Synonym og bruksområder
Enggeip (latin Filipendula ulmari eller Herba Filipendulae) tilhører rosefamilien og er også kjent som skogskjegg, engdronning, spirbusk eller engdynge. Sistnevnte navn kommer fra det faktum at planten ofte ble brukt som tilsetning i brygging av mjød (søt honning vin). Så i dette tilfellet har det ingenting å gjøre med "Mädel" i betydningen jente.
Anvendelsen av mjød kan finnes i området kroniske smerte, feber samt inflammatoriske til revmatiske sykdommer – svært lik legemidler fra gruppen av ikke-steroide antireumatiske legemidler (NSAIDs), f.eks. Aspirin, Diclofenac (Voltaren) eller Ibuprofen. Utover det eng-geippskjegg fungerer også en svette og vanndrivende effekt tildelt. Det sies også å ha en rensende effekt, da noen giftstoffer kan skilles ut gjennom svette og urin. Wiesengeißbart kan altså brukes til f.eks revmatisme, feberinfeksjoner (best med damekappe) og som smertestillende. Det bør ikke brukes (kontraindikasjoner) hvis du har en kjent allergi mot aspirin eller hvis du lider av mage magesår.
Medisinsk effekt
Effekten av enggeip kan karakteriseres som smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende. Disse effektene er basert på forbindelsen acetylsalisylsyre som finnes i planten. Acetylsalisylsyre (ofte forkortet som ASA) er også virkestoffet i de mer kjente legemidlene Aspirin og Diclofenac (varenavn Voltaren og andre), som virker på samme måte i kroppen.
Nærmere bestemt hemmer ASA et enzym (cyklooksygenase), som igjen produserer den såkalte prostaglandiner. prostaglandiner har ulike oppgaver i kroppen. Viktig på dette punktet er utløsning av inflammatoriske prosesser samt forbedring av blod koagulering og smerte oppfatning.
En hemming av produksjonen, ettersom den er forårsaket av ASA, demper også betennelse, blod koagulering og smerte oppfatning. Dette forklarer bruksområdet for fippskjegg, og også det for aspirin, nemlig som et anti-inflammatorisk middel, "blod tynnere” (antikoagulant) og smertestillende. Som med ASA bør det bemerkes at overdreven bruk av fippskjegg – uavhengig av doseringsform – kan føre til mage problemer.
Dette er fordi noen av prostaglandiner beskrevet ovenfor stimulerer også produksjonen av slimlaget som beskytter mage og samtidig redusere produksjonen av saltsyre i magen. Begge er beskyttende mekanismer i magen mot den kaustiske saltsyren. Hvis disse mekanismene slås av (også ved overdreven inntak av fippskjegg), er det fare for skade på mageveggen og som en konsekvens av såkalte «sår», det vil si kroniske ulcerøse slimhinnedefekter i magen. I tillegg, gastrisk blødning Til og med perforering av magen kan oppstå. Symptomene er da magesmerter og halsbrann.
