Titanium implantater er de vanligste epitese bærerne i dag. De vokse inn i et bein og ender i små metallpinner over hud som epitesen kan knyttes til.
Hva er en epitese bærer?
Implantatfaste epiter er de vanligste typer forankring i dag. Dette er definitive epiter som er i en endelig posisjon. Illustrasjonen viser en okular epitese. Epitelesebærere tjener som en holdeanordning for en implantatfiksert epitel. Implantatfiksert epitese er den tredje forankringsformen for kraniofaciale epiter, i tillegg til de brilleholdende og klebefaste former. Som materialer som er fremmed for kroppen, tjener kraniofaciale epiter, i motsetning til for eksempel proteser, først og fremst for å kompensere for estetiske ansiktsdefekter og dermed for å gjenopprette et relativt iøynefallende ansikt, for eksempel etter en ulykke. Implantatfaste epiter er de vanligste forankringstypene i dag. Dette er endelige epiter som er i endelig posisjon. Oftere enn dyrt keramikk implantater, titanimplantater blir nå brukt som epitelebærere. Epitesen kan festes til små titanplugger som stikker ut fra hud, via en rekke systemer.
Former, typer og stiler
Epitesebærere kan gi definert støtte for epitesen, for eksempel gjennom magnetiske forbindelser. Et slikt alternativ er tilgjengelig for blant annet orbital-, nese- eller øre-muskelepitel. I dette tilfellet titan implantater er koblet til korrosjonsbestandige mini-magneter. Avhengig av kroppsstedet, kan disse magneter utstyres med beskyttelse mot tverrgående krefter, noe som forhindrer at epitesen glir. Slike mini-magneter kalles også lang-leppe magneter. Minimagneter med beskyttelse mot sideforskyvning kalles derimot leppe magneter. Mindre brukt i dag er en Bar-kjørerdesign for forankring av de epittiske festene i titanbeinimplantatet. I dette tilfellet Bar rytter engasjerer seg på en stangledd og støtter dermed epitesen. Denne varianten gir betydelig mindre beskyttelse mot glidning og er assosiert med en høyere fremmedlegeme. Det samme gjelder feste med trykknapper eller stifter, som sjelden utføres i dag.
Struktur og driftsmåte
I kirurgisk epitetikk er bruk av et osseointegrert (beinintegrert) titanimplantat som en epitelebærer nøye planlagt på forhånd. Designene må være gjennomtenkt for å kunne støtte epitesen på lang sikt. Hygieniske krav tas også i betraktning under planleggingen. For eksempel må forbindelsespunktet mellom epitesen og titanimplantatet være rengjørbart med så lite innsats som mulig. Planlegging krever både materialvitenskap og kunnskap om epitiske designprinsipper. Titanimplantatet settes inn i et bein i nærheten i en operasjon. Små metallpinner strekker seg vanligvis fra implantatet gjennom hud å tjene som fikseringspunkter når epitesen er vedlagt. Om epitesen er festet til metallpinnene via klips, magneter, snaps eller a Bar-og rytterdesign bestemmes av pasientens personlige preferanser. Aktive mennesker bryr seg vanligvis om det faste og relativt definitive grepet om epitesen. De ønsker å forhindre at epitesen skifter for eksempel under idrett. Dette skiller ofte deres krav fra eldre mennesker, hvis liv er roligere. Jo roligere livet er, jo mindre viktig er det å ha en definert og bombesikker tilpasning av epitesen. Ofte er spesielt eldre mennesker mer opptatt av den enkle håndteringen av epitesen eller den enkle rengjøringen av passasjepunktet i stedet for det høye sikkerhetsnivået mot forskyvning. En god epitetiker vil ta hensyn til disse individuelle kravene allerede under de foreløpige vurderingene av epitesen. Som regel går det litt tid etter innføring av titanbæreren til epitesebæreren er godt innlemmet i beinet. Først når dette er tilfellet, er epitesen plassert.
Medisinske og helsemessige fordeler
Episer har ingen fysiologisk funksjonell fordel, men de har psykologisk funksjonsverdi. Som nevnt ovenfor foreskrives vanligvis epitetiske restaureringer for rent estetiske formål. Vanligvis er pasienter krigsofre, kreft overlevende med misdannelse, eller pasienter med misdannelse. Spesielt i ansiktet er misdannelser en stor belastning for pasientens psyke. Ansiktet fungerer som et mellommenneskelig telefonkort. Det spiller en viktig rolle i mellommenneskelig interaksjon og påvirker dermed også en persons integrering i sosiale grupper. Derfor lever pasienter med ansiktsdefekter ofte et isolert og ensomt liv med lite sosialt samspill. På den ene siden skammer de seg ofte over vansiringen. På den annen side blir de noen ganger utsatt for aktiv latterliggjøring eller får i det minste forferdet eller nysgjerrig blikk fra andre mennesker. De kan unngå dette ved isolasjon, men ensomheten er ikke uten konsekvenser for psyken. Noen ganger depresjon oppstår som et resultat av ansikts misdannelse eller misdannelse. Selvtilliten er redusert eller nesten ikke-eksisterende. I sosialt interaksjoner og i hverdagens sosiale liv synes de berørte vanskelig og føler seg utrygge, slik at hverdagen og jobben for eksempel blir en utfordring som knapt kan mestres. En epitel kan gi dem tilbake tryggheten i det sosiale livet. Det hjelper dermed med reintegrering og reduserer psykologisk stresset. Epitese uten beinintegrerte epitelebærere oppfyller dette formålet bare i begrenset grad, da de er mindre veldefinerte og derfor etterlater stor usikkerhet. Definerte episer med titanimplantater som epitelbærere minimerer risikoen for glidning og reduserer dermed gjenværende usikkerhet.
