Hva er anestesi?
Anestesi brukes til å sette pasienter i en kunstig søvn. Til dette formål bruker ansvarlig spesialist (anestesilege) ulike legemidler og/eller gassblandinger.
Anestesi gjør det mulig å utføre operasjoner og visse undersøkelsesprosedyrer som ellers bare ville vært mulig ved ekstrem smerte. Det finnes ulike prosedyrer, som er forskjellige blant annet i anestesibivirkninger og bruksområder.
Inhalasjonsanestesi
Ved inhalasjonsanestesi produseres anestesien ved å inhalere gassformige legemidler, for eksempel sevofluran, isofluran eller lystgass. Disse såkalte flyktige anestetika slår av bevisstheten på den ene siden, men reduserer også smertefølelsen.
Inhalasjonsanestesi er den eldste formen for anestesi og kombineres i dag vanligvis med andre prosedyrer. Inhalasjonsanestesi alene brukes av og til hos barn.
Total intravenøs anestesi (TIA)
Balansert anestesi
Balansert anestesi kombinerer de to metodene nevnt ovenfor. I begynnelsen av narkosen får pasienten derfor vanligvis intravenøse medikamenter, og under operasjonen puster han eller hun også inn narkosegasser. Dette reduserer mange anestesibivirkninger og forbruket av sterke smertestillende midler.
Ytterligere informasjon: Lokalbedøvelse
For noen operasjoner er det tilstrekkelig at bare smertefølelsen i et bestemt område er slått av. For mer informasjon, se lokalbedøvelse.
Ytterligere informasjon: Spinal anestesi
Ved en spesiell form for lokalbedøvelse injiseres bedøvelsen i ryggmargskanalen. Du kan lese mer om dette i teksten Spinalanestesi.
Ytterligere informasjon: Peridural anestesi (PDA).
Det er en annen mulighet for å slå av smertefølelsen nær ryggmargen. Les alt om det i artikkelen Peridural anestesi.
Når utføres anestesi?
Drift
Den vanligste årsaken til anestesi er kirurgi. Mange operasjoner, for eksempel på abdominale organer, er gjort mulig i utgangspunktet. Den reduserte bevisstheten reduserer også pasientens stress og fremmer restitusjon etter operasjonen. Anestesi gir også kirurgen best mulige arbeidsforhold fordi pasienten ikke beveger seg. Dette er svært viktig, for eksempel ved operasjoner i hjernen eller blodårene.
Eksamen
Noen undersøkelsesprosedyrer krever også anestesi. For eksempel, under en bronkoskopi med et stivt rør gjennom luftrøret, ville pasienten oppleve sterke smerter og hoste hvis han eller hun ikke ble bedøvet. Men selv spedbarn som må utføres MR får ofte bedøvelse slik at de kan ligge stille. Bildene som tas ville ellers være uskarpe og ubrukelige.
Nødsmedisin
Dersom en pasients selvstendige pust hindres, for eksempel etter hjertestans, alvorlig ulykke eller allergisk reaksjon, må han eller hun være kunstig ventilert. På den ene siden gjør anestesi det lettere å trygt administrere kunstig åndedrett; på den annen side lindrer det smerten som selv bevisstløse pasienter fortsatt føler.
Hva gjøres under anestesi?
For anestesi bruker anestesilegen gass-luftblandinger samt ulike medikamenter. Disse kan deles inn i tre grupper.
- Hypnotika (sovepiller) slår først og fremst av bevisstheten. Et eksempel er propofol.
- Analgetika (smertestillende) undertrykker følelsen av smerte. For anestesi gi sterke smertestillende midler fra opioidgruppen.
- Muskelavslappende midler slapper av musklene og immobiliserer pasienten. Avhengig av applikasjonen, trenger de ikke å brukes til hver bedøvelse.
Anestesi informasjon
Før en planlagt anestesi informerer anestesilege pasienten i en detaljert samtale om prosedyren som er planlagt for ham. Han spør også om tidligere sykdommer og spør om medisiner som tas regelmessig. På denne måten vurderer legen risikoen for anestesi og velger passende medisiner. Hvis pasienten er veldig engstelig og redd for anestesi, gir han også et beroligende middel for å hjelpe ham å slappe av.
