Hva er høreapparater?
Høreapparater er medisinske hjelpemidler for å forbedre hørselsevnen. De forsterker volumet til stemmer og lyder og filtrerer bort bakgrunnsstøy som kan gjøre det vanskelig å høre.
Hvordan fungerer et høreapparat?
I prinsippet er strukturen til et høreapparat alltid den samme, uavhengig av modell: faste komponenter er en mikrofon, en forsterker, en høyttaler og et batteri. Enheten bruker mikrofonen til å motta lydsignalene, konverterer dem til elektriske impulser, forsterker dem og sender dem inn i øregangen via høyttaleren.
Moderne høreapparater er nå helt digitale. Det betyr at lydbølgene konverteres til digitale signaler. En høreapparatakustiker justerer apparatet på PC-en – tilpasset pasientens behov. Denne programmeringen gir flere fordeler:
- Frekvenser som den hørselshemmede savner kan økes.
- Lydområder som pasienten fortsatt oppfatter godt, forblir derimot urørt.
- Forstyrrende frekvenser kan senkes. Dette forbedrer ikke bare hørselsinntrykket, men beskytter også hørselen.
Mange digitale høreapparater har også flere programmer som brukeren kan velge avhengig av situasjonen. Ett program er bedre egnet til for eksempel forelesninger, mens et annet er bedre egnet til å ringe.
Under en samtale på en restaurant, for eksempel, kan høreapparatets datamaskin bruke frekvensmønstrene til å gjenkjenne hvilke lyder som bare er irriterende bakgrunnsstøy og deretter filtrere dem ut. Viktige lyder, som ordene til personen overfor eller kelneren, er uthevet.
Ved større arrangementer som foredrag eller konserter er rommene nå ofte utstyrt med induksjonsslynge for brukere av digitale høreapparater. Den digitale enheten kan justeres slik at den kun forsterker signalene som sendes av induksjonssløyfen og blokkerer romstøyen.
Bivirkninger av høreapparater
Alle som nettopp har fått utskrevet høreapparat kan lide av bivirkninger i startfasen. Dette er fordi hjernen først må venne seg til det nye stimuleringsnivået. Stemmer og lyder oppleves plutselig som uvanlig høye, og selv høreapparatbrukerens egen stemme kan høres annerledes ut i begynnelsen. Andre mulige bivirkninger i startfasen er f.eks
- hodepine
- svimmelhet
- Irritasjon og desorientering
- Kløe og betennelse med høreapparater i øret
Disse uønskede bivirkningene forsvinner vanligvis etter en stund, når hjernen har blitt vant til de nye hørselsinntrykkene.
Hvor mye koster høreapparater og hva betaler sykekassen?
Hørselstap: når har jeg rett på høreapparat?
Hvorvidt du har rett på høreapparat hvis du har hørselstap avhenger av graden av svekkelse. Dette bestemmes av en ØNH-spesialist ved hjelp av et lydaudiogram og et taleaudiogram:
- Med et lydaudiogram måler spesialisten din hørselsevne ved å spille av lyder med forskjellige tonehøyder. Hvis de oppdager et hørselstap på minst 30 desibel i minst én testfrekvens i det bedre øret (hvis du har hørselstap på begge sider) eller det dårligere øret (hvis du har hørselstap på den ene siden), har du rett til å et høreapparat.
- I et taleaudiogram spilles talte ord og tall av til deg med et innstilt volum. Her må forståelsesraten ved 65 desibel på det bedre øret (ved hørselstap på begge sider) eller det dårligere øret (ved hørselstap på en side) ikke være mer enn 80 prosent for å ha rett til høreapparat.
Dersom kriteriene fra begge testene er oppfylt, vil ØNH-legen skrive ut høreapparat.
Hvor mye er subsidiene?
Høreapparater er subsidiert av de lovpålagte helseforsikringsselskapene med følgende beløp dersom det er medisinsk nødvendig (fra januar 2022)
- Ca. 685 euro tilskudd til høreapparater, ca. 840 euro for hørselstap nær døvhet
- Ca. 33.50 euro per spesiallaget øretelefon
- Ca. 125 euro servicegebyr for reparasjoner
Siden 2010 har lovpålagt helseforsikring dekket hele kostnaden for et digitalt høreapparat for personer med alvorlig hørselstap dersom det er medisinsk nødvendig.
Hvilke typer høreapparater finnes det?
Høreapparatmodeller er generelt delt inn i luftlednings- og benledningsenheter. Hvilke typer og modeller av høreapparat som er egnet i hvert enkelt tilfelle avhenger av den underliggende hørselshemmingen.
Luftledningsenheter
Luftledningsenheter er det som vanligvis kalles høreapparat. De kan bæres bak øret eller i øret og er egnet for mildt til alvorlig sensorineuralt hørselstap. De aller fleste av alle som er berørt (rundt 90 prosent) lider av denne formen for hørselstap, der det indre øret, hørselsnerven eller hørselsbanen er skadet.
De berørte oppfatter ikke bare lyder mer stille, men også ufullstendig og forvrengt. Noen lydsignaler eller tonehøydeområder mottas ikke lenger i det hele tatt.
