risiko for infeksjoner
Hvis triamcinolon injiseres direkte i et ledd eller et sykdomsfokus, kan beinvev dø og lokale infeksjoner kan oppstå.
Hva bør vurderes når du bruker triamcinolon?
Kontraindikasjoner
Triamcinolon må ikke brukes i visse tilfeller. Derfor er langvarig systemisk bruk kontraindisert ved:
- magesår
- allerede eksisterende psykiatriske tilstander
- kronisk viral leverbetennelse (kronisk viral hepatitt)
- soppinfeksjoner som påvirker hele kroppen eller i det minste store deler av den (systemiske mykoser)
- lymfadenitt (betennelse i lymfeknuter) etter tuberkulosevaksinasjon
I noen tilfeller må en lege nøye veie fordelene og risikoene før du bruker triamcinolon, for eksempel hos pasienter som har en historie med tuberkulose.
Injeksjoner av triamcinolon er kontraindisert hvis det er en infeksjon i bruksområdet.
Aktuelle triamcinolonpreparater (som salver) bør ikke brukes i spesifikke hudprosesser (tuberkulose, syfilis), vannkopper, soppinfeksjoner, bakterielle hudinfeksjoner, hudbetennelse rundt munnen (perioral dermatitt), rosacea og vaksinasjonsreaksjoner.
Interaksjoner
For eksempel kan glukokortikoidbehandling øke effekten av hjerteglykosider og diuretika og redusere effekten av orale antikoagulantia.
I kombinasjon med ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (som acetylsalisylsyre, diklofenak) øker risikoen for magesår og blødninger i fordøyelseskanalen.
Legemidler som øker mengden av xenobiotiske nedbrytende leverenzymer (enzymindusere) akselererer metabolismen av triamcinolon og reduserer dermed effekten av behandlingen. Slike enzyminduktorer inkluderer fenytoin (mot epilepsi), rifampicin (antibiotikum mot tuberkulose) og barbiturater (for eksempel mot epilepsi og som anestesimiddel).
Orale prevensjonsmidler (pillen) kan øke effekten av glukokortikoider som triamcinolon.
Andre interaksjoner er mulige. Pasienter bør derfor informere legen om alle preparater (inkludert reseptfrie) de bruker.
Aldersbegrensning
Graviditet og amming
Under graviditet og amming skal triamcinolon kun brukes hvis det er absolutt nødvendig av medisinske årsaker (streng indikasjon). Dette gjelder spesielt ved systemisk bruk, for eksempel som nettbrett.
Lokal behandling med triamcinolon, for eksempel i form av en salve eller tinktur, kan derimot utføres i alle faser av svangerskapet.
Mer detaljert informasjon om overføring av triamcinolon til morsmelk er ikke tilgjengelig. Tilsvarende er det ingen rapporter om symptomer hos spedbarnet som ammes. Følgende gjelder: Triamcinolon kan brukes lokalt under amming dersom brystområdet unngås.
Valgfrie glukokortikoider for systemisk terapi under graviditet og amming er imidlertid prednisolon og prednison. Hvis mulig, bør disse midlene foretrekkes fremfor triamcinolon.
Hvordan få medisiner med triamcinolon
Virkestoffet er reseptbelagt i Tyskland, Østerrike og Sveits, altså kun mot fremvisning av legeresept på apoteket.
