Hva er en endoskopi?
Endoskopi innebærer å ta en titt inne i kroppens hulrom eller organer. For å gjøre dette setter legen inn et endoskop, bestående av et fleksibelt gummirør eller et stivt metallrør. Et objektiv med forstørrelsesevne og et lite kamera er festet til frontenden. Bildene tatt med dette fra innsiden av kroppen overføres vanligvis til en monitor og lagres. For å gjøre området som undersøkes godt synlig, har et endoskop også en luftpumpe, en lyskilde (kaldt lys), vannings- og sugeanordninger. Spesielle instrumenter kan settes inn gjennom integrerte kanaler, som kan brukes til å ta vevsprøver.
Endoskopi kan brukes til å undersøke mange organer og kroppshulrom, for eksempel:
- Lunger og brysthule: Endoskopisk undersøkelse av lungene kalles thorakoskopi, den av brysthulen mediastinoskopi.
- Bronkier: Endoskopi av bronkiene kalles bronkoskopi.
- Bukhulen: Bukhulen med alle dets organer undersøkes ved hjelp av laparoskopi (laparoskopi).
- Ledd: Endoskopi av et ledd (f.eks. kne) kalles artroskopi.
Når utføres en endoskopi?
Endoskopisk undersøkelse er i prinsippet alltid nødvendig når legen ikke kan stille en pålitelig diagnose verken med det blotte øye eller med andre avbildningsmetoder som røntgen eller datatomografi. Legens direkte blikk inn i det indre av et organ eller kroppshule og biopsien (vevsfjerning) som kan være nødvendig for finvevsundersøkelse, bidrar til å stille riktig diagnose. Mindre operasjoner, som fjerning av tarmpolypper, er også mulig under en endoskopisk undersøkelse.
En endoskopi utføres:
- å diagnostisere eller overvåke forløpet av ulike sykdommer (som magesår, meniskskader, lungebetennelse, ovariecyster)
- for å utføre mindre kirurgiske prosedyrer (f.eks. fjerning av et inhalert fremmedlegeme fra lungen, vevsprøvetaking)
Hva gjør du under en endoskopi?
En torakoskopi og mediastinoskopi (endoskopi av henholdsvis lungene og brystområdet) utføres under generell anestesi. Her settes endoskopet inn gjennom et lite snitt i vevet.
Ved en bronkoskopi (endoskopi av bronkialrørene) føres et rørformet endoskop gjennom munnen inn i lungene. Dette kan gjøres enten under generell eller lokal anestesi; i begge tilfeller injiseres pasienten med et beroligende middel på forhånd.
Under koloskopi settes endoskopet inn gjennom anus, enten uten narkose eller under sedasjon eller mild narkose. Før undersøkelsen tømmes tarmen ved hjelp av et avføringsmiddel.
Rektoskopi og proktoskopi (rektoskopi og rektoskopi) utføres også gjennom anus. Selv om de er ubehagelige for mange pasienter, tolereres de i de fleste tilfeller godt uten anestesi. Spesiell forberedelse er vanligvis ikke nødvendig.
Artroskopi (ledd endoskopi) er den foretrukne metoden for intervensjoner på kne, skulder, ankel og håndledd. Her tjener endoskopi først og fremst terapeutiske formål.
I noen tilfeller kan endoskopi kun utføres på tom mage, for eksempel gastroskopi, koloskopi og laparoskopi. Blodfortynnende medisiner må seponeres i god tid før undersøkelsen.
Hva er risikoen ved endoskopi?
I sjeldne tilfeller oppstår følgende komplikasjoner under endoskopi:
- Blødning i området av fjernet vev (men kan vanligvis stoppes under undersøkelsen)
- Infeksjoner
- @ Respiratoriske eller kardiovaskulære problemer når beroligende eller smertestillende midler administreres
