Kort overblikk
- Terapi: psykoterapi, hos voksne noen ganger med støtte fra medisiner, ulike former for terapi som konfrontasjonsterapi, psykodynamisk fantasifull traumeterapi, alderstilpasset atferdsterapi hos barn med involvering av foreldre eller omsorgspersoner
- Årsaker: Traumatiske opplevelser som fysisk vold fra krig eller voldtekt, mennesker uten sosial støtte eller med psykiske lidelser er mer utsatt, kompleks PTSD har vanligvis som årsak spesielt alvorlige, repeterende og langvarige traumer som tortur, seksuell utnyttelse
- Diagnose: Fastsettelse av fysiske symptomer som oppstår med tidsforsinkelse etter traumer (differensiering fra akutt stressreaksjon med lignende symptomer uten tidsforsinkelse er viktig), traumeterapeut ber om sykehistorie, standardiserte tester (som CAPS, SKID-I), visse kriterier i henhold til ICD-10 må oppfylles
- Prognose:Ofte gode sjanser for bedring, spesielt hvis passende terapi startes i tide, støttet av det sosiale miljøet; hvis symptomene har vært tilstede en stund uten behandling, er det fare for et kronisk forløp.
Hva er posttraumatisk stresslidelse?
Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en psykisk lidelse som oppstår etter traumatiske hendelser.
Begrepet traume kommer fra gresk og betyr "sår" eller "nederlag". Traumer beskriver derfor en svært stressende situasjon der den berørte føler seg prisgitt andre og hjelpeløs. Dette refererer ikke til normale, om enn smertefulle, livssituasjoner som tap av jobb eller død av pårørende. Posttraumatisk stresslidelse er forårsaket av ekstraordinære og ekstreme plager.
Posttraumatisk stresslidelse kalles også posttraumatisk stresssyndrom fordi det noen ganger inkluderer mange forskjellige symptomer. Mulige symptomer inkluderer angst, irritabilitet, søvnforstyrrelser eller panikkanfall (rask hjerterytme, skjelving, kortpustethet). Tilbakeblikk er også typisk: den gjentatte opplevelsen av den traumatiske situasjonen, ved at den berørte oversvømmes av minnene og følelsene.
Frekvens
Posttraumatisk stresslidelse oppstår vanligvis seks måneder etter den traumatiske hendelsen og er mulig i alle aldre. En amerikansk studie anslår at åtte prosent av befolkningen opplever posttraumatisk stresslidelse en gang i livet. Ifølge en annen studie har leger, soldater og politifolk opptil 50 prosent økt risiko for PTSD.
Ifølge studier fører voldtekt til posttraumatisk stresslidelse i 30 prosent av tilfellene.
Kompleks posttraumatisk stresslidelse
Kompleks posttraumatisk stresslidelse krever spesielt alvorlige eller spesielt langvarige traumer. Berørte personer viser vanligvis et kronisk klinisk bilde med personlighetsendringer. Symptomer påvirker altså først og fremst personlighet og atferd.
Hvordan behandles posttraumatisk stresslidelse?
Posttraumatisk stresslidelse bør behandles av en psykiater eller psykolog med opplæring i traumeterapi. Dersom feil behandlingsmetode brukes, kan posttraumatisk stresslidelse ellers bli mer forankret.
Noen mennesker som ønsker å forsone seg med en traumatisk opplevelse, søker ekstra hjelp ved å utveksle ideer med andre lidende og bli med i selvhjelpsgrupper.
Psykoterapi
Trinn 1: Sikkerhet
Første prioritet er å skape en beskyttet setting og en følelse av trygghet for den enkelte. Pasienten må føle seg rimelig trygg og beskyttet for å takle sin posttraumatiske stresslidelse. Derfor anbefales ofte et delvis eller helt døgnopphold ved behandlingsstart. Lengden på et sykehusopphold avhenger blant annet av alvorlighetsgraden og om den berørte også lider av for eksempel alvorlige depressive symptomer.
Før psykoterapi settes i gang, får pasienten vanligvis informasjon (psykoedukasjon) slik at han eller hun bedre kan forstå posttraumatisk stresslidelse som et klinisk bilde.
