Kort overblikk
- Behandling: Varierer avhengig av alvorlighetsgraden eller dybden på brannsåret
- Årsaker og risikofaktorer: Eksponering for intens varme (f.eks. kontakt med varme væsker, flammer, stråling)
- Symptomer: Smerter, blemmer, misfarging av huden, tap av smertefølelse, etc.
- Diagnose: Intervju (sykehistorie), fysisk undersøkelse, blodprøver, nåleprøve, bronkoskopi
- Sykdomsprogresjon og prognose: Avhenger av dybden og omfanget av forbrenningen, alder, tidligere sykdommer og samtidige skader
- Forebygging: Sikker håndtering av elektriske apparater og åpen ild, forholdsregler, opplæring
Hva er brannskader og hvilke grader er det?
En brannskade er skade på huden forårsaket av direkte eksponering for varme. Kontakt med varme væsker omtales som skålding. Varme eller oppvarmede gjenstander forårsaker såkalte kontaktforbrenninger.
Ulykker med kjemikalier resulterer i kjemiske brannskader eller kjemiske brannskader. Forbrenninger forårsaket av elektrisk strøm (elektrisk støt) omtales som elektriske forbrenninger. UVA- eller UVB-stråler og røntgenstråler forårsaker såkalte stråleforbrenninger.
I alvorlige tilfeller omtales dette som brannsårsykdom. Dette forekommer hos voksne med en storforbrenning på over 15 prosent og hos barn med mer enn ti prosent.
Brannsykdom er typisk preget av fasene sjokk, ødemreabsorpsjon og betennelse/infeksjon.
Frekvens
Hvert år i Europa blir millioner av mennesker med brannskader behandlet av allmennleger og tusenvis er innlagt på sykehus. Mange av dem krever intensiv medisinsk behandling og er innlagt på sykehus med brannskader og kjemiske brannskader. 180,000 XNUMX mennesker verden over bukker under for brannskader hvert år.
Brannskader hos voksne er vanligvis forårsaket av flammer eller varme gasser (f.eks. deflagrasjoner etter en eksplosjon). Hos barn og eldre forekommer imidlertid skoldinger hyppigst. Brannskader oppstår vanligvis i hjemmet eller på jobben.
Struktur av huden
Det ytterste laget er epidermis. Det overfladiske kåte laget med sin beskyttende film av talg og svette hindrer inntrengning av bakterier, sopp og fremmedstoffer. Epidermis beskytter også kroppen mot å tørke ut.
Dermis (corium) ligger rett under epidermis. Det er her de fint forgrenede blodårene som forsyner huden, muskelsnorene og nervene løper. De øvre cellene i dermis er mer aktive enn de nedre. Dette er grunnen til at en overfladisk hudforbrenning leges lettere enn en dypere.
Under er subcutis, som består av fettvev og er gjennomsyret av større blodårer og nerver.
Avhengig av dybden på en forbrenning, klassifiseres brannskader i fire grader (forbrenningsgrader):
1ste grads forbrenning
Ved en førstegradsforbrenning er brannskaden begrenset til epidermis, vanligvis bare til det overfladiske kåte laget (stratum corneum).
2nd grads forbrenning
En 2.grads forbrenning skader huden ned til det øverste coriumlaget. Les alt du trenger å vite om 2.gradsforbrenninger her.
3. grads forbrenning
Tredjegradsforbrenninger kan oppstå på ulike deler av kroppen (f.eks. ansikt), skade hele epidermis og strekke seg inn i subcutis.
4 grads forbrenning
En 4. grads forbrenning forkuller alle hudlag og påvirker ofte også det underliggende muskelvevet med bein, sener og ledd.
Hvordan behandles brannskader?
Behandling avhenger av alvorlighetsgraden av forbrenningen. For 1. grads og 2. grads type a brannskader er behandlingen vanligvis konservativ, dvs. med medisiner. Behandlingen av brannskaden omfatter bl.a
- kjøling
- Sårrensing
- Påføring av spesielle antiseptiske preparater
- Påføring av bandasje
Ved 2. grads type b-forbrenning og høyere kan ytterligere behandlingstrinn være nødvendig, for eksempel kirurgi for å fjerne dødt vev eller hudtransplantasjon (transplantasjon).
