Hjemmesykepleie for pårørende: Langtidspleieforsikring og grad av omsorg

Helga S. har rett til ytelser fra sykepleieforsikringen på grunn av sykdommen. Sykepleieforsikringen er alltid plassert på Helse forsikring man er forsikret med. Langtidsforsikringsfondet bestemmer alvorlighetsgraden av omsorgsbehovet ved å tilordne personen en av de fem gradene av omsorg.

Hvem anses å ha behov for langtidsbehandling?

Uttrykket “behov for omsorg” er definert i den tyske sosiale koden (SGB XI). Dette definerer kriteriene for rett til omsorgsstønad under langtidsomsorgsforsikring. I følge dette er pleietrengende “de som har Helse-relaterte svekkelser av uavhengighet eller evner og krever derfor hjelp fra andre. De må være personer som ikke selvstendig kan kompensere for eller takle fysiske, kognitive eller mentale funksjonshemninger eller Helse-relaterte byrder eller krav. ” I tillegg må omsorgsbehovet være permanent, forventes å vare i minst 6 måneder.

Lovendringer: Mer fokus på uavhengighet

Som en del av Second Care Strengthening Act (PSG II) ble omsorgsnivå 1 til 5 innført 1. januar 2017. Disse erstatter de tre foregående omsorgsnivåene. Hovedformålet med de juridiske endringene var å hjelpe bedre med å møte omsorgsbehovet til demens pasienter, utviklingshemmede og de som lider av psykisk sykdom. Som et resultat er gradene av omsorgsbehov ikke lenger bare basert på de fysiske begrensningene til de berørte, men også på hvor uavhengig de fremdeles kan klare hverdagen sin.

Omsorg hjemme: rett til omsorgsytelser

For å vurdere funksjonshemningene og evnene til den pleietrengende er det forskjellige kriterier. Disse kriteriene for krav om omsorgsytelser under SGB er i detalj definert som følger:

  1. Mobilitet: endre stilling i sengen, opprettholde en stabil sittestilling, forflytte, bevege seg rundt i stuen, gå i trapper.
  2. Kognitive og kommunikasjonsevner: Å kjenne igjen mennesker fra nærmiljøet, lokal og timelig orientering, huske viktige hendelser eller observasjoner, kontrollere hverdagens handlinger, ta beslutninger i hverdagen, forstå fakta og informasjon, gjenkjenne risiko og farer, kommunisere elementære behov, forstå instruksjoner, delta i en samtale.
  3. Atferdsmessige og psykologiske problemer: motoriske atferdsmessige abnormiteter, nattlig rastløshet, aggressiv atferd, motstand mot sykepleie og andre støttende tiltak, vrangforestillinger, frykt, sløvhet med deprimert humør, sosialt utilstrekkelig atferdsmønster
  4. Selvpleie: Vasking av overkroppen foran, personlig hygiene i hodet, vask av det intime området, dusjing og bading inkludert vask av håret, påkledning og avkledning, tilberedning av mat og skjenking av drikke, spising, drikking, bruk av toalett eller en kommode som takler konsekvensene av urininkontinens og håndterer boligkateter og urostomi, takler konsekvensene av fekal inkontinens og håndterer stomi, ernæring parenteralt eller gjennom rør
  5. Å takle og uavhengig håndtere sykdoms- eller terapi-relaterte krav og påkjenninger.
    1. I forhold til medisinering, injeksjoner, pleie av intravenøs tilgang, sug- og oksygenadministrasjon, gni og kulde- og varmeapplikasjoner, måling og tolkning av kroppsforhold, kroppsrelaterte hjelpemidler
    2. I forhold til bandasjeskift og sårstell, pleie med stomi, regelmessig engangskateterisering og bruk av avføringsmetoder, terapitiltak i hjemmemiljø
    3. I forhold til tids- og teknologikrevende målinger i hjemmemiljøet, legebesøk, besøk til andre medisinske eller terapeutiske fasiliteter.
    4. I forhold til overholdelse av en diett eller andre sykdoms- eller terapirelaterte atferdskrav
  • Design av hverdagen og sosiale kontakter: Forme daglige rutiner og tilpasse seg endringer, hvile og sove, holde seg opptatt, lage planer rettet mot fremtiden, samhandle med mennesker.
  • Det skal også tas i betraktning i hvilken grad husholdningsledelse fortsatt kan styres.

    Bestemmelse av grad av omsorg

    Omsorgsgraden til en berørt person bestemmes av en vurderer av legetjenesten for helseforsikringen (for lovpålagte forsikrede) eller MEDICPROOF (for privat forsikrede) på grunnlag av et poengsystem:

    Omsorgsgrad Antall poeng Grad av svekkelse
    1 12.5 til under 27 år Lav svekkelse av uavhengighet
    2 27 til under 47.5 år Betydelig svekkelse av uavhengighet
    3 47.5 til under 70 år Alvorlig svekkelse av uavhengighet
    4 70 til under 90 år Mest alvorlig svekkelse av uavhengighet
    5 90 til 1000 Mest alvorlig svekkelse av uavhengighet med spesielle krav til sykepleie

    “Konvertering” av langtidsomsorgsnivåer til karakterer for langtidsomsorg

    Omsorgstrengende personer som allerede var i ett av de tre omsorgsnivåene før 2017 ble ikke vurdert på nytt, men overført til de nye omsorgsnivåene. Her gjaldt den såkalte Bestandsschutz, noe som betyr at ingen ble plassert i en dårligere posisjon. Overføringen av omsorgsnivåene til omsorgsgradene skjedde i henhold til denne ordningen:

    • Omsorgsnivå 2: Omsorgsnivå “0” med begrenset hverdagskompetanse og omsorgsnivå 1.
    • Omsorgsnivå 3: Omsorgsnivå 1 med begrenset hverdagskompetanse og omsorgsnivå 2.
    • Omsorgsnivå 4: Omsorgsnivå 2 med begrenset hverdagskompetanse og omsorgsnivå 3
    • Omsorgsgrad 5: Omsorgsnivå 3 med begrensede ferdigheter i hverdagen.