Decubitus sår: karakterer, hjelpemidler og behandling

Kort overblikk

Behandling: God hudpleie og regelmessig trykkavlastning (posisjonering, hjelpemidler), for sår: fuktige sårbandasjer, regelmessig rengjøring, ved avansert grad evt. operasjon
Symptomer: rødhet, vannretensjon, senere trykksår med smerte, ved infeksjon noen ganger også med feber, frysninger, råtten lukt, senere døde svarte vevsområder (nekroser), komplikasjoner som blodforgiftning eller beinbetennelse mulig
Diagnose: visuell diagnose, fingertest, anamnese med risikofaktorer, eventuelt blodprøve, vevsprøver (utstryk), ved ultralyd med høyere alvorlighetsgrad, røntgen, computertomografi (CT), magnetisk resonanstomografi (MRI)
Årsaker: Vedvarende, alvorlig press som fører til underforsyning av berørt vev, gradvis ødeleggelse av hud, vev og bein; ulike risikofaktorer som langvarig sittende eller liggende, sensitiv hudtilstand, fuktighet, diabetes.
Forløp og prognose: forebygging er viktig, tidlig behandling er elementær, da helingsprosessen er langvarig selv ved optimal behandling, økt risiko for tilbakefall etter vellykket behandlet trykksår, flertallet av trykksår er overfladiske sår, dødeligheten øker i alvorlige tilfeller.

Hva er trykksår?

Et trykksår (decubitus, decubital ulcus) er en lokalisert skade på huden, det underliggende vevet og i ekstreme tilfeller også på beinet. Det viser seg i form av et permanent åpent sår av varierende dybde, spesielt på deler av kroppen nær beinet, som baken, halebenet eller hælene.

Personer som er immobile eller sengeliggende, for eksempel på sykehus, er spesielt rammet. Rullestolbrukere har også økt risiko for trykksår, spesielt i seteområdet.

Hva er graden av trykksår?

Et trykksår forandrer huden. Avhengig av hvor alvorlige endringene er, skiller leger og sykepleiere mellom ulike alvorlighetsgrader:

Decubitus grad 1: I startfasen rødner det berørte hudområdet og avgrenser seg skarpt fra omgivelsene. Rødheten vedvarer selv når trykket er lettet. Området kan være herdet og varmere enn huden rundt. I utgangspunktet er imidlertid huden fortsatt intakt.
Decubitus grad 2: I decubitus grad to har det dannet seg blemmer på huden. Noen ganger er det øverste hudlaget allerede løsnet. Det utvikles et åpent sår, men det er fortsatt overfladisk.
Decubitus grad 3: I decubitus grad tre strekker trykksåret seg til musklene under huden. Et dypt, åpent sår sees. Under den friske huden ved kanten av trykksåret er det noen ganger "lommer" som strekker seg fra såret.

Alvorlighetsnivåer en til fire finnes også synonymt som "trinn en til fire" i mange spesifikasjoner.

Hvilke hjelpemidler finnes for trykksår?

Jo tidligere trykksår oppdages, jo bedre kan de behandles. I utgangspunktet er terapien delt inn i to områder: lokal og kausal terapi. Lokal terapi er en lokal behandling av trykksåret med medisinske midler, mens årsaksbehandling fokuserer på å eliminere årsakene til trykksåret.

Trykksår lokal terapi

Lokal terapi tar sikte på å ta vare på trykksåret og hjelpe det til å gro. Ved førstegrads trykksår er det vanligvis tilstrekkelig å pleie det berørte hudområdet nøye og avlaste det. Dette er de samme tiltakene som brukes for forebygging.

Noen ganger brukes tekniske prosedyrer som vakuumforseglingsmetoden eller undertrykkssårbehandling som en del av den lokale terapien.

