Kort overblikk
- Årsaker til synsforstyrrelser: f.eks. nærsynthet, langsynthet, migrene, øyesykdommer (som aldersrelatert makuladegenerasjon), optikusnevritt, svulster, stress
- Hvordan viser synshemminger seg? Avhengig av årsaken kan de inkludere flimring, blinking, begrenset synsfelt, "myg", "sotregn" eller (midlertidig) blindhet
- Behandling av synshemming: avhengig av årsak, f.eks. ved hjelp av synskorreksjon (briller, kontaktlinser), medisiner, kirurgi ved behov
Synsforstyrrelser: Årsaker og mulige sykdommer
Det er mange forskjellige årsaker til synshemming. Forholdsvis ufarlige årsaker inkluderer
- Migrene med aura (f.eks. lysglimt eller flimring foran øynene, talevansker, ubehag)
- Akutt hypoglykemi (f.eks. flimring, "blir svart foran øynene")
- Tretthet (f.eks. å se doble bilder)
- tørre øyne/overbelastning/stress (f.eks. rykninger i øyelokket)
- Synshemming (tåket syn på nært eller langt unna)
Det er imidlertid også mer alvorlige årsaker til synsproblemer. Disse inkluderer for eksempel:
- Øyesykdommer: Øyesykdommer (oftalmologiske årsaker) som glaukom, grå stær eller netthinneløsning er ofte skyld i synsforstyrrelser.
- Vaskulære årsaker: Disse inkluderer for eksempel mangel på blodstrøm i hjernen (som ved migrene eller en TIA - en vanlig forløper til hjerneslag), vaskulære okklusjoner i netthinnen og vaskulære spasmer ved svangerskapstoksemi (preeklampsi).
- Plassopptakende prosesser i hodet: Disse kan også være ledsaget av synsforstyrrelser, som øye- og hjernesvulster, hjerneblødning, abscesser, vaskulære misdannelser (angiomer) og vaskulære buler (aneurismer).
- Stress: Synsforstyrrelser forårsaket av stress er også mulig, for eksempel når langvarig fysisk og/eller psykisk stress øker konsentrasjonen av stresshormoner og skader blodårene i øyet.
- Ytre vold: Synsnerveskader forårsaket av ytre vold som en ulykke (traumatiske optikopatier) er også mulige årsaker til synshemming.
- Terapeutiske konsekvenser: Synsforstyrrelser kan også være permanent restskade (resttilstander) fra strålebehandling eller kjemoterapi samt meningitt.
Viktige årsaker til synsforstyrrelser i detalj
De viktigste triggerne for synsforstyrrelser inkluderer
Kortsynthet (nærsynthet): Kortsynte mennesker oppfatter kun nære gjenstander skarpt, mens synet i det fjerne er uskarpt fordi øyeeplet er for langt. Innfallende lysstråler konvergerer derfor foran netthinnen. Alvorlig nærsynthet favoriserer også en bakre glasslegemeløsning (se nedenfor), som forårsaker ytterligere synsforstyrrelser.
Presbyopi (presbyopi): Presbyopi utvikler seg i høy alder når linsen i øyet blir mindre elastisk. Også her reduseres synsstyrken for nære objekter.
Skjeling: Hvis øyet avviker fra ønsket blikkretning, skyldes dette enten lammelse av øyemuskulaturen eller har ingen identifiserbar årsak. Den viktigste visuelle forstyrrelsen ved skjeling er å se dobbeltbilder (diplopi).
Aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD): Synshemming på grunn av AMD er utbredt. Metabolske produkter samler seg i øyet, og ødelegger gradvis midten av netthinnen. Ved såkalt «tørr AMD» forverres synet som et resultat, mens ved «våt AMD» har den berørte personen også forvrengt syn. Hvis de ikke behandles, vil de berørte bli blinde.
Ved mistanke om et anfall av glaukom (rask, ensidig forverring av synet til blindhet med hodepine eller øyesmerter), kontakt øyelege umiddelbart!
Glass-opacitet: Med alder og nærsynthet kan det utvikles glass-opasitet, som de som er rammet vanligvis oppfatter som «mouches volantes» («flygende knott») – dette er grå, flytende prikker og tråder. Uklarheten flyter sammen med øyebevegelser, men på lang sikt avtar den. "Mouches volantes" er irriterende, men vanligvis ufarlig. Imidlertid kan de også oppstå med inflammatoriske øyesykdommer.
