Hva er en avføringsundersøkelse?
Menneskelig avføring gir informasjon om tilstanden til fordøyelseskanalen gjennom deres farge, masse, hardhet og lukt. Normalt består avføring hovedsakelig av vann, matrester, bakterier og nedbrutt slimhinneceller. Den får sin farge fra nedbrutte gallepigmenter.
Hvis det er synlige røde blodtilsetninger på avføringen, kommer de sannsynligvis fra midten til nedre tarmsegmenter, som hemoroider, polypper eller divertikler (fremspring av tarmveggen). En svart, skinnende avføring (tjæreaktig avføring) skyldes blødninger i den øvre fordøyelseskanalen (som spiserør, mage): Hemoglobinet i blodet brytes ned ved kontakt med magesyre og gjør så avføringen svart.
Når utføres avføringsundersøkelse?
En avføringsundersøkelse er alltid nødvendig hvis det er uklare plager i området av fordøyelseskanalen over lengre tid, som magesmerter, kramper, diaré eller forstoppelse. Spesielt ved fordøyelsesplager etter utenlandsreise kan en avføringsundersøkelse gi informasjon om parasitter, bakterier eller virus man har fått på veien.
For personer over 50 år anbefales en avføringsanalyse (undersøkelse for blod i avføringen) som en del av tidlig påvisning av tykktarmskreft.
Hva gjøres under en avføringsanalyse?
Til avføringsprøven gir legen pasienten et plastrør med en liten spatel festet til skrukorken. Med den må han ta små prøver fra tre forskjellige steder av avføringen og legge dem i røret. Det forseglede røret blir deretter gitt til legen, som sender det til et laboratorium for evaluering.
Fekalt okkult blodprøve
Immunologisk avføringstest (i-FOBT)
I medisinsk diagnostikk har den immunologiske avføringstesten erstattet den tidligere brukte hemokkulttesten. Begge kan oppdage små spor av blod i avføringen. Mens den konvensjonelle hemoccult-testen bruker en biokjemisk fargereaksjon, bruker den immunologiske avføringstesten antistoffer.
Fordelen med den immunologiske blodprøven er at den oppdager polypper eller svulster mer pålitelig enn den gamle hemokkultprøven. Og det er mindre sannsynlighet for å utløse falsk alarm enn hemokkulttesten, som er positiv selv om pasienten har spist rått kjøtt, blodpølse eller grønnsaker som inneholder peroksidase (som blomkål og reddiker).
Slike falske positive resultater kan gi pasienten stor bekymring og føre til unødvendige, belastende oppfølgingsundersøkelser. Den immunologiske avføringstesten reagerer derimot ikke på disse matvarene, men kun på menneskeblod.
Hemoccult test (Guaiac test)
Den gamle metoden for å påvise okkult blod i avføring, hemokkultesten, kalles også guaiac-testen. Denne biokjemiske testen bruker en spesiell løsning for å oppdage det røde blodpigmentet hemoglobin i avføringsprøven. I motsetning til den immunologiske avføringstesten, reagerer denne testen også på dyreblod og matvarer som inneholder peroksidase (se ovenfor).
Enten immunologisk avføringstest eller hemokkulttest: Hvis resultatet er positivt, vil legen bestille ytterligere tester og en koloskopi. Dette vil bidra til å bestemme kilden til det okkulte blodet (polypper, tykktarmskreft, etc.).
M2-PK avføringstest
Helicobacter avføringstest
En Helicobacter avføringstest kan påvise antistoffer mot magekimen Helicobacter pylori. Testen utføres ved mistanke om gastritt eller duodenalsår – sykdommer som ofte er forårsaket av bakterien. Dersom avføringsprøven er positiv, dvs. en Helicobacter-infeksjon, behandles denne med medisiner.
Hva er risikoen ved en avføringsundersøkelse?
Det er ingen risiko forbundet med en avføringsundersøkelse. Selv kommer du ikke i kontakt med avføringen, for å samle avføringsprøven tar du en slikkepott og med denne legger du avføringsprøven inn i prøverøret som deretter forsegles tett og sendes videre til legen for avføringsanalyse.
