I antisense-prosessen antisense oligonukleotider (korte enkeltstrengede ikke-kodende ribonukleiske syrer) blir introdusert i cellen for det meste gjennom liposomer (vesikler som ofte består av fosfolipider). I denne prosessen nedbrytes mRNA i løpet av kort tid.
En cellekjerneinnføring av a gen koding for mRNA ved hjelp av vektorer (modifisert plasmid (DNA-ring) av en bakterie) er mest effektiv - syntesen av antisense-RNA foregår kontinuerlig på denne måten.
Det faktiske virale DNAet er modifisert på en slik måte at verken replikering (duplisering) eller transkripsjon (syntese av RNA ved bruk av DNA som mal) av virusgenene forekommer.
Ved å danne hydrogen bindinger, binder antisense-oligonukleotidet til det komplementære (pre) -mRNA.
Tre scenarier kan forekomme:
- Det tilsatte antisense-oligonukleotidet er ribonuklease H-mediert. I dette tilfellet kuttes (pre) -mRNA (dvs. nedbrytning -> tap av funksjon av mRNA). En oversettelse av mRNA til proteinet mislykkes dermed.
- Etter binding til mRNA oppstår en såkalt sterisk hindring. Dvs vedlegg av mobilnettet proteiner - spesielt ribosomer - er dermed ikke lenger mulig. Oversettelsen til proteinet er dermed heller ikke mulig.
- Innflytelse på spleising (modifikasjonsprosess av såkalt spliceosome (konstruksjon av fem forskjellige ikke-kodende RNAer kalt snRNA, som proteiner er bundet i hvert tilfelle) som en del av RNA-prosessering ((pre) -mRNA til mRNA). Her, såkalt. Alternative spleisningsmekanismer (f.eks. Intron er ikke spleiset eller ekson er spleiset) kan forbigås, og eksoner kan kuttes ut (= ekson hopper over; eksoner blir normalt igjen i mRNA). Antisense-oligonukleotidet forhindrer fjerning av eksonet som er viktig for proteinets funksjon. I andre tilfeller for delvis å korrigere Raster-skiftmutasjoner (sletting eller innsetting, slik at DNA fra da av har fundamentalt forskjellige basetripletter, noe som betydelig endrer proteinets struktur), kan antisense-RNA også føre til kutting av visse ellers usplittede RNA-segmenter. Til tross for dermed er diskret avkortet protein blitt "tilbakestilt" fra stedet for fjerning til leserammen til mRNA til en ikke-patologisk tilstand.
Terapi
Siden Tyskland har det vært brukt en fremgangsmåte i Tyskland for 2017 terapi of spinal muskelatrofi (SMA), som handler på skjøten.
I USA brukes prosedyren (også med skjøting) for noen former for Duchenne-type muskeldystrofi.
For fullstendighets skyld, prosedyren for å sette inn en ny gen vil bli diskutert: Ved hjelp av en vektor blir et gen som ikke er tilstede i DNA introdusert i cellekjernen. Dette koder vanligvis for et protein i hvis gen en mutasjon var tilstede hos pasienten og kunne ikke oppfylle den "ønskede" funksjonen. I 2019 ble denne prosedyren godkjent i USA for behandling av spinal muskelatrofi.