Ettervern for brannskader kan også omfatte bruk av spesialplaster for arrpleie.
Hva skal man gjøre for brannskader? Les alt du trenger å vite om behandling av brannskader, hvordan du behandler skålding og smertelindring her.
Hvilke hjemmemedisiner hjelper?
Hjemmemedisiner kan hjelpe mot brannskader, men deres effektivitet er ofte ikke vitenskapelig bevist. Det antas for eksempel at kompresser med kamilleblomster kan virke beroligende og betennelsesdempende og også fremme sårheling.
Hjemmemedisin har sine grenser. Hvis symptomene vedvarer over lengre tid og ikke blir bedre eller til og med blir verre, bør du alltid oppsøke lege.
Brannskader: symptomer
Ved spesielt dype brannskader har noen pasienter ikke lenger smerter i det hele tatt, da nerveendene er like forbrente som resten av hudvevet. Alvorlighetsgraden av en forbrenning eller skålding avhenger ikke bare av temperaturen, men også av eksponeringens varighet.
Blærer dannes etter en forbrenning når epidermis skiller seg fra den underliggende dermis. Epidermalcellene svulmer opp og dør (vakuoliseringsdegenerasjon).
Et åpent brannsår siver fordi væske renner ut av blodet. I den tidlige fasen etter en forbrenning ser huden eller det døde vevet hvitt ut og blir senere til en svartbrun skorpe.
Generelt påvirker alvorlige brannskader vanligvis hele organismen. Det døde vevet kan føre til nyresvikt via visse mekanismer.
På grunn av tap av kroppsvæsker og proteiner gjennom brannskaden, får vevet ikke lenger tilstrekkelig tilført blod og oksygen. Pasienter klager over svimmelhet eller til og med mister bevisstheten.
Avhengig av graden av forbrenning kan følgende symptomer oppstå:
Grad av forbrenning
Symptomer
I
Smerte, hevelse (ødem), rødhet (erytem), brannsår som solbrenthet
II a
Alvorlige smerter, blemmer, huden ser rosa ut på stedet for forbrenningen (rosa sårseng), håret er fortsatt godt festet
II b
Mindre smerte, sårbunnen blekere, blemmer, hår kan lett fjernes
III
ingen smerte, huden virker tørr, hvit og læraktig, ingen hår tilstede.
Det er irreversibel vevsdød (nekrose).
IV
Helt svarte forkullede kroppsområder, ingen smerter
skålding
Viskøse væsker holder bedre på varmen og forårsaker ofte mer skade på huden enn for eksempel vann. Ulike grader av brannskader oppstår vanligvis samtidig. Såkalte svormerker er ofte synlige.
Inhalasjonstraumer
Innånding av varme gasser eller luftblandinger kan forårsake skade på luftveiene. Dette såkalte inhalasjonstraumet har vanligvis en ugunstig effekt på den generelle helingsprosessen til pasienten.
Brannskader på hode og nakke, brent nese- og øyenbrynshår og spor av sot i svelg og nasofarynx indikerer slik skade. De som rammes er vanligvis hese, har pustevansker og hoster opp sot.
Elektriske forbrenninger
Siden knoklene gir stor motstand, blir nærliggende muskelvev vanligvis ødelagt. Alvorlighetsgraden av en elektrisk forbrenning avhenger også av typen strøm, strømflyten og varigheten av kontakten. I de fleste tilfeller er det bare et lite, usynlig hudsår som en elektrisk strøm har kommet inn i kroppen gjennom.
Årsaker og risikofaktorer
Brannskader og skålding oppstår når kroppen utsettes for ekstrem varme. Vev blir ødelagt ved temperaturer over 44 grader Celsius. Ved langvarig eksponering for varme er temperaturer over 40 grader celsius tilstrekkelig. I tillegg til temperaturen spiller varigheten av eksponering for varme en betydelig rolle i utviklingen av en brannskade.
