Kort overblikk
- Beskrivelse: Koppevaksinen Imvanex inneholder ikke-reproduserende levende virus. På grunn av det nære forholdet beskytter det mot både "menneske" og apekopper.
- Hvem bør vaksineres? Homofile menn med hyppig skiftende seksualpartnere, medisinsk personell og laboratoriepersonell med økt smitterisiko, personer etter nærkontakt med infiserte personer eller smittestoff.
- Vaksinasjonsplan: Vanligvis to doser med minst 28 dagers mellomrom. For eldre som ble vaksinert for flere tiår siden, er én dose tilstrekkelig dersom de har et intakt immunforsvar.
- Bivirkninger: Hodepine, kvalme, muskelsmerter, tretthet og reaksjoner på injeksjonsstedet (smerte, hevelse, rødhet) er svært vanlige.
- Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor noen komponent i vaksinen. Av sikkerhetsgrunner, ikke gis under graviditet og amming (bortsett fra muligens etter en positiv nytte-risikovurdering).
Hva er apekoppvaksine?
I dag vaksinerer leger mot apekopper (Mpox) med en koppevaksine som er lisensiert i EU som Imvanex og i USA som Jynneos, som også er lisensiert mot Mpox.
De anses derfor å være bedre tolerert totalt sett enn koppevaksinen som ble brukt frem til 1980-tallet, som ble laget av levende virus som fortsatt var i stand til å replikere.
Ifølge produsenten skal den beskyttende effekten av vaksinen mot infeksjon med apekopper være minst 85 prosent. Det er imidlertid foreløpig ikke mulig å komme med noen konkluderende utsagn om den eksakte effektiviteten i hverdagen, da den så langt hovedsakelig er testet i laboratoriet.
De eldre Variola-vaksinene er også effektive mot apekopper. De fleste av dagens over 50 år ble fortsatt rutinemessig vaksinert før kopper ble utryddet. Alle av dem har derfor antagelig fortsatt en viss gjenværende beskyttelse mot kopper – og også mot apekopper på grunn av den nære likheten mellom virusene. Det er imidlertid uklart hvor høy denne vaksinasjonsbeskyttelsen faktisk er etter tiår.
Etter at kopper var vellykket utryddet over hele verden gjennom vaksinasjonsprogrammer, ble serievaksinasjonene suspendert. I Tyskland var koppevaksinering obligatorisk frem til 1976 – den ble til slutt suspendert i 1983.
Hvem bør vaksineres nå?
Imvanex kan administreres både forebyggende (pre-eksponeringsprofylakse) og etter kontakt med en infisert person eller med infeksiøst materiale (post-eksponeringsprofylakse). Følgelig anbefaler STIKO for tiden apekoppvaksinasjon for:
- Menn med hyppig skiftende mannlige seksualpartnere
- Laboratoriepersonell som rutinemessig arbeider med smittefarlig prøvemateriale eller som har hatt ubeskyttet kontakt med ikke-inaktivert apekoppmateriale
- Personer som har eller har hatt nær fysisk kontakt med infiserte personer via ikke-intakt hud eller slimhinner (f.eks. samleie, kyssing, klem)
- Personer i medisinsk behandling som har hatt nærkontakt uten tilstrekkelig personlig verneutstyr (FFP2-maske, hansker, etc.) med Mpox-syke, deres kroppsvæsker eller med potensielt smittefarlig materiale (som klær eller sengetøy)
Risikoen for infeksjon med apekopper er høy ved nær – spesielt intim – kontakt. Dette gjelder dersom en av de involverte bærer på viruset. Denne smitteveien og smitterisikoen er den samme for alle mennesker – uavhengig av alder eller kjønn, enten det er mann, kvinne eller mangfoldig.
Dessuten er apekopper ikke først og fremst en seksuelt overførbar sykdom uansett! Du kan bli smittet gjennom enhver nær fysisk kontakt eller kontakt med smittefarlig materiale: en far med barnet sitt, en lege med pasienten hennes, småbarn med hverandre.
