Hva er CEA?
Forkortelsen CEA står for karsinoembryonalt antigen. Det er et glykoprotein (protein-sukkerforbindelse) på celleoverflaten av slimhinner. Fysiologisk, altså uten sykdomsverdi, oppstår det i mage-tarmkanalen til fosteret. Kroppen til en sunn voksen, derimot, produserer bare små mengder CEA.
CEA-verdi: Tabell med standardverdier
Som hovedregel er standardverdiene for tumormarkøren CEA metodeavhengig, slik tilfellet er med nesten alle tumormarkører. I tillegg har regelmessig røyking innflytelse på de etablerte normalverdiene:
|
CEA standardverdi i blodserum |
|
|
Ikke-røyker |
opptil 4.6 ng/ml |
|
røykere |
i 25 % av tilfellene: 3.5 – 10.0 ng/ml i 1 % av tilfellene: > 10.0 ng/ml |
|
høy grad av mistanke om kreft |
> 20.0 ng / ml |
Når er CEA-verdien forhøyet?
CEA er mest signifikant ved tykktarmskreft (kolorektalt karsinom: kreft i tykktarmen og endetarmen). I tillegg kan tumormarkøren øke i følgende kreftformer:
- Lungekreft (spesielt ikke-småcellet bronkialkarsinom).
- Brystkreft (brystkreft)
- Magekreft (gastrisk karsinom)
- Bukspyttkjertelkreft (bukspyttkjertelkreft)
- eggstokkreft (ovariekarsinom)
- medullær skjoldbruskkjertelkreft (medullær skjoldbruskkarsinom)
Noen ganger finner man lett forhøyede CEA-nivåer i blodet ved ulike godartede sykdommer, for eksempel i følgende tilfeller:
- Leverbetennelse (hepatitt)
- Levercirrhose
- Lungebetennelse
- bronkitt
- Cystisk fibrose
- Betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt)
- Kronisk inflammatorisk tarmsykdom (Crohns sykdom, ulcerøs kolitt)
- Magesår
- divertikulitt
Forhøyede nivåer viser seg også vanligvis de første seks månedene etter en fødsel.
Når bestemmes CEA?
Onkologen (spesialist i kreft) bestemmer tumormarkøren primært for følgende formål:
- for iscenesettelse, progresjon og terapikontroll samt prognosevurdering ved tykktarms- og endetarmskreft
- for avklaring av uklare svulster i leveren i forbindelse med AFP-verdien
- som en sekundær markør til tumormarkøren CA 15-3 ved brystkreft (for å overvåke suksess med terapi eller som en del av oppfølgingsundersøkelser)
- for å oppdage tumorprogresjon etter operasjonen
- for klaring av skjoldbruskknuter, ofte i kombinasjon med markøren kalsitonin
