EKG (elektrokardiografi)

For å beholde hjerte muskelpumping så regelmessig som mulig år inn og år ut, pulser sendes ut av en pacemaker. Disse elektriske aktivitetene kan registreres med elektrokardiografi. Deres mønster gir informasjon om hjerte funksjon, rytme og tidligere infarkt. Etter 70 år med livet, hjerte har trukket seg sammen og slappet av omtrent 3 milliarder ganger for å pumpe rundt 7,000 liter blod gjennom kroppen hver dag. For å utføre denne oppgaven, har bihuleknute genererer en stimulans hos en sunn person 60 til 70 ganger i minuttet i hvile. Denne stimulansen sprer seg som en elektrisk strøm langs bestemte veier til hjertemuskulaturen og stimulerer dem til å pumpe. De bihuleknute er et nettverk av spesialiserte hjertemuskelceller i høyre forkammer av hjertet og kontrollerer hjerterytmen, og tjener dermed som en naturlig pacemaker. Hjertet motiverer seg derfor hele tiden til å jobbe.

EKG - hvordan fungerer det?

Siden menneskekroppen leder elektrisitet, kan denne eksitasjonsutbredelsen i hjertet registreres i en bølgeform. For å gjøre dette er flere metallplater festet til overflaten av kroppen som elektroder med spesifikke intervaller, og spenningssvingningene (elektriske potensialer) mellom dem er avledet. De forsterkes i EKG-enheten og vises eller skrives ut på skjermen. Siden den elektriske impulsen endrer retning når den utvikler seg, vil bølgeformen (elektrokardiogram) varierer også avhengig av tidspunktet for handlingen. Hele den resulterende sekvensen gjentar seg med hvert hjerterytme. Vevsendringer, slik som de som oppstår etter en hjerteinfarkt, føre til at strømmen blir avledet og dermed føre til typiske avvik.

Det som i beste fall ser ut som strektegninger av fjell og daler for lekmannen, gir eksperten verdifull informasjon om hjertets handling. I tillegg til rytmen, dvs. frekvensen og regelmessigheten av spenningsendringene, blir deres størrelse, retning og varighet også evaluert. På denne måten kan forstyrrelser i eksitasjonsdannelse, forplantning og regresjon i eksitasjonsledningssystemet og i hjertemuskulaturen bestemmes, og hjertets posisjon i brystet kan bestemmes.