Tumormarkør CEA: Hva laboratorieverdien betyr

Hva er CEA?

Forkortelsen CEA står for karsinoembryonalt antigen. Det er et glykoprotein (protein-sukkerforbindelse) på celleoverflaten av slimhinner. Fysiologisk, altså uten sykdomsverdi, oppstår det i mage-tarmkanalen til fosteret. Kroppen til en sunn voksen, derimot, produserer bare små mengder CEA.

CEA-verdi: Tabell med standardverdier

Som hovedregel er standardverdiene for tumormarkøren CEA metodeavhengig, slik tilfellet er med nesten alle tumormarkører. I tillegg har regelmessig røyking innflytelse på de etablerte normalverdiene:

CEA standardverdi i blodserum

Ikke-røyker

opptil 4.6 ng/ml

røykere

i 25 % av tilfellene: 3.5 – 10.0 ng/ml

i 1 % av tilfellene: > 10.0 ng/ml

høy grad av mistanke om kreft

> 20.0 ng / ml

Når er CEA-verdien forhøyet?

CEA er mest signifikant ved tykktarmskreft (kolorektalt karsinom: kreft i tykktarmen og endetarmen). I tillegg kan tumormarkøren øke i følgende kreftformer:

  • Lungekreft (spesielt ikke-småcellet bronkialkarsinom).
  • Brystkreft (brystkreft)
  • Magekreft (gastrisk karsinom)
  • Bukspyttkjertelkreft (bukspyttkjertelkreft)
  • eggstokkreft (ovariekarsinom)
  • medullær skjoldbruskkjertelkreft (medullær skjoldbruskkarsinom)

Noen ganger finner man lett forhøyede CEA-nivåer i blodet ved ulike godartede sykdommer, for eksempel i følgende tilfeller:

  • Leverbetennelse (hepatitt)
  • Levercirrhose
  • Lungebetennelse
  • bronkitt
  • Cystisk fibrose
  • Betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt)
  • Kronisk inflammatorisk tarmsykdom (Crohns sykdom, ulcerøs kolitt)
  • Magesår
  • divertikulitt

Forhøyede nivåer viser seg også vanligvis de første seks månedene etter en fødsel.

Når bestemmes CEA?

Onkologen (spesialist i kreft) bestemmer tumormarkøren primært for følgende formål:

  • for iscenesettelse, progresjon og terapikontroll samt prognosevurdering ved tykktarms- og endetarmskreft
  • for avklaring av uklare svulster i leveren i forbindelse med AFP-verdien
  • som en sekundær markør til tumormarkøren CA 15-3 ved brystkreft (for å overvåke suksess med terapi eller som en del av oppfølgingsundersøkelser)
  • for å oppdage tumorprogresjon etter operasjonen
  • for klaring av skjoldbruskknuter, ofte i kombinasjon med markøren kalsitonin