Kort overblikk
- Hva er skjelving? Muskelskjelvinger assosiert med kalde skjelvinger. Oppstår i episoder ofte i sammenheng med feberinfeksjoner: Muskelskjelving genererer varme og øker dermed kroppstemperaturen. Dette gjør det lettere å bekjempe patogener.
- Årsaker: i frysninger med feber, f.eks. forkjølelse, influensa, lungebetennelse, skarlagensfeber, erysipelas, nyrebekkenbetennelse, blodforgiftning (sepsis), legionærsykdom, tropiske sykdommer (som malaria, gulfeber). For frysninger uten feber, f.eks hypotermi, solstikk/heteslag, abstinenssymptomer, psykiske lidelser, akutt glaukom, soppforgiftning, hypertyreose.
- Hva å gjøre. Ved feber dekkes godt til pasienten, la han drikke mye, evt febreduserende tiltak (som kalvekompresser). Ved heteslag eller solstikk: kom deg ut av solen, påfør kjølige kompresser på hodet, hold overkroppen og hodet hevet. Ved hypotermi: varm den berørte sakte opp fra overkroppen (f.eks. med varme, fuktige kluter på magen).
Frysninger: definisjon og årsaker
Frysninger sies å oppstå når du plutselig føler deg ekstremt kald og musklene i hele kroppen rister. Dette er vanligvis et forvarsel om feber. Fenomenet kan imidlertid også oppstå uten feber. Årsakene til skjelving er mange. Fra klassisk forkjølelse til influensa, lungebetennelse, skarlagensfeber eller betennelse i nyrebekkenet til blodforgiftning, kan en lang rekke sykdommer assosieres med frysninger. Uten feber kan frysninger oppstå, for eksempel ved hypotermi, solstikk eller soppforgiftning.
Hva er funksjonen til frysninger?
Ofte varsler frysninger (febris undularis) feber. Spesielt ved infeksjoner med bakterier, parasitter, virus eller sopp blir immunforsvaret aktivt ved å frigjøre pyrogener som utløser feber. Disse stimulerer termoreguleringssenteret i hjernen til å øke kroppstemperaturen fordi visse forsvarsmekanismer da kan fungere bedre. Hvis kroppstemperaturen stiger til mer enn 38 grader celsius, kalles dette feber.
Generelt kan skjelving ikke påvirkes etter eget ønske. Skjelvingene oppstår i episoder, varer i flere minutter og forsvinner så igjen. De som rammes sover ofte dypt etterpå, fordi muskelskjelvingene er fysisk veldig utmattende, spesielt i en tilstand som er svekket av sykdom.
Hva er årsakene bak skjelving?
I de fleste tilfeller utløser febersykdommer forårsaket av bakterier, virus, sopp eller parasitter skjelving. Hos barn er ufarlige infeksjoner ofte nok til å heve temperaturen og utløse frysninger.
I tillegg kan svulster og autoimmune sykdommer også gi feber og dermed frysninger.
Viktige årsaker til ufrivillig muskelskjelvinger og frysninger er for eksempel:
- Influensa (influensa) og forkjølelse: En generell følelse av sykdom, hodepine, verkende lemmer og feber med frysninger er blant de typiske symptomene på disse virusinfeksjonene.
- Lungebetennelse: I tillegg til hoste og sputum og brystsmerter er høy feber med frysninger typisk ved lungebetennelse.
- Erysipelas: Bakterien til skarlagensfeber kan forårsake andre sykdommer, inkludert erysipelas - en akutt betennelse i huden. Symptomer inkluderer omfattende rødhet og smertefull hevelse i den berørte huden, samt frysninger og høy feber.
- Nyrebekkenbetennelse (pyelonefritt): mulige tegn er høy feber og frysninger, sterke flankesmerter, kvalme og oppkast. Noen ganger dukker det også opp blod i urinen.
- Blodforgiftning (sepsis): Dette er når en opprinnelig lokalisert infeksjon sprer seg gjennom hele kroppen via blodet. Tegn på sepsis inkluderer høy feber og frysninger, vanligvis kombinert med hjertebank og kortpustethet. Det er akutt livsfare for den berørte personen!
- Tropisk-subtropiske infeksjoner: Frysninger med feber kan oppstå ved blant annet malaria, gulfeber, schistosomiasis, tyfoidfeber, miltbrann og pest.
- Solstikk / heteslag: Ved solstikk (varmeakkumulering i hodet som følge av for mye sol), oppstår et knallrødt, varmt hode, svimmelhet, oppkast, kvalme, rastløshet og noen ganger mild feber og frysninger. Alvorlig overoppheting i hele kroppen er tilstede ved heteslag – der kroppstemperaturen stiger over 40 grader.
- Abstinenssymptomer: Å stoppe vanedannende stoffer som visse medisiner, nikotin, alkohol eller ulovlige stoffer kan utløse fysiske og psykiske symptomer, ofte inkludert frysninger.
- Psykiske lidelser: Såkalte hyperkinetiske lidelser som ADHD kan gi frysninger. Angstlidelser er også blant de psykiske lidelsene som forårsaker muskelristing.
- Akutt glaukom: Ved et glaukomanfall stiger det intraokulære trykket plutselig raskt. Mulige tegn inkluderer akutt hodepine, tap av syn, en merkbar herding av øyeeplet, kvalme, oppkast og frysninger. Pasienten trenger medisinsk hjelp umiddelbart!
- Hypertyreose: overskudd av skjoldbruskkjertelhormoner kan forårsake blant annet muskelskjelvinger hos pasienter, som ved frysninger.
Frysninger: Hva skal jeg gjøre?
Tips for frysninger på grunn av feberstart inkluderer:
- Varme: Varme tepper, et varmt fotbad eller et varmt bad kan stoppe den ufrivillige muskelskjelvingen som til slutt går over i feber. Takket være den eksternt tilførte varmen må kroppen selv jobbe mindre for å heve temperaturen.
- Varm te: Limeblomstte egner seg veldig godt som hjemmemedisin mot feber, fordi den har en varmende og svemmende effekt. En te laget av hylleblomst eller nypeskall hjelper også kroppen med å generere varme.
- Drikk rikelig med væske: Regelen for feber og feberfrysninger er alltid: drikk rikelig med væske! Tommelfingerregelen: drikk en halv liter væske per ekstra grad av kroppstemperatur mer.
Hvis frysningene derimot er forårsaket av solstikk, er det viktigste du bør gjøre å kjøle deg ned. Disse hjemmemedisinene og tipsene hjelper:
- Kaldt hode: kald-fuktige kompresser eller kjølige yoghurt-innpakninger på panne, hode eller nakke lavere temperatur.
Hjemmemedisin har sine grenser. Hvis symptomene vedvarer over lengre tid, ikke blir bedre eller til og med blir verre, bør du alltid oppsøke lege.
Frysninger: Når trenger du å oppsøke lege?
Du trenger ikke oppsøke lege umiddelbart for hvert anfall av frysninger. Hvis frysningene skyldes en vanlig forkjølelse, går de vanligvis over av seg selv og kan lindres av seg selv om nødvendig. Men hvis du mistenker at du har en reell influensa (influensa) eller en annen alvorlig sykdom, bør du kontakte fastlegen din for å sette i gang riktig behandling for den underliggende sykdommen.
Du bør også søke lege hvis du lider av uvanlig kraftig eller langvarig skjelving. Du bør også søke lege hvis muskelskjelvingen oppstår uten tilsynelatende grunn, uten andre symptomer på infeksjon.
Ved alvorlig solstikk samt heteslag bør du umiddelbart ringe legevakten! Det samme gjelder tegn på glaukomanfall eller blodforgiftning (sepsis).
Frysninger: Hva gjør legen?
Først tar legen din sykehistorie. Han vil blant annet spørre om type, alvorlighetsgrad og forløp av symptomene dine samt eventuelle underliggende sykdommer (som hypertyreose, autoimmune sykdommer eller svulster). Informasjon om avhengighet og nylige reiser til varme strøk er også viktig. Noen ganger er denne informasjonen nok til at legen kan begrense årsaken til frysningene dine.
Under den påfølgende fysiske undersøkelsen vil legen ta temperaturen din, palpere lymfeknutene for hevelse og lytte til lungene dine, blant annet. Ofte er det mulig å fortelle hva som utløser frysninger etter dette.
Men hvis årsaken til frysningene fortsatt er ukjent, kan blodprøver hjelpe. De målte verdiene kan indikere for eksempel betennelse i kroppen og invaderende patogener. Noen ganger er også bildebehandlingsprosedyrer som ultralyd eller røntgenundersøkelser (for eksempel av brystet) nyttige.
Behandling for frysninger
Hjemmemedisin har sine grenser. Hvis symptomene vedvarer over lengre tid, ikke blir bedre eller til og med blir verre, bør du alltid oppsøke lege.
Vanlige spørsmål om frysninger
Hva du skal gjøre i tilfelle frysninger
Hvis du har frysninger, hold deg varm, drikk rikelig med væske og unngå ekstra fysisk anstrengelse. Hvis den kraftige muskelristingen vedvarer, andre symptomer legges til, eller feberen er svært høy, søk lege eller ring nødetatene.
Hva er frysninger
Frysninger er alvorlige, ukontrollerbare risting av musklene, vanligvis over hele kroppen. Det er en respons på alvorlig hypotermi eller akutt infeksjon. Den intense muskelaktiviteten får kroppen til å prøve å heve temperaturen for å stoppe hypotermi eller bekjempe patogener.
Hva er årsakene til frysninger?
Hvordan føles frysninger?
Frysninger får deg vanligvis til å føle deg veldig uvel, syk og svak. Frysninger kommer til uttrykk ved ukontrollert skjelving og en sterk, nesten uutholdelig kuldefølelse som oppstår uavhengig av omgivelsestemperaturen. Gåsehud, klaprende tenner, akselerert pust og blek hud er ofte lagt til symptomene.
Hvor lenge varer frysninger?
Avhengig av årsaken varer frysninger i bare noen få minutter, men i alvorlige tilfeller kan skjelvingen vare opptil en time og oppstå flere ganger om dagen. Hvis frysninger er alvorlige, varer lenge eller gjentar seg, sørg for å søke medisinsk hjelp.
Når får du frysninger?
Når kroppen prøver å heve temperaturen, oppstår det frysninger. Dette er hvordan det bekjemper infeksjoner eller sykdommer som influensa, malaria, lungebetennelse eller urinveisinfeksjoner. Hypotermi, visse medisiner eller medisinske behandlinger kan også forårsake frysninger. Hvis frysninger vedvarer eller gjentar seg ofte, oppsøk lege.
Hva gjør du mot frysninger hos barn?
Hva skal du gjøre når du har alvorlige frysninger?
Hold deg varm, drikk rikelig med væske og hvil hvis du har alvorlige frysninger. Hvis muskelristingen vedvarer eller hvis andre symptomer som feber eller svakhet utvikler seg, oppsøk lege eller ring legevakt umiddelbart. Frysninger kan være en indikasjon på en alvorlig infeksjon og årsaken bør avgjøres medisinsk.
