Aspergers syndrom: Kort oversikt
Kort overblikk
- Symptomer: typiske tegn fra ca 3 år, ofte forsinket motorisk utvikling, klønete, stereotyp atferd, nedsatt evne til samhandling, få ansiktsuttrykk, snakker ofte til seg selv. Ofte iøynefallende «spesielle interesser».
- Årsaker og risikofaktorer: Sannsynligvis flere faktorer involvert, inkludert genetiske faktorer, eldre foreldres alder, morsinfeksjoner under svangerskapet, muligens for tidlig fødsel, maternell diabetes, bruk av medisiner under svangerskapet.
- Diagnostikk: Detaljert anamnese (samling av tidligere og familiehistorie), eksterne observasjoner, psykiatriske og nevrologiske undersøkelser, autismetester.
- Behandling: atferdsterapi, kommunikasjonstrening, støttende ergoterapi, fysioterapi
- Prognose: Asperger kan ikke kureres, men lidelse og sosial interaksjon kan påvirkes positivt.
Aspergers syndrom: symptomer
Likevel blir Aspergers syndrom ofte ikke oppdaget hos barn før de er i førskole- eller skolealder. De som rammes har problemer med sosiale interaksjoner, noe man for eksempel kan se når man spiller sammen med jevnaldrende. De har for eksempel vansker med å få empati i tankene og følelsene til jevnaldrende og har store problemer med å tilpasse seg andre mennesker og sosiale situasjoner. Det er vanskelig for dem å tolke andres ansiktsuttrykk, bevegelser og stemmeleie riktig. Selv viser de ofte knapt noen ansiktsuttrykk.
Ofte er barn med Asperger syndrom heller ikke i stand til å føre en toveis samtale. De snakker når de vil og om temaer som interesserer dem selv, uten tilpasning til lytteren. De forstår ikke subtile signaler fra den andre personen, for eksempel om å endre emne eller avslutte samtalen. Ofte snakker også Aspergers autister med seg selv.
Andre mulige symptomer på Aspergers syndrom er uvanlig markerte interesser og kunnskap, ofte på et snevert definert og noen ganger lite praktisk relevant område (insulære talenter). Denne svært spesifikke interessen kan for eksempel være batterier, kirketårn eller smeltepunktet til metaller. Berørte individer kan være så fiksert på ett interesseområde at de har liten nysgjerrighet eller oppmerksomhet for noe annet (for eksempel på skolen). På grunn av denne oppmerksomhetsforstyrrelsen er barn med Aspergers syndrom ofte dårlige studenter til tross for at de har god intelligens.
I tillegg dukker forstyrrelser i sensorisk oppfatning noen ganger opp ved Aspergers autisme. For eksempel er noen av de berørte svært følsomme for visse lukter, lyder, overflater eller berøringsstimuli. I hverdagssituasjoner kan dette føre til en reell sensorisk overbelastning for den berørte personen.
Til tross for alle vanskelighetene prøver personer med Aspergers syndrom ofte å ikke skille seg ut og kompensere for sine sosiale ferdighetsproblemer. Dette kan være veldig utmattende og overveldende i det lange løp, og kan føre til at Aspergers autister trekker seg tilbake fra andre.
Styrker ved Asperger syndrom
Personer med Asperger syndrom har også mange styrker. For eksempel begynner språkutviklingen vanligvis tidlig hos dem: Berørte barn kan ofte snakke før de kan gå fritt. Over tid utvikler de et svært sofistikert, allsidig språk med et stort vokabular.
I tillegg har personer med Asperger syndrom vanligvis god intelligens, som er over gjennomsnittet på enkelte områder. De ovennevnte spesialinteressene og insulære talentene kan noen godt utnytte i sitt yrkesliv.
Oppriktighet, lojalitet, pålitelighet og en sterk rettferdighetssans blir ofte nevnt som ytterligere styrker ved Aspergers syndrom. Barn med Aspergers syndrom reagerer ofte på ros og anerkjennelse med motivasjon og takknemlighet.
Det faktum at språkutvikling og intelligens vanligvis er normalt ved Asperger syndrom er et viktig skille fra tidlig barneautisme, som er en annen form for autistisk lidelse.
Aspergers syndrom: symptomer hos voksne
Den slående atferden ved Aspergers autisme er ofte ikke like merkbar hos voksne pasienter som de var i barndommen. Men voksne har også vanligvis en grammatisk korrekt, polert talestil og en detaljert fortellerstil som imidlertid knapt skiller mellom hva som er viktig og ikke.
Vanskeligheter med sosial interaksjon påvirker noen ganger også temaet partnerskap. De som rammes fremstår ofte som kalde og egoistiske. Mange synes det er vanskelig å få kontakt med potensielle partnere. Hvis et forhold fungerer, synes mange det er vanskelig å møte partnerens krav om intensiv kommunikasjon og sympati.
Aspergers syndrom kan også påvirke seksuallivet: Noen berørte personer har bare et lite behov for fysisk nærhet eller til og med en motvilje mot det. Andre har definitivt et ønske om sex, men er veldig usikre i konkrete situasjoner, fordi seksuell intimitet er et resultat av en intens gjensidig empati. Aspergers syndrom hos voksne betyr likevel ikke at et stabilt partnerskap og det å stifte egen familie ikke er mulig.
I andre tilfeller har imidlertid Aspergers syndrom hos voksne en gunstig effekt på faglig utvikling. Nemlig når de berørte kan bruke sin uttalte spesialinteresse (for eksempel innen datavitenskap) fordelaktig i arbeidet. I tillegg er mange Asperger-autister i stand til å oppnå profesjonelle og private mål takket være deres ofte høye kognitive evner.
Samtidige sykdommer (komorbiditeter)
Personer med Aspergers syndrom kan utvikle ytterligere sykdommer eller lidelser, spesielt i krisetider som flytting, omskolering, pubertet, fødsel eller død i familien. De vanligste av disse er ADHD, motoriske kontrollforstyrrelser, tvangssymptomer, affektive lidelser (som depresjon, angst), personlighetsforstyrrelser, aggressiv atferd og søvnforstyrrelser. Tics / Tourettes syndrom, spiseforstyrrelser, stumhet (mutisme), selvskadende atferd og schizofreni kan også følge med Aspergers autisme.
Det finnes ulike former for den dype utviklingsforstyrrelsen autisme – Aspergers syndrom (Aspergers autisme) er en av dem. Hva som forårsaker det er ennå ikke kjent. Eksperter mistenker at samspillet mellom flere faktorer er ansvarlig når noen utvikler Aspergers syndrom.
Det antas at genetiske faktorer spiller en rolle i utviklingen av Aspergers syndrom. Mange berørte personer har nære slektninger med Aspergers autisme eller lignende atferd. Flere genetiske endringer er nå kjent for å øke risikoen for å utvikle en autistisk lidelse som Aspergers syndrom.
Forskning tyder på at eldre alder på far eller mor også øker sannsynligheten for Aspergers autisme og andre autismespekterforstyrrelser.
Bruk av visse medisiner under graviditet diskuteres også som en risikofaktor. Det er for eksempel mistanke om medikamenter mot epilepsi (antiepileptika, spesielt valproat).
Nevrologiske og biokjemiske abnormiteter ser også ut til å spille en rolle. Disse inkluderer for eksempel uregelmessigheter i de elektriske hjernestrømmene, avvik i strukturen til ulike hjerneregioner, og en endret proporsjonal sammensetning av nervebudbringere (nevrotransmittere).
Foreldre og vaksiner har ikke skylden!
Den gamle hypotesen om at autistiske lidelser som Asperger syndrom skyldes mangel på kjærlighet fra foreldre er feil. Type oppdragelse og tilknytning til foreldre øker heller ikke autismerisikoen. Det samme gjelder alkoholforbruk og store psykososiale belastninger på mor under svangerskapet.
Aspergers syndrom: undersøkelser og diagnose
Aspergers syndrom er ofte vanskelig å skille fra andre abnormiteter, slik som gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, tvangslidelse, tvangslidelse, schizotypisk lidelse eller schizofren lidelse. Derfor er en detaljert medisinsk undersøkelse nødvendig for å stille en diagnose. Lege i barne- og ungdomspsykiatri er ansvarlig for Aspergers syndrom hos barn. Eksperten for Aspergers syndrom hos voksne er spesialist i psykiatri eller psykoterapi.
