Vaskulær demens: Beskrivelse
Vaskulær demens er forårsaket av en forstyrret blodtilførsel til hjernevevet. Avhengig av mekanismen til denne sirkulasjonsforstyrrelsen, skiller leger mellom ulike former for vaskulær demens. For eksempel er det multi-infarkt demens, som er forårsaket av flere små hjerneinfarkter (iskemiske slag). Andre former inkluderer subkortikal vaskulær demens og blandet (kortikal og subkortikal) vaskulær demens.
Vaskulær demens utgjør rundt ti til 15 prosent av alle demens. Blandede former for vaskulær demens og Alzheimers demens utgjør ytterligere 20 prosent eller så.
Vaskulær demens: symptomer
Vaskulær demens er også assosiert med fokale nevrologiske mangler (forårsaket av hjerneinfarktene): For eksempel kan hemiplegi, gangforstyrrelser og økte muskelreflekser forekomme. Blæretømmingsforstyrrelser (miksjonsforstyrrelser) i form av en tvangsmessig (imperativ) vannlatingstrang eller inkontinens er også mulig.
Personlighet og sosial atferd påvirkes ikke av vaskulær demens. Minneytelsen påvirkes ofte bare i liten grad av sykdommen – i motsetning til Alzheimers, den vanligste formen for demens.
Vaskulær demens: årsaker og risikofaktorer
Vaskulær demens er forårsaket av redusert blodstrøm i hjernen (cerebral iskemi), som fører til at nerveceller dør. Ulike mekanismer kan utløse slik iskemi:
I andre tilfeller er vaskulær demens forårsaket av et enkelt, noen ganger bare lite infarkt på et strategisk viktig sted (som thalamus), noe som fører til avbrudd i veier. Leger omtaler dette som "strategisk infarktdemens".
Sirkulasjonsforstyrrelsen kan også være forårsaket av en fortykkelse av veggene i små blodårer som leverer blod til dypere områder av hjernen. Dette resulterer i små infarkter (lacunae) og skade på nervefibre (medullær skade). Leger omtaler dette som subkortikal vaskulær encefalopati (SVE).
Hos noen pasienter er vaskulær demens et resultat av mindre eller større hjerneblødninger (den nest største gruppen av slag etter hjerneinfarkter). Dette omtales som "hemorragisk demens".
Vaskulær demens: risikofaktorer
Ulike faktorer favoriserer vaskulær demens. Disse inkluderer for eksempel høyt blodtrykk, hjertesykdom, diabetes mellitus (diabetes), høyt kolesterolnivå, overvekt, mangel på mosjon og røyking.
Vaskulær demens: diagnose
Ved mistanke om vaskulær demens (eller annen type demens) vil legen først ta pasientens sykehistorie (anamnese) i samtale med pasienten og ofte også med pårørende:
Han vil be pasienten beskrive symptomene sine og spørre om nåværende eller tidligere sykdommer som hjerte- og karsykdommer, cerebrovaskulær sykdom, høyt blodtrykk, forhøyede blodlipidnivåer og diabetes. Han spør også om pasientens nikotin- og alkoholforbruk. I tillegg vil legen spørre i hvilken grad pasienten er fysisk aktiv og om de tar noen medisiner.
Fysisk undersøkelse
Nevropsykologisk undersøkelse
Den nevropsykologiske undersøkelsen er også spesielt viktig for diagnostisering av vaskulær demens. Ulike tester utføres for å vurdere hjernens ytelsesforstyrrelse («demenstester» som klokketesten, MMST og DemTect). Slike mangler er imidlertid svært inkonsekvente ved vaskulær demens.
Imaging
Bildeundersøkelser som computertomografi (CT) og magnetisk resonanstomografi (MR) er viktig for å utelukke andre årsaker til symptomene. Dette kan for eksempel være hjernesvulster, hjerneblødninger eller hydrocephalus. Karakteristiske vevsforandringer kan også indikere hvilken vaskulær demensvariant som finnes, for eksempel multiinfarktdemens eller demens som følge av et infarkt i viktige hjernekretsløp (strategisk infarkt).
laboratoriet~~POS=TRUNC
Ved mistanke om vaskulær demens undersøkes også rutinemessig en blodprøve fra pasienten. Parametre som blodsalter (elektrolytter), blodsukker og leververdier er viktige for å identifisere risikofaktorer for karskader som kan behandles medisinsk. Blodprøver kan også brukes til å identifisere andre årsaker til demens (som hypotyreose eller leverdysfunksjon).
Hvis funnene fortsatt er usikre, tas en prøve av cerebrospinalvæske (CSF) fra ryggraden (lumbalpunksjon) og undersøkes i laboratoriet. På denne måten kan for eksempel inflammatoriske eller immunologiske sykdommer i hjernen utelukkes som årsak til symptomene.
Genetiske tester
Vaskulær demens: Terapi
Vaskulær demens kan ikke behandles kausalt. Imidlertid kan ulike terapeutiske tiltak brukes for å forsøke å lindre symptomene.
Medisinering
Det finnes ingen legemidler som er godkjent for vaskulær demens i seg selv og hvis effektivitet er vitenskapelig bevist. I enkelttilfeller gis det imidlertid medisiner for å behandle de psykiatriske symptomene. Slike preparater har ingen spesifikk godkjenning for vaskulær demens og brukes derfor off-label.
Noen ganger er såkalte acetylkolinesterasehemmere og memantin nyttige ved vaskulær demens. Disse legemidlene brukes hovedsakelig som antidemensmedisiner mot Alzheimers sykdom.
Det er også bevis på at et visst ekstrakt fra ginkgoblader (Ginkgo biloba EGb761) er effektivt ved vaskulær demens.
Ikke-medikamentell behandling
Vaskulær demens bør – som andre former for demens – også behandles på en ikke-medikamentell måte. For eksempel kan kognitiv trening, ergoterapi, musikk- og danseterapi være nyttig ved demens. Hvis gangarten er ustø, bør de berørte få ganghjelpemidler og regelmessig gangtrening. Hvis det er problemer med kontinens, anbefales det blant annet konsekvent toaletttrening.
Ikke-farmakologiske tiltak er også viktige for vaskulære risikofaktorer og underliggende sykdommer. For eksempel vil legen anbefale pasienten å slutte å røyke i fremtiden og endre kostholdet (mindre animalsk fett, mer vegetabilsk fett osv.).
Vaskulær demens: progresjon og prognose
Sykdomsforløpet (samt symptomene) påvirkes også av at det ikke alltid er ren vaskulær demens. Pasienter lider ofte av en blandet form, for eksempel Alzheimers demens pluss vaskulær demens. Forventet levealder og progresjon kan da vanskelig forutsies.
Generelt er forventet levetid for pasienter forkortet i mange tilfeller. Vaskulære demenspasienter dør ofte av sykdommer som lungebetennelse, hjerneslag eller akutte sirkulasjonsforstyrrelser i hjertet (akutt koronarsyndrom = overordnet betegnelse på hjerteinfarkt og ustabil angina pectoris).