Glassglassblødning: Blødning inn i glasslegemet kan for eksempel være et resultat av en bakre glasslegemeløsning eller diabetesrelatert øyesykdom (diabetisk retinopati). De forårsaker synsforstyrrelser som plutselig mørk uklarhet, som de berørte ofte beskriver som "svarte flak" eller "sotregn". Alvorlig blødning kan også føre til forverring av synet og til og med plutselig blindhet.
Oppsøk øyelege umiddelbart hvis du merker tegn på tetthet i glasslegemet!
Ved mistanke om netthinneløsning, kontakt øyelege umiddelbart!
Lederens øyesykdom: I dette tilfellet er synsforstyrrelsene forårsaket av stress – personer som er under stress på jobb og/eller hjemme over lang tid, er berørt. Typiske symptomer er endringer i fargesyn, dobbeltsyn, grå flekker i synsfeltet, sløret eller forvrengt syn, ofte tørre øyne, rykninger i øyelokket eller tvang til å blunke. Årsaken er antagelig økt konsentrasjon av stresshormonet kortisol i blodet, som kan skade blodårene i øyet – til og med netthinneløsning – men også en genetisk betinget følsomhet.
Graves sykdom: Denne autoimmune sykdommen er en vanlig form for hypertyreose. Hos mange pasienter fører det til en karakteristisk øyelidelse kjent som endokrin orbitopati. Symptomer inkluderer at øynene stikker ut av øyehulen, en følelse av fremmedlegeme i øyet, fotofobi, dobbeltsyn og synshemming, men tørrhet, rødhet eller hevelse i øyelokket kan også forekomme med Graves sykdom.
Betennelse i arteriene (temporal arteritt): Denne sykdommen forårsaker betennelse i arterieveggene i seksjoner, spesielt i tinningsarterien og cerebrale arterier. Den oppstår hovedsakelig etter fylte 50 år. Den kroniske betennelsen fører vanligvis til et initialt ensidig synstap. I løpet av uker blir ofte også det andre øyet sykt.
Hvis det er tegn på vaskulær okklusjon i netthinnen, ring legevakt eller gå til klinikk umiddelbart!
En TIA er ofte varselet om et slag. Ring legevakt umiddelbart!
Utvidelse av en cerebral arterie (cerebral aneurisme): Konstant eller vekslende dobbeltsyn uten abnormiteter i øyet er noen ganger forårsaket av en cerebral aneurisme, dvs. en utvidelse av cerebral arterien. Hvis den sprekker, er det fare for en livstruende hjerneblødning.
Ved mistanke om hjerneblødning, ring legevakt umiddelbart!
Hjernesvulst: Både godartede og ondartede hjernesvulster kan forårsake synsforstyrrelser avhengig av størrelse og plassering i hjernen. For eksempel kan tåkesyn, synsfeltdefekter, progressiv synsforverring og dobbeltsyn forekomme.
Patologisk muskelsvakhet (myasthenia gravis): Denne alvorlige formen for muskelsvakhet er en autoimmun sykdom. Vanlige startsymptomer er synsforstyrrelser i form av dobbeltsyn og hengende øvre øyelokk når øyet er åpent.
Bivirkninger av medisiner: Sjeldne bivirkninger av digitalis (hjertemedisin), sulfonamider (antibiotika) og diuretika (diuretika) er synsforstyrrelser i området for fargeoppfattelse (gult, rødt eller blått syn).
Hvis det oppstår kvalme, forvirring eller synsforstyrrelser etter behandling med digitalis, kontakt klinikk umiddelbart!
Synsforstyrrelser: Symptomer
Det finnes ulike typer synsforstyrrelser:
- Dobbeltsyn (diplopi) kan være forårsaket av alkohol, lidelser i visse kraniale nerver eller multippel sklerose.
- Blinkende/gardinsyn oppstår for eksempel ved løsnet netthinnen.
- Forstyrrende elementer (sotregn, «flygende mygg» = mouches volantes) kan for eksempel tyde på netthinneløsning eller glasslegemeløsning.
- Synsfeltdefekter (tunnelsyn) skyldes for eksempel glaukom eller svulster.
- Forstyrrelser i fargesyn er enten medfødt (som ved rød-grønn mangel) eller ervervet (for eksempel på grunn av et glaukomanfall eller forgiftning med digitalis).