Årsaksbehandling av trykksår

Vellykket trykksårbehandling avhenger av å eliminere årsaken: trykket. For liggende pasienter anbefales for eksempel en spesiell trykksårmadrass eller seng. I tillegg er regelmessig reposisjonering av pasienten viktig. For rullestolbrukere er sitteputer å anbefale.

Det finnes visse hjelpemidler som reduserer trykket på sårbare hudområder ved å fordele det jevnere. Følgende systemer har vist seg effektive:

Myke posisjoneringssystemer som skummadrasser, gelputer eller luftputer fordeler kroppsvekten og dermed trykket over et større område.

Mikrostimuleringssystemer (MiS) oppmuntrer pasientens egne små bevegelser. Dette stimulerer blodsirkulasjonen i vevet, noe som forhindrer trykksår eller støtter tilheling av eksisterende sår.

Bruk av saueskinn, vannmadrasser, seteringer, pelstøfler og absorberende bomullsbandasjer som hjelpemidler ved posisjonering av trykksår anbefales ikke lenger.

Det er også restriksjoner på myke sengetøysystemer, da disse fører til redusert finmotorikk hos noen pasienter. I tillegg er vekseltrykksmadrasser ikke tilrådelig for visse pasienter (inkludert smerte- eller slagpasienter med perseptuelle forstyrrelser). I tillegg kan de øke muskelspenningen og forstyrre pasientens nattesøvn på grunn av lydstyrken.

Spesielle antidecubitus-seteputer er egnet for rullestolbrukere. Disse reduserer trykket på baken.

Smertestillende midler hjelper mot smertene forbundet med trykksår. I tillegg fremmer spesielle bevegelsesøvelser blodsirkulasjonen og hindrer pasienten i å alltid ligge på samme sted.

Årsaksterapi inkluderer også effektiv behandling av samtidige sykdommer, inkludert de av psykologisk karakter. Depresjon, for eksempel, hindrer noen ganger suksessen av behandlingen.

Trykksår: Kirurgi

Trykksår av grad én til tre krever vanligvis ikke kirurgisk behandling. Situasjonen er imidlertid annerledes for trykksår av grad fire: her er kirurgisk inngrep nesten alltid nødvendig. I dette tilfellet fjerner kirurgen trykksåret under en operasjon. Noen ganger er det også nødvendig å fjerne en del av beinet.

Ved svært store trykksår er plastisk kirurgi noen ganger nødvendig. Deretter transplanterer kirurgen hud og bløtvev fra andre deler av kroppen på den ødelagte delen av kroppen.

Hvordan kan du gjenkjenne et trykksår?

Symptomer på et trykksår er vanligvis hudforandringer. I begynnelsen vises rødhet og vannretensjon (ødem) på de berørte delene av kroppen, senere utvikles mer alvorlige hudskader. Leger omtaler disse som sår, som vanligvis er åpne og smertefulle sår.

Under visse omstendigheter utvikles en ubehagelig (ful) lukt i tilfelle bakteriell kolonisering. Infeksjonen gir symptomer som feber og frysninger.

I de senere stadiene dør vevet og er noen ganger synlig på såret av mørke eller svarte flekker. Det som ikke er synlig er det som er skadet i det dypere vevet. I noen tilfeller dannes det abscesser eller fistler, og beinbetennelse er også mulig.

Hvor trykksår dannes spesielt lett

I ryggleie oppstår trykksår oftest på baken, over halebeinet og på hælene. I sidestilling påvirkes vanligvis de rullende bakkene i lårene og anklene. Sjelden utvikler trykksår på ørene, bakhodet, skulderbladene eller tærne.

Vanligvis dannes trykksår sjeldnere i side- eller liggende stilling. Et unntak er langvarig operasjon i liggende stilling, når trykksår noen ganger utvikles på knærne, ansiktet (pannen og haken), tærne eller kjønnsbeinet.

Trykksår: komplikasjoner

Et trykksår trenger rask behandling, ellers sprer det seg til dypere vevslag. Vevet dør da i noen tilfeller (nekrose). Dette gjør kirurgisk fjerning nødvendig.

