Hvordan fungerer ultralydbehandling?
Fysioterapeuten påfører først en spesiell ultralydgelé på det området av kroppen som skal behandles. Dette skaper en optimal forbindelse mellom huden og ultralydsonden – selv små luftlag mellom sonden og kroppsoverflaten ville hindre overføring av ultralydbølgene. Alternativt kan ultralydbehandling også utføres i vannbad.
Under behandlingen flytter terapeuten transduseren over det området av kroppen som skal behandles. Lydbølgene sendes ut fra enheten enten kontinuerlig (konstant lyd) eller i pulser (pulserende lyd). De trenger opptil fem centimeter dypt inn i vevet. Ultralydbehandling resulterer også i en såkalt mikromassasje.
En spesiell form for ultralydterapi er ultrafonoforese, hvor for eksempel betennelsesdempende medisiner introduseres i kroppen via ultralydbølger.
Når kan ultralydbehandling være nyttig?
Lydbølgene er spesielt effektive der for eksempel sener og bein møtes. Bein reflekterer lydbølgene sterkere enn det omkringliggende vevet og varme genereres. Dette er grunnen til at ultralydbehandling først og fremst brukes til følgende plager og sykdommer:
- Skader på leddbånd, sener og bursae
- Benveggdannelse (periostose)
- overfladisk artrose (leddslitasje)
- Forsinket beinheling etter brudd
- Bløtvevsskader på grunn av ulykker (kontusjoner, forstuinger)
- spinal syndrom (samlet betegnelse for akutte eller kroniske smerter som vanligvis utløses av muskler, mellomvirvelskiver og/eller vertebrale ledd og er assosiert med funksjonelle forstyrrelser i ryggraden – som muligens involverer armer og/eller ben)
- Revmatiske sykdommer
- kroniske inflammatoriske sykdommer
Ultralydbehandling brukes vanligvis som et komplementært tiltak, for eksempel i kombinasjon med fysioterapi.
Effektiviteten av ultralydbehandling er ennå ikke tilstrekkelig bevist for mange bruksområder. Ytterligere studier er derfor nødvendig.
Hva er risikoen ved ultralydbehandling?
Selv om ultralyd er veldig enkelt å dosere, er det noen risikoer. Ved overdose kan vev dø (nekrose). Hvis du føler smerte under eller etter ultralydbehandling, vennligst informer din terapeut umiddelbart.
Når og hvor bør ultralydbehandling ikke utføres?
- Akutte infeksjoner, infeksjonssykdommer og febertilstander
- Betennelse i overfladiske årer med koageldannelse (tromboflebitt)
- Okklusjon av dype vener av en blodpropp (flebotombose, også kjent som dyp venetrombose)
- Patologisk økt blødningstendens (hemorragisk diatese)
- "røykerben" (perifer arteriell okklusiv sykdom) med alvorlighetsgrad 3 eller 4
- Hudforandringer (spesielt inflammatoriske endringer)
- uforklarlige svulster
- påvist arteriosklerose ("åreforkalkning")
Området over laminektomi-arr (laminektomi = kirurgisk fjerning av deler av de benete ryggvirvellegemene) er også tabu for ultralydbehandling. Det samme gjelder hjerteregionen innenfor en radius på 30 til 40 centimeter hos personer som bruker pacemaker.
I tillegg kommer organer og vev som ikke må behandles med ultralyd, for eksempel testiklene og øyeeplene. Ved gravide skal det heller ikke gjennomføres ultralydbehandling i livmorområdet.