Trinn 2: Stabilisering
Supplerende medisinstøtte er noen ganger nyttig for å lindre angst. Medisiner brukes imidlertid ikke som eneste eller primær terapi. I tillegg har pasienter som opplever posttraumatisk stresslidelse høyere risiko for å bli avhengige av medisiner. Derfor tas medisiner selektivt og under observasjon. Bare sertralin, paroksetin eller venlafaksin brukes som virkestoffer.
Det anbefales ikke å bruke psykofarmaka hos barn og ungdom.
Trinn 3: Overvinnelse, integrering og rehabilitering
På dette stadiet har pasienten allerede fått selvtillit og lært teknikker for å hjelpe å styre følelsene hans eller hennes noe. Nå begynner "traumearbeidet":
En annen terapimetode utviklet spesielt for PTSD er Eye Movement Desensitization and Reprocessing (EMDR). Her blir pasienten sakte introdusert for traumet i den beskyttede terapiens setting. I minneøyeblikket og når frykten stiger opp igjen, er målet å oppnå tilvenning til traumeopplevelsen gjennom en rask, rykkvis endring i blikkets horisontale retning.
Til syvende og sist skal den traumatiserende opplevelsen være innebygd i de mentale prosessene og ikke lenger føre til frykt og hjelpeløshet.
Terapi av kompleks posttraumatisk stresslidelse
Kompleks posttraumatisk stresslidelse behandles ofte i tysktalende land med psykodynamisk fantasifull traumeterapi (PITT) ifølge Luise Reddemann. Denne fantasifulle terapien kombinerer generelt ulike behandlingsteknikker.
I denne prosessen lærer pasienten å mentalt skape et trygt rom for tilbaketrekning når følelsene knyttet til hendelsen blir for sterke. Målet her er å overvinne posttraumatisk stresslidelse ved å legge inn det som ble opplevd i den normale følelsesverdenen.
Andre behandlingsalternativer inkluderer langvarig eksponeringsterapi (PE), hvor pasienten gjenopplever den traumatiske situasjonen og opplever traumet på nytt. Terapiøkten er tatt opp på bånd. Pasienten lytter til opptaket daglig til følelsene det utløser avtar.
Narrative Exposure Therapy (NET) er en kombinasjon av Testimony Therapy (en kortsiktig prosedyre for behandling av traumatiserte overlevende etter politisk vold) med klassiske atferdsterapiprosedyrer. I denne prosessen bearbeides hele pasientens livshistorie med uløste traumer. Over tid blir pasienten vant til disse og plasserer dem i sin livshistorie.
Kort eklektisk psykoterapi for PTSD (BEPP) kombinerer kognitive atferdsmessige og psykodynamiske elementer i 16 terapisesjoner. Den inneholder fem elementer: psykoedukasjon, eksponering, skriveoppgaver og arbeid med hukommelseshull, meningstilskriving og integrering, og et avskjedsritual.
Terapi med barn og unge
I hvilken grad foreldre eller omsorgspersoner er involvert, avhenger av alderen på den berørte. Jo yngre barnet er, jo mer presserende er støtten fra nære mennesker for å implementere det som er lært i terapien.
Hva er de underliggende årsakene?
Årsakene til posttraumatisk stresslidelse er noen ganger svært forskjellige. Uansett er det en traumatisk opplevelse. Den berørte lider av en alvorlig trussel – det er et spørsmål om hans eller hennes egen overlevelse.
Fysiske opplevelser av vold i form av voldtekt, tortur eller krig er vanligvis enda mer befordrende for posttraumatisk stresslidelse enn naturkatastrofer eller ulykker som ingen er direkte ansvarlige for. Den opplevde menneskelige volden er vanligvis ikke forenlig med det tidligere eksisterende verdensbildet. Det er da en direkte "fiende" som representerer trusselen.
Den komplekse formen for posttraumatisk stresslidelse er vanligvis forårsaket av spesielt alvorlige, repeterende og langvarige traumatiske opplevelser. Eksempler inkluderer barndomstraumer fra fysiske overgrep eller seksuelle overgrep. Andre alvorlige traumer som folk utvikler kompleks posttraumatisk stresslidelse etter inkluderer tortur, seksuell utnyttelse eller andre former for alvorlig organisert vold (som menneskehandel).
Hva er testene og diagnosene?