Vanligvis dannes trykksår sjeldnere i side- eller liggende stilling. Et unntak er langvarig operasjon i liggende stilling, når trykksår noen ganger utvikles på knærne, ansiktet (pannen og haken), tærne eller kjønnsbeinet.

Trykksår: komplikasjoner

Et trykksår trenger rask behandling, ellers sprer det seg til dypere vevslag. Vevet dør da i noen tilfeller (nekrose). Dette gjør kirurgisk fjerning nødvendig.

Hyperaciditeten i vevet fører til at de arterielle blodårene utvider seg, og øker dermed blodtilførselen til vevet. Dette er synlig i rødheten i huden. De utvidede karene frigjør væske og proteiner i det tilstøtende vevet, noe som resulterer i vannretensjon (ødem) og blemmer. Vevsdestruksjonen øker mer og mer – en decubitus har utviklet seg.

Trykksår: risikofaktorer

Ulike faktorer fremmer utviklingen av trykksår:

Langvarig liggende eller sittende: Trykksår utvikles først og fremst hos personer som ligger eller sitter mer eller mindre urørlig over lengre tid. Trykksår oppstår ofte hos eldre pasienter som er sengeliggende på grunn av akutt eller kronisk sykdom. Pasienter i rullestol tilhører også risikogruppen.
Diabetes: Diabetes skader nervene over tid, slik at personer med diabetes noen ganger ikke lenger oppfatter berøring, trykk og smerte også. De registrerer økt trykk på hud og vev med tilsvarende forsinkelse.
Redusert følsomhet for smerte
Lite kroppsfett
Inkontinens: Fører til fuktig hud ved for eksempel anus eller vagina. Huden mykner, noe som fremmer trykksår.
Visse medisiner: For eksempel smertestillende
Overvekt: Øker trykket på hud og vev når du ligger eller sitter.
Mangel på pleie: å ligge i lange perioder i fuktige og skitne inkontinensbind eller bukser myker huden, forårsaker irritasjon og fremmer dermed trykksår.
Underernæring/underernæring: Det tørker ut huden. I tillegg mangler de berørte fettavleiringer som demper trykket. Begge disse faktorene baner vei for trykksår.
Eksisterende hudsykdommer og irritasjoner

Hvordan diagnostiseres et trykksår?

Spesielt for personer som pleies hjemme, samt for deres pårørende, er kunnskap om risikoen for trykksår avgjørende. Også her er en nøye og regelmessig hudkontroll obligatorisk.

På sykehus og sykehjem tar pleiepersonalet seg av denne viktige oppgaven. Som regel dokumenterer pleiepersonalet hudens tilstand ved innleggelse og med jevne mellomrom deretter. De registrerer også risikofaktorene og den individuelle risikostatusen for trykksår. Dette tjener som grunnlag for trykksårprofylakse.

Fingertest

Hvis huden er intakt, utfører vanligvis legen eller sykepleieren fingertesten. Dette kan brukes til å identifisere et trykksår på et tidlig stadium. For å gjøre dette trykker personen som behandler pasienten sin finger på det allerede røde, mistenkelige området av pasientens hud. Hvis huden ikke er tydelig blekere umiddelbart etter frigjøring og forblir rød, er fingertesten positiv. I et slikt tilfelle er et trykksår stadium én allerede til stede.

Vaskepinne, blodprøve, røntgen

Hvis et trykksår allerede er tilstede som et åpent sår, beordrer legen ytterligere undersøkelser. Disse kan brukes til å vurdere omfanget av trykksåret og sette i gang nødvendig behandling.

I tillegg tar legen en blodprøve ved mistanke om infeksjon i trykksåret. I laboratoriet kan betennelsesverdier avleses og i noen tilfeller påvises patogener i blodet.