Synsforstyrrelser: Diagnose
Ulike undersøkelser kan avdekke årsaken til synsforstyrrelser, inkludert spesielt:
- Oftalmologisk undersøkelse: Ved øyeproblemer som synsforstyrrelser er en undersøkelse hos øyelege rutine. Han eller hun sjekker blant annet synsytelsen og kan dermed for eksempel identifisere defekt syn som årsak til synsforstyrrelsene. Andre undersøkelser inkluderer spaltelampeundersøkelse, oftalmoskopi og intraokulær trykkmåling (se nedenfor).
- Oftalmoskopi (oftalmoskopi): Oftalmoskopi kan brukes til å undersøke baksiden av øyet. Dette er for eksempel viktig hvis legen mistenker en netthinnesykdom (som vaskulær okklusjon) eller en øyesvulst som årsak til synsforstyrrelsene.
- Intraokulær trykkmåling (tonometri): Dette utføres hovedsakelig hvis legen mistenker at glaukom (grønn stær) ligger bak synsforstyrrelsene.
- Nevrologiske undersøkelser: Dersom visse nevrologiske lidelser eller sykdommer (f.eks. multippel sklerose, optikusnevritt) er en mulig forklaring på synsforstyrrelsene, vil legen sjekke tilstanden og funksjonen til nervebanene.
- Ultralydundersøkelse (sonografi): Øyeultralyd er indisert for eksempel for å avklare netthinneløsning, øyesvulster eller endringer i synsnerven. Ved nedsatt syn på grunn av Graves sykdom, vil legen også utføre en ultralyd av skjoldbruskkjertelen.
- Magnetisk resonansavbildning (MRI) og computertomografi (CT): Disse komplekse bildebehandlingsprosedyrene brukes av leger for å behandle synsforstyrrelser forårsaket av svulster, hjerneaneurismer og hjerneblødninger (slag), for eksempel.
Synsforstyrrelser: Behandling
Hvis den underliggende årsaken er vellykket behandlet, forsvinner synsforstyrrelsene vanligvis. Noen eksempler:
Glaukompasienter med økt intraokulært trykk får også medisiner for å forhindre eller forsinke ytterligere skade på synsnerven og dermed en forverring av synshemmingen. Kirurgisk inngrep er noen ganger også nødvendig. Kirurgi utføres vanligvis også for grå stær.
Synsproblemer: Tips – hva du kan gjøre selv
Noen sykdommer og skader som forårsaker synsproblemer kan ikke forebygges. Likevel kan du gjøre mye for helsen til øynene dine:
- Hvis erfaring har vist at visse matvarer (f.eks. alkohol, kaffe, sjokolade, ost) kan utløse et migreneanfall, bør du unngå disse produktene.
- Unngå røyking fordi det blant annet svekker blodtilførselen til synsnerven.
- Pass på at du får nok fysisk trening, da dette forbedrer blodsirkulasjonen – noe som også gagner øynene.
- Bruk solbriller med tilstrekkelig UV-beskyttelse, da UV-stråler forårsaker permanent skade på netthinnen og øyelinsen.
- Ikke utsett øynene for trekk. Det trekker fuktighet fra øynene og kan irritere dem.
- Gjør hyppige øvelser som å sirkle rundt øynene eller se frem og tilbake. Dette slapper av øyemusklene.
- Plasser hendene over øynene fra tid til annen (f.eks. på kontoret) – mørket slapper av.
- Masser området rundt øynene ved å trykke på dem med to fingre. Dette stimulerer blodsirkulasjonen og tårestrømmen.
Du kan forhindre visuelle problemer forårsaket av hyppig datamaskinarbeid med følgende tips:
- Plasser skjermen (helst en flatskjerm) i rett vinkel på vindusflaten og takbelysningen slik at avstanden mellom øynene og skjermen er 50 til 80 centimeter.
- Sørg for indirekte belysning for å unngå refleksjoner eller gjenskinn på skjermen.
- Se regelmessig opp fra skjermen og i det fjerne. Dette trener øynene dine til å bytte fra nærsyn til fjernsyn og omvendt.
- Ta jevnlige pauser fra PC-arbeidet.
Synsforstyrrelser: Når trenger du å oppsøke lege?
Du bør definitivt oppsøke lege i følgende tilfeller:
- ny opptreden av synsforstyrrelser
- plutselige synsforstyrrelser som akutt forverring av synet, plutselig synstap eller plutselig dobbeltsyn
- Synsforstyrrelser i form av lysglimt eller fargede ringer rundt lyskilder eller i form av "sotregn"
- Synsforstyrrelser som ikke kan forklares med en kjent synsfeil (som nærsynthet eller langsynthet).