Posttraumatisk stresslidelse må skilles fra akutt stressreaksjon. Symptomene er like i begge tilfeller (som angst, forvirring, isolasjon). Akutt stressreaksjon refererer imidlertid til en tilstand av psykologisk overveldelse umiddelbart etter en alvorlig fysisk eller psykologisk tilstand. Posttraumatisk stresslidelse gir seg derimot en tidsforsinkelse etter traumet.
Hvis en lider opplever fysiske symptomer som kortpustethet, rask hjerterytme, skjelving eller svette, er den første personen han eller hun vanligvis oppsøker hans eller hennes fastlege. Han eller hun vil først avklare organiske årsaker. Ved mistanke om posttraumatisk stresslidelse vil han eller hun henvise pasienten til psykiater eller psykoterapeut.
Medisinsk historie
I den første konsultasjonen med en spesialutdannet traumeterapeut stilles vanligvis ikke diagnosen «posttraumatisk stresslidelse». Snarere stiller terapeuten først spørsmål om pasientens livshistorie og eventuelle eksisterende medisinske tilstander. Under denne anamnesen ber terapeuten også pasienten om å beskrive symptomene i detalj.
Test
Ulike standardiserte spørreskjemaer er tilgjengelige for diagnostisering av posttraumatisk stresslidelse:
Den såkalte Clinician-Administered PTSD Scale (CAPS) er utviklet spesielt for diagnostisering av posttraumatisk stresslidelse. Den inneholder i utgangspunktet spørsmål om selve traumet. Deretter følger spørsmål om, hvor ofte og i hvilken intensitet de ulike PTSD-symptomene oppstår. Til slutt avklares depresjon eller selvmordstanker.
SKID-I-testen («strukturert klinisk intervju») er også en hyppig brukt metode for å diagnostisere posttraumatisk stresslidelse. Det er et guidet intervju: Intervjueren stiller spesifikke spørsmål og koder deretter svarene. For innlagte pasienter tar en SKID-I-test i gjennomsnitt 100 minutter å fullføre. Diagnosen PTSD kan bekreftes med denne testen.
Hvorvidt det er en kompleks posttraumatisk stresslidelse, defineres vanligvis også ved hjelp av et intervju. "Structured Interview of Disorders of Extreme Stress" (SIDES) har vist seg vellykket for dette formålet.
En tyskspråklig testversjon er «Interview on Complex Posttraumatic Stress Disorder» (I-KPTBS). Her stiller også legen eller terapeuten pasienten spørsmål og koder deretter svarene.
Diagnostiske kriterier
For å diagnostisere posttraumatisk stresslidelse må følgende kriterier oppfylles, i henhold til International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems (ICD-10):
- Pasienten ble utsatt for en stressende hendelse (av ekstraordinær trussel eller katastrofal omfang) som ville forårsake hjelpeløshet og fortvilelse hos nesten alle.
- Det er påtrengende og vedvarende minner fra opplevelsen (flashbacks).
- Irritabilitet og sinneutbrudd
- Vanskelighetsfokusering
- problemer med å sovne og holde seg i søvn
- overfølsomhet
- Økt hoppende
- En delvis til fullstendig manglende evne til å huske den stressende hendelsen
- Symptomer vises innen seks måneder etter traumet.
I tillegg vurderes klassifiseringssystemet International Classification of Functioning, Disability and Health (ICF) for funksjonell helse. ICF brukes for eksempel til å fange opp psykososiale aspekter ved sykdomsfølger og graden av funksjonshemming.
Hvilke symptomer oppstår?
Du kan lese om hvordan posttraumatisk stresslidelse manifesterer seg i detalj og hvilke langsiktige konsekvenser som er mulige i artikkelen «Posttraumatisk stresslidelse – symptomer».
Hva er sykdomsforløpet og prognosen?
Med adekvat psykoterapi varer posttraumatisk stresslidelse i gjennomsnitt 36 måneder. Uten terapeutisk støtte varer den betydelig lenger, 64 måneder i gjennomsnitt. Støtte fra det sosiale miljøet er også ekstremt viktig for helingsprosessen og for å redusere risikoen for tilbakefall. Men hvis symptomene vedvarer i årevis, utvikler omtrent en tredjedel av de berørte et kronisk forløp.
Noen pasienter lykkes med å se traumet som en modningsprosess og få noe positivt ut av opplevelsen (kalt «traumatisk vekst»). De hjelper ofte andre ofre med å ta tak i sin posttraumatiske stresslidelse eller bli involvert i ofrenes organisasjoner.
