Karpalen bein ligger mellom underarm og metakarpale bein. De gir en artikulert forbindelse og bidrar til håndens stabilitet og mobilitet. Det er åtte karpaler bein i hver hånd.
Hva er karpalbein?
Karpalen bein (ossa carpi eller ossa carpalia) danner sammenhengen mellom underarm bein og metakarpale bein (ossa metacarpalia). Karpalbeinet hos mennesker består av åtte bein ordnet i to rader. Den proksimale (nær kroppen) raden er sammensatt, med start på tommelen scaphoid bein (Os scaphoideum), lunate bein (Os lunatum), trekantet bein (Os triquetum) og ertben (Os pisiforme). Det distale (langt fra kroppen) karpalbein, som også starter ved tommelen, er det større polygonale beinet (Os trapezium), det mindre polygonale beinet (Os trapezoideum), capitatbenet (Os capitatum) og det krokede beinet (Os hamatum). For bedre å huske navnene og rekkefølgen på beinene, er det følgende mnemonic: “Det var en lekter i måneskinnet, trekantet rundt erten bein. Polygonal stor, polygonal liten, den hode, det må være ved kroken. ” Karpalbeinene tilhører de såkalte korte beinene (ossa brevia). De er kompakte og små og har en sylinder eller terningform.
Anatomi og struktur
De åtte karpalbeinene har ikke hulrom i seg, i motsetning til de lange beinene. Formen er stort sett firkantet eller rektangulær, de har ingen beinaksel, og beinstoffet er svampete. Eksternt er de omgitt av en bindevev hud (periosteum) og brusk. De enkelte bein er stabilt forbundet med hverandre med leddbånd, noe som ikke tillater for mye mobilitet. Sett fra siden kurver karpalbeinene i en svak bue mot baksiden av hånden. Dette skaper karpaltunnelen på palmsiden, et slags spor der ulnar og radialt nerver, i tillegg til sener og fartøy, løpe. De scaphoid er det nest største beinet i carpus. Den er proksimalt koblet til radiusen, det samme er halvmånebenet. Det trekantede beinet får navnet sitt fra sin trekantede form. Det er i leddet forbindelse med ertebenet, som er det minste beinet i carpus. Det er et av sesamoidbenene og er festet til en muskelsene. Det store polygonale beinet i den distale raden danner tommelfugen med det første metakarpale beinet. Det lille mangekantede beinet ligger mellom scaphoid og den andre metakarpalen. Det største beinet i carpus er capitatbenet. Det hekta beinet får navnet sitt fra en liten benkrok (hamulus) som peker mot håndflaten og er påtakelig gjennom hud.
Funksjon og oppgaver
Karpalbeinene danner en funksjonell enhet med flere delvise skjøter proximalt med enden av radiusen og distalt med metacarpals. Den distale raden av karpalbein, dvs. de store og små polygonale bein, capitaten og krokbeinene, sammen med metakarpalene, utgjør den distale håndledd (articulatio mediocarpalis). Det kalles også tannhengsleleddet (articulatio ginglymus). De leddede forbindelsene mellom karpalbenene kalles interkarpal skjøter (articulationes intercarpales). De er såkalt vrikke skjøter holdt sammen av tette leddbånd, noe som forårsaker ganske lav mobilitet. Disse interkarpale leddene sørger for at de enkelte bein kan bevege seg mot hverandre, slik at bevegelse, om enn liten, i det distale håndledd. Det proksimale håndledd (articulatio radiocarpalis) er derimot langt mer mobil. Det er en eggeplommeledd dannet av enden av radiusen og karpalbenene scaphoid, lunate og trekantet. En annen del av leddet er en mellomleddskive (discus articularis) bestående av brusk og bindevev, som er forbindelsen mellom karpalbein og ulna-sokkeleddet. Bevegelsene som kan utføres av det proksimale håndleddet er forlengelse i retning av baksiden av hånden (ryggforlengelse) opptil 70 grader og fleksjon i retning av håndflaten opp til 80 grader. I tillegg gjør skjøten bortføring bevegelser både i tommelretningen (radial bortføring) opp til 20 grader og mot det lille finger (ulnar bortføring) opp til 40 grader.
Sykdommer og klager
En av de vanligste forstyrrelsene i håndleddet er Karpaltunellsyndrom.Det påvirker median nerv, som går fra armen gjennom karpaltunnelen dannet av karpalbeinene inn i hånden. De tilstand har ofte ingen identifiserbar årsak, men det kan også skyldes overforbruk, fra en revmatisk sykdom eller metabolske forstyrrelser. Skade på karpalbeinene kan også forårsake Karpaltunellsyndrom. Symptomene er smerter i håndleddet, nummenhet og prikking i hånden. Oftest oppstår disse symptomene om natten. En annen tilstand, men mye mindre vanlig, er Loge de Guyons syndrom. Her, den ulnar nerv og ulnaren arterien er berørt. De løper begge mellom ertebenet og krokbenet, fra armen mot hånden, og kan klemmes på dette smale punktet. Dette forårsaker lammelse og sensoriske forstyrrelser. Tommelen kan ikke lenger føres til hånden, noe som gjør grep og skriving vanskelig, og det lille finger føles følelsesløs. Det kan også oppstå skader på carpus. Vanligvis oppstår brudd eller revet leddbånd under et fall når hånden blir utvidet refleksivt for å myke støtet. Dette resulterer ofte i en brudd av scaphoid eller a revet leddbånd. Hvis beinfragmentene ikke forskyves, er det tilstrekkelig å stabilisere hånden med en avstøpning, men kirurgi er nødvendig hvis beinet er fliset. EN revet leddbånd krever også kirurgi.
