Introduksjon
De fleste av kroppens vev fornyer seg kontinuerlig. Denne fornyelsen oppnås ved en konstant dannelse av nye celler. Denne nye formasjonen oppnås ved en celledeling.
Denne celledelingen krever at cellene er i stand til å dele seg. Cellene som er i stand til deling hos voksne kalles voksne stamceller. Den faktiske delingen av cellen, som også kalles cytokinese, er innledet av delingen av cellekjernen.
Cellekjernen inneholder for det meste DNA. DNA inneholder den genetiske informasjonen. For å sikre at de resulterende cellene inneholder all informasjon, dobles det inneholder DNA før delingen av cellekjernen. Prosessen med deling av cellekjernen kalles også mitose.
Sekvens av en celledeling
Cellekjernedivisjonen foregår i 5 faser. På slutten av disse 5 fasene, i stedet for en kjerne, er det to fullt funksjonelle og identiske cellekjerner. Det er viktig for forståelsen av kjernefysisk inndeling at DNA er organisert i kromosomer.
Hele den genetiske informasjonen hos mennesker og dyr er derfor delt inn i flere kromosomer. I alle kroppens celler, unntatt egget og sperm celler, mennesker har to kopier av hele den genetiske informasjonen. Ett eksemplar fra moren og ett fra faren.
Totalt er DNA i cellekjernen delt inn i 46 kromosomer. Mitose innledes med en dobling av den genetiske informasjonen i den såkalte cellesyklusen, det vil si livssyklusen til en celle. Før dobling er kromosomene til stede som en-kromatidkromosomer, etter dobling er de til stede som to-kromatidkromosomer.
Etter at cellekjernene har delt seg, er det igjen enkeltkromatosekromosomer. Dette for å illustrere at den genetiske informasjonen blir doblet før cellekjernene deler seg og ingen informasjon går tapt. Kjernedeling begynner når kromosomene pakkes tettere sammen.
Egentlig er disse tilstede i cellekjernen usortert. Gjennom denne kondensasjonen kan de enkelte kromosomene gjenkjennes under lysmikroskopet. Dette er ikke mulig før, fordi kromosomene tidligere er usorterte og fyller cellekjernen.
Samtidig forfaller skallet som omgir cellekjernene. Deretter arrangeres kromosomene i en linje av spindelapparatet. Spindelapparatet består av proteinstrukturer som er ordnet på en trådlignende måte, mikrotubuli.
Disse proteinstrukturene kan bevege kromosomer og dermed ordne dem i ett plan for de neste trinnene. Når kromosomene er ordnet riktig, trekker spindelapparatet de to identiske kromatidene fra hverandre. Dermed er enkeltkromatosekromosomer nå opprettet igjen.
Til slutt blir skallet til cellekjernen gjenoppbygd og to identiske kjerner er til stede. Cellen deler seg og kjernene fordeles til to nydannede celler. Imidlertid er denne prosessen ikke en del av celledelingen, men et separat trinn og kalles celledeling eller cytokinese.
Kjernedeling kan deles inn i 5 faser. Fasene kalles profase, prometafase, metafase, anafase og telofase. I den første fasen foregår profasen, hovedsakelig kondensering av kromosomene.
Før denne fasen kan ikke de enkelte kromosomene skilles fra hverandre under lysmikroskopet. Bare i kondensert tilstand blir de synlige som individuelle kromosomer. Foruten kondens, begynner forfallet av skallet som omgir kjernen.
I neste fase forfaller prometafasen, kjernekonvolutten, og spindelapparatet blir dannet. Spindelapparatet blir viktig i den påfølgende fasen, metafasen. I denne fasen er kromosomene ordnet.
Den følgende fasen kalles anafase. I denne fasen skilles kromosomene slik at det dannes 2 identiske datterkromosomer. De resulterende kromosomene beveger seg også fra hverandre.
Den siste fasen av mitose er telofasen der atomskjellene gjenopprettes. I tillegg er kondensasjonen av kromosomene reversert. På slutten av telofasen er det to funksjonelle cellekjerner. Dette emnet kan også interessere deg: Oppgaver fra cellekjernen
Alle artiklene i denne serien:
