Hva er netthinnen i øyet?
Netthinnen er et nervevev og det innerste av øyeeplets tre vegglag. Den strekker seg fra kanten av pupillen til utgangspunktet til synsnerven. Dens oppgave er å oppfatte lys: netthinnen registrerer de optiske lysimpulsene som kommer inn i øyet og omdanner dem til elektriske signaler, som deretter overføres til hjernen via synsnerven.
Netthinnens struktur
Netthinnen er delt inn i to seksjoner - en fremre og en bakre seksjon.
Fremre netthinneavsnitt
Den fremre delen av netthinnen (pars caeca retinae) dekker baksiden av iris og ciliærkroppen. Den inneholder ingen fotoreseptorer (fotoreseptorer) og er derfor ufølsom for lys.
Grensen mellom det bakre netthinnesegmentet og den ciliære kroppen går langs den bakre kanten av den ciliære kroppen. Denne overgangen har formen av en taggete linje og er kjent som ora serrata.
Bakre del av netthinnen
Den bakre netthinnedelen (pars optica retinae) kler hele baksiden av øyet, dvs. innsiden av det bakre øyeeplet. Den har lysfølsomme fotoreseptorer:
Pigmentepitel (stratum pigmentosum)
Enlagspigmentepitelet (stratum pigmentosum) ligger på innsiden av øyets mellomlag og grenser dermed til årehinnen. Den har langstrakte brune pigmentgranuler og strekker seg til fotoreseptorene i stratum nervosum. Epitelets hovedfunksjon er å forsyne fotoreseptorene med oksygen og næringsstoffer (via blodet).
Lysfølsomt lag (stratum nervosum)
Stratum nervosum, det indre laget av netthinnen, inneholder de tre første nevrontypene av synsveien, som er koblet i serie. Fra utsiden og inn er disse
- fotoreseptorceller (staver og kjegler)
- bipolare celler
- ganglionceller
Andre celletyper (horisontale celler, Müller-celler osv.) finnes også i stratum nervosum.
Cellelegemene til de tre nevrontypene (stav- og kjegleceller, bipolare celler, ganglieceller) er ordnet i lag. Dette resulterer i totalt ti lag som utgjør stratum nervosum i netthinnen.
Staver og tapper
Stavene og kjeglene deler oppgavene med lysoppfatning:
- Staver: De omtrent 120 millioner stengene i øyet er ansvarlige for å se i skumringen og for svart-hvitt syn.
- Kjeggler: De seks til syv millioner kjeglene er mindre følsomme for lys og gjør at vi kan se farger i løpet av dagen.
Kjegler og stenger er i direkte kontakt med nevronale bryterceller via synapser, som ender ved de optiske ganglioncellene. Flere sanseceller ender ved en ganglioncelle.
Gul flekk og optisk grop
Den såkalte "gule flekken" (macula lutea) er et rundaktig område midt på netthinnen der de lysfølsomme sansecellene er spesielt tette. I midten av den "gule flekken" er det en fordypning kalt synsgropen eller sentralgropen (fovea centralis). Den inneholder kun kjegler som fotoreseptorer. De overliggende cellelagene (ganglionceller, bipolare celler) forskyves til siden slik at innfallende lysstråler faller direkte på kjeglene. Dette er grunnen til at den visuelle gropen er stedet for skarpeste syn på netthinnen.
Når avstanden fra fovea øker, reduseres andelen kjegler i netthinnen.
Blind flekk
Prosessene til ganglioncellene samles på et punkt i området av øyets bakre fundus. Ved den såkalte "blinde flekken" (papilla nervi optici) forlater nerveendene netthinnen og kommer ut av øyet i en bunt som synsnerven. Den overfører lyssignalene fra netthinnen til synssenteret i hjernen.
Siden det ikke er noen lysfølende celler i denne delen av netthinnen, er syn ikke mulig i dette området - derav navnet "blind flekk".
Netthinnens funksjon
Hvilke problemer kan netthinnen forårsake?
Netthinnen i øyet kan påvirkes av ulike sykdommer og skader. Noen eksempler:
- Makuladegenerasjon: Netthinnen lider av skade i området av makula (gul flekk). Eldre mennesker er hyppigst rammet (aldersrelatert makuladegenerasjon, AMD).
- Netthinneløsning: Netthinnen løsner fra baksiden av øyet. Uten behandling blir de berørte blinde.
- Netthinnearterieokkklusjon: Sjelden kommer blodpropp inn i retinalarterien eller en av dens sidegrener og blokkerer blodstrømmen. Dette viser seg som plutselig ensidig blindhet eller synsfelttap (skotom).
- Diabetisk retinopati: Ubehandlet eller dårlig kontrollert diabetes mellitus (diabetes) skader de minste blodårene i netthinnen. Dette fører til mangel på oksygen og død av fotoreseptorer i netthinnen. Synshemming og blindhet er de mulige konsekvensene.
- Retinopati av prematuritet: Hos premature babyer med en fødselsvekt på mindre enn 2500 gram, utvikler netthinnekarene fortsatt. Oksygen forstyrrer denne prosessen, og får de umodne karene til å lukke seg og deretter spre seg.
- Retinitis pigmentosa: Dette begrepet refererer til en gruppe genetiske netthinnesykdommer der de lysfølende cellene gradvis dør ut.
- Skader: For eksempel kan en øyekontusjon føre til en rift i ora serrata – grensen mellom fremre og bakre del av netthinnen.
