Flergenerasjonshus – The Grand Family Project

Det er knapt noen storfamilier lenger, og når det finnes, er besteforeldre, onkler og tanter ofte spredt over hele landet – hvis de i det hele tatt finnes. Arbeidende mennesker må være fleksible og mobile, men ønsker at barna deres skal bli tatt godt vare på. Eldre mangler derimot ofte kontakt, kontakt og en oppgave. Normal samhandling og bistand i hverdagen hører fortiden til. Dermed forsvinner også uformelle nettverk, hverdagskompetanse og foreldrekunnskap. Flergenerasjonshusene er et prosjekt av tidligere familieminister Ursula von der Leyen.

Møteplass for generasjonene

Alle generasjoner under ett tak, som overfører prinsippet om storfamilien til dagens samfunn med få unge og mange gamle – dette er grunntanken bak flergenerasjonshusene. Det handler imidlertid mindre om at mennesker i ulike aldre bor sammen og mer om gjensidig gi og ta, og derfor finner kritikere navnet litt misvisende. Fokus er imidlertid på samholdet mellom generasjonene gjennom utvekslingen mellom unge og gamle samt omsorg og tjenester som tilbys for alle aldersgrupper.

Finansiering med millioner

Det landsomfattende multi-generasjons boligprosjektet ble initiert av det føderale departementet for familiesaker, eldre, kvinner og ungdom (BMFSFJ).

Regionale nettverk

Målet er å utnytte erfaringen og potensialet til alle mennesker og generasjoner – unge, gamle, enslige, familier, lekfolk eller profesjonelle tjenester. Samarbeid og gjensidig støtte er viktig også utenfor familien.

Flergenerasjonshus er åpne møteplasser hvor mennesker i ulike aldre kommer sammen. De bidrar til å støtte barn, gi råd til familier, utvikle engasjement, gi eldre en ny oppgave og utvikle familierettede tjenester på tvers av generasjoner. Disse spenner fra barnepass til husholdnings- og hagetjenester til tjenester for pensjonister.

Markedsplass for tjenester

Hver alder har noe å tilby – kunnskap, historier, tanker, erfaringer eller visse ferdigheter. Målet er å etablere et lokalt marked for tjenester som er rimelige og som lokalbefolkningen virkelig trenger. For eksempel kan følgende være en del av et flergenerasjonshus:

  • Kafé/Bistro: Utveksling av erfaringer og ideer over frokost, lunsj, kafé og kake – åpent for folk i alle aldre.
  • Bytte mot tjenester – tilbud via oppslagstavler, internett; manuell hjelp i husholdningen eller hagen; tilrettelegging av hushjelp, vaskeritjeneste, fleksibel barnepass, dagmammaer, barnevakter.
  • Videreutdanning, komme tilbake i jobb etter foreldrepermisjon eller bli selvstendig næringsdrivende som tjenesteyter.
  • Nattkafé: Demenspasienter som ofte ikke kan hvile om natten kan møtes der.
  • Involvering av lokalt næringsliv – tilby tjenester eller bruk tjenester.
  • Erfaringsutveksling mellom flergenerasjonshus via intranettplattform, overføring til andre prosjekter og tiltak.

Ifølge departementet er det viktig at alle står sammen. Engasjementet fra mange frivillige er nødvendig for at gi-og-ta skal fungere og for at livet skal komme inn i huset. Initiativtakerne håper at man ved hjelp av disse hjemmene til en viss grad kan overvinne det sosiale skillet.