I de fleste tilfeller er sensorineuralt hørselstap aldersrelatert. Noen ganger er det andre årsaker, som langvarig eksponering for høye nivåer av støy, akutt plutselig hørselstap eller vasokonstriksjon på grunn av arteriosklerose.
Bak øret enheter
Bak-øret høreapparater er egnet for personer med lett hørselstap, men spesielt for de med moderat til alvorlig hørselstap. Rundt to tredjedeler av de tilpassede høreapparatene er bak-øret-apparater.
Det er manuelt justerbare, programmerbare og helautomatiske enheter. Digital teknologi lar ikke bare volumet justeres automatisk. De bittesmå datamaskinene gjenkjenner også tale og får den til å skille seg ut fra støyen rundt.
Noen BTE-enheter kan kobles til lydenheter eller telefoner ved hjelp av passende tilbehør. BTE-enheter er tilgjengelige i mange farger; barn, for eksempel, foretrekker ofte fargerike versjoner.
Såkalte minihøreapparater er mye mindre enn konvensjonelle BTE-er. Små og praktiske, de er egnet for mildt til moderat hørselstap. Den sofistikerte teknologien har en pris, men egenbetalinger fra lovpålagte helseforsikringsselskaper er mulig.
Høreapparater bak øret og briller passer vanligvis ikke godt sammen. In-the-ear enheter er derfor generelt mer egnet for brillebrukere. Imidlertid er de kun egnet for mildt til moderat hørselstap. Hørselsbriller er et alternativ.
Hørselsbriller
Høreapparater for brillebrukere kombinerer visuell og hørselshjelp. Du kan finne ut mer om dette i artikkelen om hørselsbriller.
In-the-ear-enheter
Fordelen med ITE-enheter er at de er relativt små og lite iøynefallende og derfor praktisk talt usynlige som høreapparater. De er enkle å fjerne eller sette inn. Elektronikken til høreapparatet er integrert i et spesiallaget hult skall. Dette plasserer mikrofonen nær øregangen, som kommer nærmest naturlig lydopptak og letter naturlig retningshøring. En ITE-enhet kan også være fordelaktig for brillebrukere, da plassen bak øret forblir ledig.
Den lille størrelsen er imidlertid også den største ulempen med denne typen høreapparater. Ikke så mye teknologi får plass på den lille plassen som med en bak-øret-enhet (BTE). For eksempel forsterker BTE-enheten lyden bedre enn de små høreapparatene i øret. In-the-ear (ITE) enheter er derfor kun nyttige for mildt til moderat hørselstap. For alvorlig hørselstap er en BTE-tilpasning bedre.
I tillegg må øregangen være av en viss størrelse for å romme enheten. Den er derfor mindre egnet for barn. Rengjøring er også mer komplekst enn med BTE.
ITE-systemer:
Det er forskjellige ITE-systemer, som hovedsakelig er forskjellige når det gjelder størrelse:
- Apparater i kanalen plasseres i øregangen. Huset til høreapparatet dekker kun en liten del av det ytre øret. Pinnaen forblir fri og systemet er nesten usynlig.
- Complete-In-Canal-enheter ligger helt i øregangen. Det er det minste av alle høreapparater. Huset ender inne i øregangen og er knapt synlig fra utsiden. Slike praktisk talt usynlige høreapparater er kun egnet for personer med øregang som er stor nok til å romme hele høreapparatet.
Benledningsenheter
Disse enhetene kan brukes til å behandle konduktivt hørselstap, som forekommer mye sjeldnere enn sensorineuralt hørselstap. Det er forårsaket av mekaniske faktorer, for eksempel skade på ossiklene. Disse er ansvarlige for å forsterke og overføre lydsignalene som mottas. Hvis de er skadet, hører de berørte mer stille uten at selve lydkvaliteten reduseres.
Konduktivt hørselstap skyldes for eksempel medfødte misdannelser i ytre eller mellomøre, kronisk mellomørebetennelse, men også av fremmedlegemer som ørevokspropper som blokkerer øregangen.
Implanterbare høreapparater
Disse apparatene er egnet for hørselshemmede som ikke tåler et konvensjonelt høreapparat, for eksempel fordi de er allergiske mot materialet som brukes eller fordi ørene deres av anatomiske årsaker ikke er egnet for et konvensjonelt høreapparat.
Høreapparatene implanteres kirurgisk i sneglehuset og stimulerer hørselsnerven der. De er derfor kun egnet for pasienter med intakt hørselsnerve.
Et eksempel på et implanterbart høreapparat er cochleaimplantatet. Den kan brukes til barn og voksne med alvorlig hørselstap eller døvhet hvis indre øre (cochlea) ikke lenger fungerer.
Hvis hørselsnerven er helt eller delvis skadet, kan et hørselsimplantat også plasseres direkte i hjernen.
Tinnitus høreapparat
Et høreapparat kan hjelpe mot tinnitus dersom det er permanent støy i øret. Den spiller en lyd som maskerer pasientens egen ørestøy: ØNH-spesialisten bestemmer først frekvensen av pasientens tinnitus og sjekker deretter om den kan maskeres. Tinnitusapparatet justeres deretter individuelt til disse verdiene.
