Thyrotropin: Funksjon og sykdommer

Tyrotropin, også kalt skjoldbruskstimulerende hormon, er et kontrollhormon som regulerer skjoldbruskaktivitet, hormonell produksjon og vekst. Det utskilles og reguleres gjennom samhandling med andre hormoner. Overproduksjon eller underproduksjon har vidtrekkende effekter på skjoldbruskfunksjonen.

Hva er tyrotropin?

Infografisk om anatomien og plasseringen av skjoldbruskkjertelen, samt symptomene på hypertyreose og hypotyreose. Klikk på bildet for å forstørre. Tyrotropin tilhører gruppen hormoner, dette er biokjemiske stoffer som virker på spesifikke celler eller organer og dermed deltar i reguleringen av sirkulasjon og andre funksjoner i organismen. Når det gjelder tyrotropin, er dette regulerte organet det skjoldbruskkjertelen. Kjemisk er tyrotropin et glykoprotein, dvs. et makromolekyl bestående av et protein med kovalent tilknyttede karbohydratgrupper. Dette proteinet består av to underenheter kalt alfa- og beta-underenheter. De varierer i antall aminosyrer de inneholder. Beta-underenheten, som inneholder 112 aminosyrer, er spesifikk for dette hormonet, mens alfa-underenheten, med sine 92 aminosyrer, finnes i lignende form i andre relaterte hormoner. Disse relaterte hormonene inkluderer humant koriongonadotropin, follikkelstimulerende hormon og luteiniserende hormon.

Produksjon, formasjon og produksjon

Tyrotropin syntetiseres i de tyrotrope cellene i den fremre hypofysen. Dette er et område av diencephalon som er ansvarlig for kontrollen av det autonome nervesystemet, blant andre funksjoner. Syntesen av tyrotropin styres av kompleks interaksjoner av forskjellige andre hormoner. Den viktigste av disse hormonene er tyroliberin. Dette dannes i hypothalamus, også en viktig komponent i diencephalon, og reiser deretter til fremre hypofysen gjennom et spesielt vaskulært system. Avhengig av konsentrasjon av tyroliberin, stimulerer dette produksjonen og frigjøringen av tyrotropin. Interaksjon med thyreoideahormonerderimot kan føre til undertrykkelse av tyroleiberindannelse, som også påvirker tyrotropinsyntese og frigjøring.

Funksjon, handling og egenskaper

Etter løslatelse i hypothalamusfrigjøres tyrotropin i blodet. En av funksjonene er kontrollert frigjøring av lipider i fettvev. Imidlertid er selve målorganet skjoldbruskkjertelen. Her virker tyrotropin på cellene i skjoldbruskkjertelen ved å stimulere til økt celledeling. Jod opptak av skjoldbruskkjertelen øker også. Denne funksjonen av tyrotropin øker jod opptak av vev utnyttes i behandlingen av skjoldbruskkjertelen kreft. Spesiell narkotika inneholder en kunstig produsert form av tyrotropin, kalt rekombinant humant tyrotropin, brukes i radiojodterapi. Radioaktiv jod absorberes dermed raskere av de syke cellene. Som en ytterligere effekt av tyrotropin på skjoldbruskkjertelfunksjonen, vil produksjonen av thyreoideahormoner tyroksin og triiodotyronin økes. Disse to perifere hormonene har høyt jodinnhold og er også essensielle for energimetabolisme. Dermed er de involvert som reaktanter i viktige reaksjoner som glykolyse og glukoneogenese. Gjennom negativ tilbakemelding undertrykker de også dannelsen av thyrooliberin hvis konsentrasjon er høy nok. Dette hemmer indirekte syntesen av tyrotropin. Derimot ved lave konsentrasjoner av perifer thyreoideahormonerblir dannelsen av thyrooliberin stimulert. Dette sikrer at konsentrasjon av skjoldbruskhormoner er alltid passende for etterspørselen, fordi produksjonen er veldig energikrevende. Dette balansere av skjoldbruskhormoner kan forstyrres av økt eller redusert produksjon av tyrotropin.

Sykdommer, plager og lidelser

Når produksjonen og utskillelsen av tyrotropin er for lav, a tilstand kalt hypofysen hypotyreose inntreffer. Skjoldbruskkjertelen kan ikke lenger absorbere jod eller produsere skjoldbruskhormoner. Som et resultat undertrykkes veksten og skjoldbruskkjertelen blir stadig mindre. Dette kan føre til atrofi. I dette tilfellet snakker vi om sekundær hypotyreoseNår det gjelder økt produksjon og utskillelse av tyrotropin, øker jodopptaket og hormonproduksjonen i skjoldbruskkjertelen patologisk. Årsaken er ofte et adenom, en godartet vekst av vevet som er ansvarlig for den økte tyrotropinproduksjonen. Den økte produksjonen av skjoldbruskhormoner kalles hypofysen hypertyreose eller sekundær hypertyreose. Disse to sykdomsformene som kalles kalles sekundære fordi de ikke er forårsaket av endringer i selve skjoldbruskkjertelen. Snarere skyldes de indirekte påvirkning av tyrotropin på skjoldbruskfunksjonen. Begge former er mindre vanlige enn primær dysfunksjon. Et forhøyet nivå av tyrotropin i blod kan også indikere jodmangel. Etter fjerning av skjoldbruskkjertelen pga kreft, må man også ta hensyn til å holde tyrotropinproduksjonen lav. Dette er fordi dens virkemåte for å stimulere skjoldbruskkjertelen til vokse er ikke avskaffet selv i fravær av skjoldbruskkjertel. Som et resultat kan det dannes ondartet skjoldbruskvev, som igjen kan gi karsinomer.