En forbrenning eller skålding skyldes for eksempel:
- Åpen ild, flammer, brann, eksplosjon: klassiske brannskader
- Kokende/varmt vann, damp, olje og andre væsker: Skålding
- Varmt metall, plast, kull, glass: kontaktforbrenninger
- Løsemidler og rengjøringsmidler, betong, sement: kjemisk forbrenning
- Elektrisitet i hjemmet, høyspentledninger, lyn: elektriske brannskader
- Sol, solarium, strålebehandlinger ved bruk av UV og røntgen: Strålingsforbrenning
I tillegg kan en forbrenning også skyldes kontakt med visse planter, for eksempel gigantisk bjørneklo eller varmtvannsflasker og varmeputer.
Varmen får celleproteinet til kroppscellene til å koagulere. Cellene går til grunne og det omkringliggende vevet kan dø (koagulasjonsnekrose). Til slutt frigjøres betennelsesfremmende budbringerstoffer (prostaglandiner, histamin, bradykinin) og stresshormoner som gjør blodåreveggene mer permeable (økning i permeabilitet).
Væske strømmer fra blodet inn i vevet og får det til å hovne opp. Dette resulterer i såkalt ødem. Væskelekkasje fra blodårene er størst de første seks til åtte timene og varer i opptil 24 timer.
Effekter på kroppen
I løpet av ødemdannelsen reduseres mengden sirkulerende blod (volummangel, hypovolemi) i blodet. Som et resultat får organer ikke lenger tilstrekkelig tilført blod og oksygen. Til syvende og sist kan nyresvikt og tarmsvikt føre til kardiovaskulær svikt og død.
Etterforbrenning
Som et resultat av vannretensjonen kan det hende at vevet som omgir brannskaden ikke lenger tilføres tilstrekkelig oksygen, noe som fører til ytterligere celleskade. Leger omtaler dette som etterforbrenning. På grunn av den vedvarende flyten av væske inn i vevet, kan omfanget av en forbrenning vanligvis først vurderes fullt ut etter en dag.
Brannskader: diagnose og undersøkelse
- Hvordan oppsto forbrenningen?
- Hva forårsaket brannskaden (f.eks. åpen ild eller en varm gjenstand)?
- Oppstod forbrenningen hjemme eller på jobb?
- Forbrente du deg på varmt vann eller varmt fett, dvs. ble du skåldet?
- Var det varm røyk, giftige gasser eller sot i luften rundt deg?
- Har du vondt?
- Føler du deg svimmel eller har du mistet bevisstheten en kort stund?
Ved mindre brannskader er din fastlege eller hudlege rett person å kontakte. Alvorlige brannskader krever behandling av legevakt og deretter av kirurger.
Fysisk undersøkelse
Etter konsultasjonen vil legen undersøke kroppen i detalj. Ved alvorlige brannskader, for eksempel etter en klesforbrenning, vil den brannskadede være helt avkledd.
Legen vil også måle blodtrykk, puls og respirasjonsfrekvens og overvåke hjertets ytelse, som er spesielt påvirket av elektriske ulykker. Til slutt skal legen lytte til lungene (auskultasjon), ta blodprøver og ta røntgen av lungene.
Nåletest
Blodprøve
Visse blodverdier gir informasjon om betennelse, blodtap og væskemangel samt luftveisfunksjon. Ved inhaleringstraumer er det vanligvis et høyt nivå av karbonmonoksid i blodet, noe som hemmer spesielt oksygentransport.
I tillegg kan inflammatoriske budbringere (f.eks. interleukiner IL-1,-2,-8 og tumornekrosefaktor alfa) påvises i blodet ved alvorlige brannskader. Siden et brannskadeoffer også mister proteiner gjennom brannsåret, reduseres proteininnholdet i blodet ved alvorlige brannskader.
Mens natriuminnholdet vanligvis reduseres, øker kaliuminnholdet på grunn av celleskaden.
Bronkoskopi for brannskader i luftveiene
Ved brannskader i luftveiene utfører legen en bronkoskopi. Ved hjelp av et fleksibelt, tynt rør med et kamera i enden, synliggjør legen dypere områder.
Ved inhalasjonstraumer kan det finnes spor av sot og hvitgrå områder der, noe som indikerer at celler har dødd av. Undersøkelsen av lungeslim (trakealsekret) indikerer også en mulig brannskade dersom legen for eksempel finner sotpartikler i det.