Hvordan gis vaksinen?
Imvanex er godkjent for voksne fra 18 år og over og injiseres under huden (subkutan injeksjon).
I unntakstilfeller kan apekoppvaksinen også gis til barn etter kontakt med en Mpox-pasient eller smittefarlig materiale (posteksponeringsprofylakse). Dette gjøres utenfor godkjenningen av vaksinen (“off-label”).
Forebyggende vaksinasjon
Generelt administrerer leger to vaksinedoser på 0.5 ml hver med minst 28 dagers mellomrom.
Imidlertid, ifølge eksperter, trenger alle som har blitt vaksinert mot kopper i det siste, bare én vaksinedose for en booster - med mindre de er mennesker med immunsvikt. Disse personene får alltid to doser vaksine – uavhengig av tidligere koppevaksinasjon.
Du kan lese mer om å vaksinere personer med svekket immunforsvar i artikkelen Immunsuppresjon og vaksinasjon.
Vaksinasjon etter kontakt
I prinsippet er post-eksponeringsvaksinasjon mot apekopper tilrådelig inntil 14 dager etter kontakt med infiserte personer eller smittefarlig materiale. Dette betyr at den første dosen av vaksine bør gis i løpet av denne perioden, og jo tidligere jo bedre:
Eksperter mener at vaksinasjon innen de første fire dagene etter kontakt sannsynligvis vil forhindre infeksjon. Hvis den første vaksineinjeksjonen gis mer enn fire (inntil 14 dager) etter kontakt, er det lite sannsynlig at sykdommen kan forebygges, men den kan i det minste svekkes.
Vaksinasjonen etter eksponering gis kun dersom det ikke er noen (mulige) symptomer på apekopper (som feber, hodepine og muskelsmerter, hovne lymfeknuter, hudforandringer)! Ellers fraråder eksperter å gi Imvanex.
Varighet av effekt av vaksinasjonen
Det er foreløpig uklart hvor lenge beskyttelsen fra Imvanex varer. Det er derfor ingen presis informasjon om en boostervaksinasjon. Grunnen til dette er at Imvanex aldri kunne testes "i naturen" på grunn av manglende forekomst av sykdommen. Informasjonen om effekt er også basert på laboratorietester og ikke på en testet beskyttende effekt i reelle situasjoner.
Hvilke bivirkninger er mulige?
Svært vanlige bivirkninger (dvs. de som rammer mer enn 1 av 10 behandlede personer) er
- hodepine
- Kvalme
- Muskelsmerter (myalgi)
- tretthet
- Reaksjoner på injeksjonsstedet (smerte, rødhet, hevelse, herding og kløe)
Mindre vanlige bivirkninger inkluderer frysninger, feber, leddsmerter, sår hals, hoste, søvnløshet, oppkast og diaré.
Personer med atopisk dermatitt (nevrodermatitt) viser økte lokale og generelle symptomer som respons på vaksinasjonen.
Hvem skal ikke vaksineres?
Pasienter som har hatt en allergisk reaksjon på en tidligere dose vaksinen eller mot visse ingredienser i vaksinen, skal ikke vaksineres. Dette kan for eksempel være rester av eggehvite av kylling. Slike spor skyldes visse produksjonstrinn i dyrkingen av vaksinevirusene i høneegg.
Som en forholdsregel bør Imvanex ikke gis under graviditet og amming – med mindre leger vurderer at de potensielle fordelene med vaksinasjonen oppveier den potensielle risikoen for mor og barn i individuelle tilfeller.
Mulige interaksjoner
For å være på den sikre siden bør vaksinasjonen mot apekopper ikke gis sammen med andre medisiner (inkludert andre vaksiner). Forskere har ennå ikke utført noen studier på mulige interaksjoner mellom Imvanex og andre legemidler.