En detaljert undersøkelse for mistenkt Aspergers syndrom inkluderer:
- Diskusjon med pasient og pårørende
- Informasjon om tidligere eller nåværende sykdommer
- Rapporter og funn fra andre leger
- Informasjon fra andre som kjenner pasienten (lærere, venner, lærere, terapeuter, etc.)
- grundige fysiske, psykiatriske, nevrologiske og laboratorieundersøkelser
Asperger syndrom test
Ulike screeningsspørreskjemaer og vurderingsskalaer støtter diagnosen Aspergers syndrom. For barn er det for eksempel Australian Scale for Aspergers Syndrome (ASAS) og Autism Diagnostic Observation Schedule (ADOS). ASAS er et spørreskjema designet for barn i grunnskolealder. Den er designet for å vurdere atferd og ferdigheter som er typiske for Aspergers syndrom i den alderen. I ADOS skapes det derimot ulike situasjoner for barnet som gir sosial interaksjon. Vurderingsmannen anslår i hvilken grad barnet etterkommer denne anmodningen.
Viktig: Hver Asperger syndrom test fungerer bare som et grovt estimat. Ingen diagnose kan stilles basert på testresultatet alene!
Aspergers syndrom: Diagnose hos voksne vanskelig
Diagnostisering av Aspergers syndrom hos voksne er mye vanskeligere enn hos barn. Dette er fordi den problematiske atferden vanligvis er mer uttalt i barndommen og ofte endres etter hvert som personen vokser opp. I tillegg kan mange berørte ikke lenger huske vanskene de hadde som barn.
Aspergers syndrom: Behandling
Aspergers syndrom kan ikke kureres så langt. Man kan bare prøve å støtte de berørte i hverdagen med riktig støtte og hjelpe dem til for eksempel å forbedre sosiale ferdigheter. Imidlertid har ikke alle Aspergers syndrom "sykdomsverdi" og må behandles. De avgjørende faktorene er omfanget av symptomene og graden av lidelse hos den som rammes.
Individuell terapiplan
Aspergers syndrom terapi består av ulike komponenter. Den er tilpasset pasientens individuelle behov. Den berørte personens alder, alvorlighetsgraden av Asperger-autismen med de enkelte symptomene samt mulige samtidige sykdommer eller lidelser spiller en rolle.
Andre terapitiltak kan også være til hjelp, for eksempel trening av sosiale og kommunikasjonsevner i gruppe. De berørte kan trene sosiale regler, øve på samtaleferdigheter og generelt få sosial erfaring.
Noen ganger kan prosedyrer som ergoterapi og fysioterapi også være nyttige. Noen foreldre rapporterer også at barnet deres med Asperger syndrom har nytte av hesteterapi eller aktive (muligens støttede) rekreasjonsaktiviteter. Det siste kan for eksempel være medlemskap i sjakklubb, idrettstrening, spille musikk eller danse.
Aspergers syndrom: Andre tiltak
Følgende gjelder for Aspergers syndrom og alle andre autistiske lidelser: de berørte trenger et håndterbart, forutsigbart miljø for å føle seg trygge. Tydelige og permanente strukturer samt rutiner i hverdagen er derfor viktig.
Jo eldre et barn med Aspergers syndrom er, desto viktigere er det å forstå sine egne svakheter og problemer: Barnet bør læres opp av behandlende lege eller terapeut om sin autistiske lidelse (psykoedukasjon).
For ungdom og voksne med Aspergers syndrom er det også viktig å finne et yrke eller yrkestilpasning for suksess med terapien og livskvalitet. Yrker med intensiv sosial kontakt er vanligvis ikke tilrådelig. Tilpasset de enkeltes muligheter kan det imidlertid finnes passende yrker eller egne spesielle evner kan brukes spesifikt i et yrke.
Aspergers syndrom: sykdomsforløp og prognose
Mulige samtidige sykdommer eller lidelser har stor innflytelse på prognosen for Aspergers syndrom. De kan i betydelig grad svekke videre forløp og utviklingsmuligheter til den berørte personen. Derfor bør de behandles tidlig og profesjonelt.
