Kort overblikk
- Symptomer: Alvorlige vansker i matematikk (multiplikasjonstabeller, grunnleggende regning, tekstproblemer) og i tall- og mengdebehandling, psykologiske symptomer som testangst, depresjon, somatiske plager, oppmerksomhetssvikt, aggressiv atferd.
- Årsaker: Foreløpig stort sett uklart, diskutert er hjerneforstyrrelser i tidlig barndom og epilepsi, genetiske årsaker, en sammenheng med en lese- og staveforstyrrelse.
- Diagnose: Tidlig diagnose er avgjørende for vellykket behandling, diagnostisk diskusjon med spesialister, vurdering av skoleutvikling, avklaring gjennom spesielle tester, fysiske undersøkelser (som syns- og hørselsprøver, nevrologiske undersøkelser).
Hva er dyscalculia?
Svaret på dette spørsmålet er kort sagt en dyp vanskelighet med å håndtere matematikk. Følgelig kalles dyskalkuli også dyskalkuli. Det tilhører de såkalte læringsforstyrrelsene. Denne gruppen av skoleutviklingsforstyrrelser påvirker ikke bare regning, men også andre ferdigheter som lesing eller skriving – disse utvikler seg ikke "normalt". Bakgrunnen er en definert svikt i hjernens ytelse.
I nesten alle tilfeller blir dyskalkuli tydelig i barndommen. Dyskalkuli er preget av et avvik mellom forventet og faktisk ytelse. De berørte har store problemer med antall og mengder. Som et resultat finner de selv enkle beregninger vanskelige eller umulige å forstå. Som et resultat av dyskalkuli er ytelsen svak, ikke bare i matematikk, men også i fysikk- eller kjemiklasser.
Dyskalkuli slutter ikke med skoleårene, men fører vanligvis til problemer i utdanning eller opplæring, på universitetet, på jobben eller i privatlivet i voksen alder.
Kombinasjon med andre lidelser
Hyppighet av dyskalkuli
Nyere undersøkelser om hyppigheten av dyskalkuli kommer til lignende resultater i forskjellige land. I Tyskland, for eksempel, har mellom tre og syv prosent av barn, ungdom og voksne dyskalkuli.
Interessant nok er dyskalkuli mer vanlig hos amerikanske barn enn i Tyskland. Forskjeller i skoleverket kan være medvirkende til dette.
Hvordan gjenkjenner du dyskalkuli?
I tillegg er det visuelt-spatiale arbeidsminnet svekket. Dette gjenspeiles for eksempel ved at berørte personer har vanskeligheter med å huske tallenes plassering i en matrise (arrangement som i en tabell).
Symptomer i barnehage eller førskole
Bevis for økt risiko for dyskalkuli er mulig allerede i barnehagealder. Imidlertid er det ikke alltid lett å gjenkjenne en dyskalkuli i denne alderen. De første tegnene er problemer med forholdstall og telling. Å begynne å forholde seg til enheter (som vekt) og desimalsystemet forårsaker også vanskeligheter.
Symptomer i barneskolen
Fingertelling er i utgangspunktet et normalt verktøy når man skal lære seg regnestrategier. Langvarig fingertelling, på den annen side, spesielt med enkle og øvede oppgaver, er noen ganger et annet tegn på dyskalkuli.
Symptomer i hverdagen
For barn med dyskalkuli oppstår det også en rekke vanskeligheter i hverdagen. For eksempel er det å lese klokken i tillegg til å håndtere penger en stor utfordring for de det gjelder.
Psykologisk stress
På den ene siden trekker berørte barn seg ofte tilbake og utvikler (eksamen)angst, depressive symptomer og somatiske plager. Somatiske plager er fysiske symptomer som hodepine eller magesmerter som det ikke finnes noen organisk årsak til. På den annen side er oppmerksomhetssvikt, kriminalitet (= avvik fra normen) og aggressiv atferd mulig hos de berørte barna.
Kan dyskalkuli behandles?
Dyskalkuli kan behandles, men ikke helbredes. Dyskalkulibehandling er nesten utelukkende basert på individuell og målrettet støtte til det berørte barnet. De berørte får ingen medisinske tiltak, spesielt ingen medisiner.
- Beregningstrening
- Atferdsterapi
- Nevropsykologisk trening
Regneopplæring
Regneopplæringen er enten basert på læreplanen eller løsrevet fra denne. Les mer om de anvendte treningsmetodene i artikkelen Dyskalkuliøvelser.
Atferds- og nevropsykologisk trening
Individuelt mål
Målet med terapi for dyskalkuli er at barnet skal konstruere sin egen matematiske tenkning og dermed utvikle en følelse for tall. Dette setter barnet i stand til å forstå grunnleggende matematikkferdigheter for å få best mulig utbytte av timene.
