Funksjon av proteiner i menneskekroppen
Proteiner er et av de viktigste stoffene som levende organismer består av. I kroppen har de mange forskjellige funksjoner og fungerer som strukturelle eller funksjonelle proteiner (enzymer og hormoner). Et strukturelt protein er involvert i konstruksjonen av nesten alle strukturer av celler og vev.
Der kan den ha form av en pore i celleveggen eller tjene som en translokator (transportfunksjon). De fungerer som transkripsjonsfaktorer i cellekjernen, der de fungerer som kommunikatorer for celledeling og vekst. I det følgende er noen eksempler gitt.
For eksempel fungerer muskelsammentrekning med proteinkomplekset “troponin“, Som er kjemisk bundet til og frigjort fra sine andre troponinpartnere. Eller på utsiden av cellene, hvor proteiner fungere som reseptorer: hvis et patogen legger til kai der, kan den tilsvarende immuncellen fortære patogenet og gjøre det ufarlig. Blood koagulering, derimot, bruker også proteiner i sin enzymfunksjon.
Enzymer - er proteiner som spalter andre stoffer og / eller fremskynder kjemiske reaksjoner (som såkalte katalysatorer). Stoffene som skal spaltes kan også være andre proteiner. De fungerer i henhold til lås og nøkkelprinsippet.
Hvert enzym har nøyaktig ett målstoff som det kan reagere på. Enzymer finnes i alle metabolske veier. For eksempel bryter de ned alle matkomponenter som vi fordøyer i mage-tarmkanalen.
Innenfor et stort protein kan de føre til en omorganisering av individuelle undergrupper (da kalles de isomeraser). Eller ligasene som reparerer og rekombinerer skade på DNA ved først å dele en energirik forbindelse, som det passer et enzym. Hormoner - proteiner som fungerer som messenger stoffer i kroppen.
De regulerer mange metabolske veier, som vekst, reproduksjon og som et kommunikasjonsmiddel mellom de enkelte fordøyelsesorganene. De mest kjente representantene er nok hormoner slik som insulin, adrenalin, skjoldbruskkjertelhormonet tyroksin og kjønnsorganene østrogen og testosteron. Deres transportmedium er blod og til og med lave konsentrasjoner er tilstrekkelig for at målorganene skal reagere.
Alle former som bærer proteiner er knyttet til hverandre. For eksempel må et hormon (protein) transporteres ut av cellen via en pore (protein), ved målorganet binder det seg til en reseptor (protein) og kan utløse produksjonen av andre hormoner (protein) i cellekjernen (proteinbiosyntese). Proteintilskudd finnes hovedsakelig i styrke og fitness sport og er den hyppigst tilførte maten supplere for muskelbygging i denne sektoren.
Åndene krangler allerede om hvorvidt proteiner skal tas før eller etter en treningsøkt for å oppnå best mulig effekt og dra mest mulig nytte av tilskudd. Tiden rett etter trening blir i de fleste tilfeller sett på som den mest effektive og fornuftige tiden å ta proteiner i riste- eller pulverform. Etter trening er kroppen ivrig etter å fylle på lagrene og danne nye cellestrukturer.
Derfor er det best å bruke proteiner på dette tidspunktet. Før trening har kroppen lagret tilstrekkelig protein gjennom maten som leveres i løpet av dagen og en stor del av kosttilskudd passere gjennom fordøyelsessystemet uten å bli absorbert. Etter å stå opp er imidlertid inntaket av ekstra protein mye mer verdt. Kroppen kommer ut av søvnfasen der den ikke har tatt i seg mat, og uten tilførsel av protein vil muskelprotein muligens bli brukt til å produsere energi.
For å unngå dette er tilskudd med ekstra proteiner en god idé. Generelt kan dosen sies at en person trenger omtrent ett gram protein per kg kroppsvekt per dag. Idrettsutøvere har et naturlig høyere krav på grunn av høyere muskelmasse og kan dekke dette kravet ved proteintilskudd.
Studier har vist at 1.2 til 2 gram protein per kg kroppsvekt per dag er en rimelig dose for idrettsutøvere. Proteintilskudd kan være nyttig ikke bare for vekttrening, men også for vekttap, fordi et økt proteininntak kan hjelpe de berørte. Imidlertid bør man passe på å drikke nok væske hver dag, vann er best for dette formålet.
Hvis du har økt proteinbehov på grunn av sporten din, bør du likevel sørge for å oppnå ett gram protein per kg kroppsvekt per dag gjennom en balansert og sunn kosthold. Alt annet som trengs og leveres i protein kan komme fra kosttilskudd. Tilskudd med proteiner er ikke en erstatning for en balansert kosthold, bør du alltid være klar over dette.
Kosttilskudd bør derfor bare brukes ved tunge belastninger, intensiv sport og fitness enheter og under regenereringsfaser. Et annet poeng som ikke bør glemmes for en fornuftig proteintilskudd er at menneskekroppen bare kan absorbere 45 gram protein per måltid. Hvis du tar inn større mengder protein, vil du ikke få noe ekstra utbytte av det.
I proteinstenger er mengdene av protein vanligvis mellom 20 og 35 gram. For utarbeidelse av protein ryster, inkluderer de fleste produsenter en ekstra doseskje, som doserer omtrent 30 gram protein for en risting. Hvem som må klare seg uten doseskje, kan beregne med ca. ti gram protein per spiseskje og dermed kontrollere tilførselen.
Alle artiklene i denne serien:
