Gamma-GT litt forhøyet
Ved ukomplisert viral hepatitt samt ved fettlever og kronisk alkoholforbruk er GGT-nivået forhøyet, men bare litt. Dette betyr at den målte verdien ikke stiger over 120 U/l. Selv en tett lever, som oppstår i sammenheng med høyre hjertesvikt (høyre hjertesvikt), fører vanligvis ikke til store uteliggere i denne enzymverdien. Det samme gjelder infeksjon med Eppstein-Barr-viruset, som forårsaker mononukleose (også kjent som Pfeiffers kjertelfeber).
Til tross for den relativt lille økningen i gamma-GT, krever de underliggende sykdommene akutt behandling og bør overvåkes etter hvert som de utvikler seg.
Gamma-GT moderat forhøyet
Dersom kronisk alkoholisme har ført til leverskader som skrumplever eller alkoholgiftig hepatitt, finner man en forhøyet gamma-GT-verdi på opptil ca 300 U/l. Lignende blodverdier finnes i sammenheng med følgende sykdommer:
- Kronisk aktiv hepatitt
- Hepatocellulært karsinom (den vanligste formen for leverkreft)
- Levermetastaser
- akutt eller kronisk pankreatitt (betennelse i bukspyttkjertelen)
I tillegg til sykdom kan det å ta visse medisiner over lang tid også føre til at gamma-GT øker. Disse inkluderer for eksempel krampestillende midler som brukes i behandling av epilepsi (fenobarbital, fenytoin, primidon og andre).
Gamma-GT sterkt forhøyet
GGT-verdier over 300 U/l hos voksne omtales som en alvorlig forhøyelse. Slike verdier forekommer hovedsakelig ved leverskader på grunn av forgiftning. Ansvarlige giftstoffer er for eksempel kjemikalier som tetraklormetan, benzen eller nitroforbindelser, men også soppgifter som α-amanitin fra knollsoppen. Leverskade i sammenheng med galleveissykdom fører også til en markant økning i gamma-GT, for eksempel ved:
- gallestase (kolestase)
- alvorlig betennelse i galleblæren (kolecystitt) eller alvorlig betennelse i gallegangen (kolangitt)
Terapitiltakene avhenger av graden av gamma-GT-elevasjon og den underliggende årsaken.