Foreldreforståelse og samarbeid
Grunnlaget for riktig håndtering av dyskalkuli er en presis forståelse av lidelsen. Dyskalkuli betyr ikke en svekkelse av intelligens! Det er imidlertid viktig at de pårørende forstår omfanget og konsekvensene av dyskalkuli. Dette inkluderer for eksempel å vite at ulike psykologiske faktorer som press og frustrasjon spiller en rolle ved dyskalkuli.
Til tross for ros som alltid anbefales, er det viktig å unngå å forvente for mye av barnet. Det er viktig at barnet forstår behandlingsperspektivet: terapi gir langsiktig støtte og bidrar til å bedre situasjonen for fremtiden.
Involverer skolen
Terapi for ungdom og voksne
Til dags dato har hjelpeprogrammer først og fremst fokusert på førskole- og grunnskolemiljøer. Følgelig er det bare noen få tiltalende støttemateriell for ungdom og voksne. Det er behov for forskning for å undersøke det langsiktige forløpet av dyskalkuli inn i voksen alder og mulig utvikling av samtidige lidelser, spesielt matte- og skoleangst.
Behandlingens varighet og kostnad
Det er vanskelig å uttale seg om varigheten av dyskalkulibehandling. I de fleste tilfeller strekker terapien seg over minst ett år. Fremdriften er imidlertid svært vanskelig å forutsi i enkeltsaker.
Hva er årsaker og risikofaktorer?
Mulige risikofaktorer
Hjernesykdommer og epilepsier i tidlig barndom kan utløse dyskalkuli. I tillegg spiller psykososiale og pedagogiske faktorer en viktig rolle.
Genetiske årsaker
Studier med familier og tvillinger tyder på at dyskalkuli til en viss grad er arvelig. Rundt 45 prosent av de berørte har pårørende med lærevansker.
Dyskalkuli oppstår noen ganger i sammenheng med genetiske lidelser som Turners syndrom eller fenylketonuri.
Tilknytning til dysleksi?
Hvordan undersøkes og diagnostiseres dyskalkuli?
En tidlig diagnose av dyskalkuli er viktig slik at det berørte barnet får passende støtte i tillegg til skoletimene. Bare på denne måten kan kunnskapshull raskt tettes og barnet mister ikke kontakten med timene.
Diagnostisk intervju
Spesialister på lærevansker er barne- og ungdomspsykiatere eller tilsvarende psykoterapeuter. For å sette i gang diagnosesamtalen er det viktig for legen å spørre både foreldrene og det berørte barnet om dyskalkulien. Misforståelser blir ofte avklart på dette punktet.
Deretter snakker han med foreldrene i detalj om barnets dyskalkuli-symptomer. Eventuelle språk- og motoriske utviklingsforstyrrelser bør også diskuteres. Det kan også være psykiske påkjenninger som reduserer barnets drivkraft. Til slutt vil legen også vurdere familiesituasjonen for å identifisere familiepåkjenninger. Til slutt bør også spørsmålet om det allerede er iverksatt tiltak mot dyskalkulien avklares.
Grunnlaget for eksamen er kartleggingen av læringsstatus og skoleutvikling. Dette inkluderer rapporten fra skolen. Denne rapporten bør dekke alle skoleområder, inkludert barnets motivasjon, ettersom noen ganger svake språkferdigheter også er forbundet med dyskalkuli. Hyppige klasse- og skolebytter er også en risikofaktor for faglige vansker.
Tester
Fysisk undersøkelse
En grundig fysisk undersøkelse er viktig for å fastslå eventuelle nevrologiske eller sensoriske mangler som oppmerksomhetssvikt, taleproblemer, hukommelsesproblemer og visuell-romlig svakhet. Spesiell oppmerksomhet bør rettes mot syns- og hørselsvansker. Legen bestemmer intellektuelle evner ved hjelp av en standardisert intelligenstest.
Diagnosen "dyskalkuli" stilles når følgende kriterier er oppfylt:
- I standardiserte regneprøver oppnås et resultat blant de dårligste ti prosentene.
- Intelligenskvotienten er større enn 70.
- Forskjellen mellom resultatene av aritmetiske tester og intelligenskvotienten er signifikante.
- Dyskalkuli har dukket opp før sjette klasse.
Det er viktig å utelukke muligheten for at "matematikksvakheten" kun eksisterer på grunn av manglende undervisning, nevrologiske sykdommer eller følelsesmessige forstyrrelser. Hvis dette er tilfelle, stiller legen diagnosen dyskalkuli, under hensyntagen til alle kriteriene.
Hva er sykdomsforløpet og prognosen?
Uten individuell støtte kan det imidlertid forventes liten fremgang i læringsprosessen og utdanningsmulighetene er sterkt redusert. Statistisk sett slutter de berørte skolen tidligere og får problemer med videre yrkesopplæring.
Dette gjør det klart at støtte må startes tidlig for å redusere ulemper forårsaket av «matte svakhet» og for å muliggjøre normal læringsfremgang.