Induksjon av anestesi
Før induksjon av anestesi, puster pasienten rent oksygen i flere minutter. Dette skaper en oksygenreserve i blodet for senere innsetting av pusterøret (intubasjon). Samtidig legger legen en nål i en blodåre, for eksempel i pasientens hånd, som han kan injisere medisinen gjennom. Et sterkt smertestillende middel etterfølges av en høydose sovepille, som får pasienten til å miste bevisstheten i løpet av få sekunder og slutte å puste på egenhånd.
Ved lengre operasjoner varmes pasienten med varmevifte fordi ellers ville kroppen kjøles raskt ned. En overvåkingsmonitor viser også kontinuerlig viktige vitale funksjoner som blodtrykk, puls, hjerteaktivitet og respirasjonsfrekvens. Dette gjør at anestesilegen raskt kan identifisere potensielle anestesikomplikasjoner.
Rask sekvensinduksjon
En spesiell form for anestesiinduksjon kalles hurtigsekvensinduksjon (RSI). Her administreres bedøvelsesmidlene i rask rekkefølge og ingen maskeventilasjon er nødvendig i mellomtiden. Det brukes først og fremst til pasienter som ikke er fastende, gravide og pasienter med visse gastrointestinale lidelser, og hindrer mageinnholdet i å strømme tilbake i luftrøret.
Fortsettelse av anestesi og induksjon av anestesi
Etter operasjonen overvåkes pasienten på utvinningsrommet. En lege er konstant tilgjengelig der for å gi smertestillende midler om nødvendig og for å vurdere pasientens vitale funksjoner.
Hva er risikoen for anestesi?
Generell anestesi medfører risiko for mange bivirkninger. Anestesimedisiner kan blant annet gi plutselige blodtrykksfall eller hjertearytmier. Anestesilege behandler deretter disse med legemidler som støtter sirkulasjonen. Alle legemidlene som brukes kan også forårsake alvorlige allergiske reaksjoner.
Problemer under ventilasjon
En mulig komplikasjon er tannskade, da legen fører røret inn i luftrøret med et spesielt instrument (laryngoskop). Proteser fjernes derfor før operasjonen. Selve røret kan også forårsake skade på stemmebåndene (stemmebåndene).
Malign hypertermi
Ondartet hypertermi er en fryktet muskelsykdom som kan oppstå veldig plutselig under anestesi. I dette tilfellet spennes hele muskulaturen permanent, noe som får kroppen til å varmes opp på en livstruende måte. I tillegg til genetiske faktorer og visse bedøvelsesgasser regnes spesielt muskelavslappende succinylkolin som en mulig trigger.
I motsetning til narkosegassene er ikke ren intravenøs anestesi utløsende for ondartet hypertermi, derfor kalles det også triggerfri anestesi.
Våkne tilstander under anestesi
Anestetiske bivirkninger
Anestesibivirkninger kan fortsatt oppstå etter operasjonen. Disse inkluderer:
- Oppkast og kvalme etter anestesi (postoperativ kvalme og oppkast = PONV).
- Skjelving på grunn av hypotermi
- Forvirring
Spesielt oppkast og kvalme er vanlige ettervirkninger. Bedøvelsesmedisiner, spesielt anestesigasser, og lang operasjonsvarighet er blant risikofaktorene. Men ved å gi visse medisiner allerede før anestesi, kan påfølgende kvalme ofte forhindres.
Posisjonsskade
Hva må jeg være oppmerksom på etter anestesi?
Det er normalt hvis du fortsatt føler deg litt forvirret og trøtt etter anestesi. Men hvis du føler smerte, kvalme eller ubehag i armene, eller hvis du er hes over lengre tid, bør du fortelle legen det. I samråd med legen kan du også ta noen slurker vann igjen. Den nøyaktige tiden avhenger av typen prosedyre.
Hvis du har utviklet ondartet hypertermi under narkosen, vil anestesilege gi deg et akuttkort. Denne må du ha med deg til enhver tid slik at anestesilegene kan velge riktig anestesi for deg dersom du trenger operasjon senere.
