Barn og unge er også ofte redde for foreldre og besteforeldre. Og selv om de selv svært sjelden blir alvorlig syke av en Sars-CoV-2-infeksjon, frykter noen av dem også for egen helse.
Alt dette legger en enorm følelsesmessig belastning på barn og unge under pandemien – og er ikke uten konsekvenser: Psykiske helseproblemer har økt kraftig blant dem under pandemien. Rundt 77 % var mer stresset under den første og andre nedstengningen enn før, ifølge en undersøkelse blant 1,000 barn og unge og deres foreldre. Rundt en tredjedel av dem reagerte med atferdsproblemer og psykiske lidelser.
Sosial bakgrunn avgjør også de psykiske konsekvensene
Barn som vokser opp i et stabilt hjem og får hjelp fra foreldrene har generelt kommet godt gjennom pandemien så langt.
Unge mennesker fra sosialt vanskeligstilte familier har imidlertid ofte klart seg dårligere: De har færre steder å trekke seg tilbake til på grunn av mindre boliger. Ikke alle disse barna har bærbare datamaskiner og lignende enheter som er nødvendige for digital læring.
Men de som er hardest rammet er de mindreårige som blir utsatt for kjærlighetsløshet eller overgrep under lockdown. De har ikke lenger et sted å trekke seg tilbake til. Ingen merker konsekvensene av overgrep på grunn av manglende kontakt.
Symptomer
Hvordan viser de psykologiske effektene seg?
- Angst: Eksperter har spesielt merket at angsten har økt blant barn og unge.
- Depressiv stemning: Hvis angsten varer lenger, kan den gå over i en depressiv stemning, med nedstemthet, tilbaketrekning og tap av interesser og nytelse.
- Atferdsforstyrrelser: Noen barn og unge reagerer med atferdsforstyrrelser som hyperaktivitet og aggressivitet.
- Psykosomatiske symptomer: Noen avkom opplever psykosomatiske symptomer som magesmerter eller hodepine.
- Spiseforstyrrelser: I koronaåret har antallet ungdommer som behandles for en spiseforstyrrelse økt.
- Søvnforstyrrelser: En annen vanlig konsekvens av psykisk stress er søvnforstyrrelser. Foreldre observerer allerede problemer med at de minste barna sovner og sovner.
- Vektøkning: Selv om det ikke er en psykologisk lidelse, kan det forverre eksisterende psykologiske problemer.
Om korona-pandemien vil ha langsiktige effekter på den generelle utviklingen til barn og unge gjenstår å se.
Årsaker
Men også andre årsaker til forverring av barn og unges psykiske tilstand er av fysisk karakter – for eksempel dårligere kosthold og for lite mosjon. Opptil 40 prosent av barn og unge var ikke lenger aktive under lockdown på grunn av mangel på idrettslag og fritidsaktiviteter.
Tips for mestring – hva hjelper?
Det er en hel rekke faktorer som hjelper folk til å holde seg mentalt stabile under pandemien. De er gode for barn og unge så vel som voksne.
Struktur: Mennesker er vaneskapninger. Et liv uten rutine er både stressende og lammende. Strukturer derfor dagen din og barna dine, spesielt i tider med koronavirus: Når studerer de, når har de fritid? Når spiser de og når er det et kort sportsprogram? Og når og hvor lenge bruker de media? Lag en plan for dette sammen med barna dine.
Trening: Apropos sportsprogrammer: trening er en naturlig stressdreper. Trening reduserer stresshormoner. Etterpå vil humøret ditt ha klatret flere punkter på lykkeskalaen. Ta en familietur, for eksempel. Hvis barn kjeder seg, kan du også krydre ting med spill som «Jeg ser det du ikke ser».
Felles aktiviteter: Mange familier har gjenoppdaget felles aktiviteter under pandemien. Brettspill, sang, kunst og håndverk og å lage mat sammen er også moro for de minste. Det siste spesielt når alle får bestemme hva som skal på bordet.
Sorgbokstid: Du bør også sette av tid til samtaler der du spør barna hvordan de har det og hva som kanskje plager dem spesielt for tiden. Tenk sammen på hva dere kan gjøre om nødvendig for at barnet skal føle seg bedre igjen.
Oppmuntre til positive tanker: Det er alltid dårlige nyheter under pandemien. Selv de minste er klar over dette – og de eldre enda mer. I stedet for å la negative følelser få deg ned for mye, kan du fokusere oppmerksomheten på positive ting. For eksempel i et kveldsritual: tre ting som var fine den dagen. Eller snakk om opplevelser som forrige gang du var i dyrehagen, som var så hyggelig.
Forklar hva som skjer: Barn merker når foreldrene er bekymret – og de er mindre engstelige hvis de forstår hvorfor noen ting ikke er mulig for øyeblikket. Forklar barnet ditt på en enkel måte hvorfor de ikke kan gå i barnehagen for øyeblikket eller hvorfor alle går rundt med ansiktsmaske.
Vær et forbilde: Ta tipsene til deg selv. Jo mer rolig og selvsikker du takler situasjonen selv, jo bedre vil barna dine takle det. Og du vil også være et godt forbilde.
