Hvordan diazepam virker
Diazepam er et legemiddel fra benzodiazepingruppen og har som sådan angstdempende, beroligende, muskelavslappende og krampeløsende effekt.
Det aktive stoffet påvirker nervecellene i hjernestammen og det limbiske systemet – en funksjonell enhet i hjernen som i hovedsak er ansvarlig for en persons sinnstilstand. Diazepam forsterker den hemmende effekten av et transmitterstoff (gamma-aminosmørsyre) og reduserer dermed eksitabiliteten til cellene.
Dette lindrer angst og spenninger og gir følelsesmessig beroligende. Samtidig har følelsesmessig svekkelse en mindre effekt på det autonome nervesystemet, som styrer vitale funksjoner som hjerteslag, blodtrykk, pust og fordøyelse.
Absorpsjon, nedbrytning og utskillelse
Dette gir nedbrytningsprodukter som også er effektive (aktive metabolitter) og som sakte skilles ut i urinen. Halveringstiden for diazepam – dvs. tiden etter at omtrent halvparten av virkestoffet er utskilt – er omtrent 48 timer.
For å forhindre at det aktive stoffet samler seg i kroppen, må doseringen som er foreskrevet av legen følges strengt!
Når brukes diazepam?
Bruksområdene (indikasjoner) av diazepam er:
- for premedisinering (forberedelse til anestesi) før diagnostiske eller kirurgiske inngrep
- Tilstander med økt muskelspenning (f.eks. status epilepticus = vedvarende epileptisk anfall)
- Søvnproblemer
Hvordan diazepam brukes
Diazepam tabletter og diazepam dråper tas med et glass vann enten før et måltid eller en stund etter. Diazepam-stikkpiller settes inn i anus, og endetarmsrør tømmes i anus i henhold til produktinformasjonen.
Et kveldsinntak er en halvtime før leggetid. Legemidlet bør ikke tas på full mage, fordi ellers blir virkningen forsinket. Det hjelper også å unngå bivirkninger som tretthet og manglende konsentrasjon neste morgen.
Hva er bivirkningene av diazepam?
Bivirkninger er doseavhengige og oppstår hovedsakelig i begynnelsen av behandlingen. De viktigste bivirkningene inkluderer søvnighet og døsighet på dagtid med nedsatt årvåkenhet og reaksjonsevne.
Andre mulige bivirkninger inkluderer døsighet, svimmelhet, forvirring, gang- og bevegelsesforstyrrelser, hodepine og midlertidige hukommelsessvikt.
Langvarig eller gjentatt bruk av diazepam kan redusere effektiviteten. Ved langvarig bruk av høye doser er også midlertidige forstyrrelser som forsinket eller sløret tale, synsforstyrrelser og ustøhet i bevegelse og gang mulig.
Hva bør vurderes ved bruk av diazepam?
Kontraindikasjoner
I visse andre tilfeller anbefales bruk kun når det er absolutt nødvendig og etter en nøye vurdering av nytte og risiko, slik som akutt rus med alkohol eller andre sentraldempende stoffer, alvorlig leverskade, alvorlig respirasjonssvikt og trangvinklet glaukom (en form for glaukom).
Legemiddelinteraksjoner
Grapefruktjuice øker absorpsjonen av diazepam i tarmen og reduserer nedbrytningen.
Samtidig bruk av diazepam og andre sentraldempende medikamenter (som sovemedisiner, noen smertestillende midler, anestetika osv.) øker den søvnfremkallende og respirasjonsdempende effekten.
Effekten av legemidler som reduserer muskelspenninger (muskelavslappende midler) kan forsterkes av diazepam. Nedbrytningen av diazepam kan akselereres av fenobarbital og fenytoin (anti-epilepsimedisiner), som forkorter virkningsvarigheten.
Hvis du er nyforskrevet andre medisiner i tillegg til diazepam (inkludert reseptfrie preparater), informer legen din for å være på den sikre siden.
Diazepam abstinenssymptomer
Diazepam kan føre til mental og fysisk avhengighet hvis det brukes over lengre tid. Ved avslutning av behandlingen kan det derfor oppstå abstinenssymptomer som søvnforstyrrelser, økt drømming, angst og spenninger og indre uro.
Barn og ungdom
Diazepam kan gis til spedbarn så unge som seks måneder hvis det er indisert.
Graviditet og amming
Studier på flere tusen graviditeter under diazepambehandling viste ingen tegn på misdannelser av embryoet. For å være på den sikre siden bør diazepam ikke brukes under graviditet.
Enkeltdoser under amming (f.eks. ved akutt antiepileptisk behandling) er mulig. I dette tilfellet er det ikke nødvendig med en pause fra ammingen. Ved kontinuerlig administrering må det tas hensyn til bivirkninger hos spedbarnet som sedasjon, svakhet i drikking og vekttap.
Hvordan få tak i medisiner med virkestoffet diazepam
Preparater som inneholder diazepam er reseptbelagte i Tyskland, Østerrike og Sveits, og er derfor kun tilgjengelig på resept på apotek.
Hvor lenge har diazepam vært kjent?
Diazepam ble utviklet av farmasøyt og kjemiker Leo Henry Sternbach i New Jersey da han forsket på den kjemiske gruppen benzodiazepiner. Før det, i 1957, hadde han allerede lykkes med å produsere stoffer i laboratoriet sitt som viste seg å være svært effektive medisiner for sedasjon.
Hva du også bør vite om diazepam
Under behandling med diazepam kan derfor kjøreevnen og evnen til å arbeide med maskiner være svekket.