Anslå omfanget av forbrenningen
I følge dette tar armene hver ni prosent av kroppsoverflaten, bena, overkroppen og ryggen 18 prosent hver (to ganger ni prosent), hode og nakke ni prosent og kjønnsområdet én prosent.
I følge håndflateregelen utgjør håndflaten på en pasients hånd omtrent én prosent av den totale kroppsoverflaten.
Begge reglene er kun grove anslag som må justeres, spesielt for små barn og spedbarn. For eksempel utgjør et spedbarns hode 20 prosent av kroppsoverflaten, mens overkroppen og ryggen kun utgjør 15 prosent hver.
Medfølgende skader
Under den fysiske undersøkelsen vil legen se etter andre skader som beinbrudd eller indre blødninger og om nødvendig sørge for ytterligere undersøkelser som CT-skanning eller ultralyd.
Ved mistanke om infeksjon i brannsåret med bakterier, tas en vattpinne av såret og det eksakte patogenet bestemmes. Tilstrekkelig tetanusvaksinasjon er alltid viktig. Etter grunnvaksinering anbefales boostervaksinasjon senest etter ti år.
Sykdomsforløp og prognose
Spedbarn og barn er mer utsatt for komplikasjoner etter en forbrenning enn voksne. En brannskade er spesielt livstruende hvis rundt 15 prosent av en voksens kroppsoverflate (minst grad 2b) er skadet – barn er i faresonen fra åtte til ti prosent.
Hvis de ikke behandles, fører alvorlige brannskader til kardiovaskulær svikt og død.
Estimerer prognosen
Det er to systemer som kan brukes til å estimere helingsprosessen til et brannskadeoffer. Banx-indeksen, som regnes som utdatert, innebærer å legge prosentandelen av kroppsoverflaten forbrent til pasientens alder. I følge denne indeksen er sannsynligheten for å overleve mindre enn ti prosent for verdier over hundre.
Den såkalte ABSI-skåren, som tar hensyn til flere faktorer, er mer nøyaktig. I tillegg til alder og omfang spiller også tilstedeværelsen av luftveisforbrenning, tredjegradsforbrenninger og pasientens kjønn en rolle.
ABSI-skåren ser imidlertid også bort fra visse risikofaktorer. Dette er fordi nikotin- og alkoholforbruk ifølge nyere medisinske studier også reduserer sannsynligheten for overlevelse i tillegg til samtidige eller allerede eksisterende tilstander som diabetes, fedme, sårhelingsforstyrrelser og økt mottakelighet for infeksjon.
Helbredelsesutsikter
En 2.gradsforbrenning leges etter omtrent en måned, selv om det kan dannes uttalte arr. En 1.grads forbrenning leges derimot uten konsekvenser.
Under sårheling kan det dannes såkalte hypertrofiske arr. Dette er mulig, for eksempel hvis brannstedet har vært betent i lang tid eller hvis såret er dypt.
Etter en brannskade er det mulig for legen å transplantere vev som en del av en transplantasjon (for eksempel ved 3. grads forbrenning). Dette kan resultere i distinkte arr samt ulike hudtoner.
Hvor lenge du er sykemeldt eller sykmeldt etter en 1., 2., 3. eller 4. grads forbrenning varierer fra person til person, da varigheten blant annet avhenger av alvorlighetsgraden av forbrenningen. Alvorlige brannskader krever behandling i spesialiserte sentre.
Forebygging
Mange brannulykker skyldes uforsiktighet. Forebygging spiller en særlig viktig rolle ved brannskader forårsaket av elektrisitet. Sikkerhetstiltak på risikoutsatte arbeidsplasser blir stadig forbedret. Informasjon om sikkerhetstiltak og regelmessig vedlikeholdsarbeid er også rettet mot å beskytte mot elektriske brannskader.
Hvis det er små barn i husholdningen, er det viktig å lukke varme, åpne ovnsdører og sette kokende kjeler eller brennende stearinlys utenfor rekkevidde. Dette vil redusere risikoen for skålding eller brannskader.