Hvis pasienten i tillegg har en hørselslidelse, kan et såkalt tinnitusinstrument – en kombinasjon av tinnitusapparat og høreapparat – brukes.
Høreapparat for barn
Hvis barn har dårlig hørsel, kan dette påvirke hele utviklingen. Et høreapparat tilpasset i tidlig alder kan kompensere for dette underskuddet og bidra til normal utvikling. Du kan finne ut mer om dette i artikkelen Høreapparater for barn.
Høresystemer – utvalgskriteriene
Å finne riktig høreapparat er ingen enkel oppgave. Mange faktorer spiller inn i valg av form, teknologi og service. Du bør finne riktig høreapparatakustiker allerede før du begynner å velge høreapparat. De vil ikke bare selge deg enheten, men også ta seg av montering, vedlikehold og kontroller. Særlig for eldre er det viktig at butikken er i nærheten eller at audiografen tar hjemmebesøk. Den skal uansett være lett å nå.
Sørg for at akustikeren tar seg nok tid til konsultasjonen og svarer på dine ønsker. Priser spiller også en rolle. De kan variere veldig fra butikk til butikk.
I øret eller bak?
For å gjøre det riktige valget av høreapparat, bør du beskrive dine hørselskrav til hverdag, jobb og hobbyer i detalj. Audiologen vil da avgjøre hvilket høreapparat som er riktig for deg.
Eller foretrekker du en hendig modell som er lett å feste? Vil du bruke høreapparatet åpent slik at andre vet det umiddelbart? Da kan en BTE-enhet være bedre for deg.
Analog eller digital?
Hvilken teknologi du velger for et høreapparat er først og fremst et spørsmål om pris. Heldigitale høreapparater er dyrere enn analoge versjoner. De har imidlertid en rekke tekniske funksjoner som kan være svært praktiske. Lydkvaliteten er imidlertid ikke nødvendigvis bedre enn for en programmerbar analog enhet.
Før du kjøper et høreapparat, finn ut om din lovpålagte helseforsikring eller private helseforsikring dekker hele kostnaden for høreapparatet eller hvor mye egenbetalingen er. Siden 2010 har for eksempel lovpålagte helseforsikringsselskaper dekket hele kostnaden for et digitalt høreapparat dersom det er medisinsk nødvendig.
Prøv dem ut!
Før du kjøper et høreapparat, bør du teste det grundig. Etter at akustikeren har laget øreproppen, kan du prøve ut de ulike høreapparatene under hverdagslige forhold. Denne testfasen er helt avgjørende og varer i minst en uke.
Rengjøring av høreapparater
Høreapparater er relativt robuste og kan fungere godt i mange år. De må imidlertid håndteres riktig. Vær oppmerksom på følgende:
- Beskytt høreapparatet ditt mot skitt. Berør den kun med rene og tørre hender.
- Pass på at enheten ikke faller.
- Beskytt høreapparatet ditt mot ekstrem varme: La det for eksempel ikke stå i den brennende solen eller på eller ved siden av en radiator.
- Ta høreapparatet ut av øret før du dusjer, bader eller svømmer. Ikke la den stå på badet heller, da luftfuktigheten der er for høy.
- Fjern høreapparatet før du bruker hårspray eller ansiktspudder, for eksempel.
- Ikke la enheten ligge: barn eller kjæledyr vil garantert finne den interessant og kan skade den.
- Rengjør høreapparatet med en myk, tørr klut. Alkohol, løsemidler og rengjøringsmidler er skadelige. Spesielle pleieprodukter er tilgjengelig fra din høreapparatakustiker.
- Transporter alltid høreapparatet i et etui.
Slik rengjør du bak-øret-systemer (BTE)
For bak-øret-systemer (BTE) må du rengjøre øreproppen til høreapparatet:
Du må også rengjøre selve BTE-høreapparatet. Tørk av det med en fuktig rengjøringsklut eller bruk en rensespray for høreapparater og legg deretter høreapparatet i en tørr pose over natten med batterirommet åpent. Denne inneholder en tørkekapsel som kan absorbere fuktighet – med mindre det er et elektrisk tørkeapparat for høreapparater. Tørkekapsler for høreapparater, rensekluter for høreapparater og tørkeposer eller esker er tilgjengelig hos din audiograf.
Om morgenen, blås inn i lydrøret og eventuelle ekstra hull for å fjerne gjenværende vann som har samlet seg der. Etter rengjøring fester du høreapparatet til øreproppen og setter inn BTE.
Slik rengjør du i-øret-systemer (ITE)
Øresystemer (ITE) må ikke komme i kontakt med vann. Men de må også rengjøres grundig. Den beste måten å gjøre dette på er å bruke spesielle fuktige rengjøringskluter, som fås hos din høreapparatakustiker. Tørk av ITE grundig og plasser den i en tørkeboks for høreapparater over natten med batterirommet åpent, som beskrevet for BTE.