Hvis trykksåret er langt fremskreden, brukes også prosedyrer for bildeundersøkelse. For å vurdere vevsskade utfører leger noen ganger en ultralyd. Røntgen, computertomografi (CT) eller magnetisk resonanstomografi (MRI) kan brukes til å avgjøre om trykksåret allerede har penetrert beinet eller om det er fistler (forbinder kanal med et hult organ).

Hvordan kan trykksår forebygges?

Leger og pleiepersonell vurderer regelmessig den individuelle trykksårsrisikoen til hver enkelt pasient. Til dette formålet bruker de dokumentasjonsskjemaer, for eksempel den såkalte Braden-skalaen.

Basert på resultatene utarbeider leger og sykepleiere en individuell handlingsplan for trykksårprofylakse eller forebygging. Disse tiltakene inkluderer for eksempel:

Posisjonering og mobilisering

For sengeliggende eller ubevegelige pasienter er det viktig å endre liggestilling regelmessig – selv om pasientene ligger på en antidecubitusmadrass. Omsorgspersoner bruker ulike posisjoneringsteknikker og hjelpemidler til dette formålet. Posisjonering innebærer helt å avlaste trykket eller eksponere spesielt sårbare områder, som for eksempel hælene.

I tillegg spiller mobilisering av pasienter ved hjelp av målrettede bevegelsesøvelser en sentral rolle. Avhengig av pasientens fysiske evne kan disse øvelsene utføres av pasienten selv eller passivt med støtte fra fysioterapeut eller sykepleier.

Hudpleie

I tillegg er regelmessig hudovervåking og nøye hudpleie viktig. Sistnevnte holder huden sunn og reduserer dermed risikoen for trykksår. Når det gjelder trykksårprofylakse, betyr riktig hudpleie:

Vask huden med vann som er så kjølig som mulig, siden for varmt vann tørker ut huden.
Unngå vasketilsetningsstoffer så langt det er mulig eller foretrekk flytende, pH-nøytrale stoffer.
Ved svært tørr og sprø hud, bruk oljebadetilsetninger
Bruk pleieprodukter som kremer og lotioner tilpasset pasientens hudtype (f.eks. vann-i-olje-produkter for normal til tørr hud; olje-i-vann-produkter for fet hud)

Riktig kosthold

Selv om ernæring ikke kan forhindre trykksår, kan det redusere risikoen for at de oppstår.

Andre tiltak

Følgende tiltak bidrar også til å redusere risikoen for trykksår:

Hyppige skift av klær og sengetøy for pasienter som svetter tungt eller er inkontinente. Dette bidrar til å forhindre at fuktighet mykner huden.
Bruk av pustende inkontinensundertøy
Plassering av knapper og sømmer av natt- og sengetøy på en slik måte at de ikke trykker på de sårbare hudområdene
Behandling av underliggende og samtidige sykdommer (diabetes, depresjon, etc.)

Det er spesielle kurs om trykksårprofylakse for pårørende. I disse lærer du hvordan du effektivt forebygger trykksår. Kursinnholdet inneholder informasjon om egnede posisjonerings- og reposisjoneringsteknikker samt tips om egnede hjelpemidler og pleietiltak.

Hva er forløpet til et trykksår?

Et avansert trykksår leges sakte, selv med optimal behandling. Noen ganger tar det måneder før trykksåret er helt borte. Derfor er det så viktig å være oppmerksom på nøye trykksårprofylakse og å reagere raskt i nødstilfeller.

Men selv etter at et trykksår har grodd, har pasienter økt risiko for å utvikle trykksår igjen på det berørte stedet (residiv). Av denne grunn er det sterkt tilrådelig å holde et spesielt øye med det berørte hudområdet og beskytte det forsiktig mot trykk. På denne måten er det mulig å hindre at enda et trykksår dannes.

Imidlertid er flertallet av trykksår overfladiske og leges vanligvis.