Anatomy
De hjerne ventrikler eller hjerneventrikler er væskefylte hulrom omgitt av hjernevev og forbundet med hverandre av små hull. I dem blir den såkalte cerebrospinalvæsken produsert og lagret (i folkemunne kalt nervevæske), et næringsmedium for nerveceller, som også tjener til å beskytte hjerne og nervestrukturer. Cerebrospinalvæskesystemet som består av totalt fire ventrikler kalles det indre cerebrospinalvæskeområdet.
Det tilsvarende ytre cerebrospinalvæskeområdet går mellom midten og det indre hjernehinnene. Cerebrospinalvæsken strømmer ned fra hjerne via ryggmarg og omgir ryggmarg. Den kan nås med nål punktering mellom vertebrale legemer, som er et typisk undersøkelsesalternativ for nervesykdommer.
Laterale ventrikler eller ventriculi laterales er ordnet i par og ligger i de to halvdelene av hjernen. De er delt inn i et fremre og bakre horn og en midtseksjon. De såkalte plexus choroidei er blodåre pleksuser som strekker seg inn i ventriklene og ligger blant annet på innerveggen til de to laterale ventriklene.
Deres oppgave er å produsere brennevin. Via det interventrikulære hullet eller foramen interventriculare er hver laterale ventrikkel koblet til den tredje ventrikelen i diencephalon. Den fjerde ventrikkelen er plassert i rombhjernen og er koblet til den tredje ventrikkelen via en slags vannkanal (aequaductus). Det representerer også overgangen til det ytre cerebrospinalvæskeområdet, som nås via tre åpninger.
Funksjon
Funksjonen til hjernens ventrikler er basert på produksjon og uhindret transport av cerebrospinalvæske. Det beskytter hjernen og ryggmarg fra ytre krefter ved å absorbere støt fra væsken. Samtidig fungerer cerebrospinalvæsken også som et næringsmedium for nervecellene og for fjerning av forskjellige stoffer.
Andre oppgaver er fortsatt gjenstand for forskning på nåværende tidspunkt. Cerebrospinalvæsken er kjent som hjernevæske og dannes i plexus choroidei. Hver ventrikkel har et avgrenset område av dette blodåre plexus på sin indre vegg.
Den vaskulære klyngen produserer et såkalt ultrafiltrat av blod ved å filtrere blodplasmaet forsiktig. Rundt 600 milliliter cerebrospinalvæske produseres daglig i vaskulær pleksus. De blod-cerebrospinalvæskebarriere mellom kapillær blod og cerebrospinalvæske kan ikke føres av de fleste stoffer.
For oksygen, karbondioksid og vann er det imidlertid kontinuerlig. Uten kontinuerlig absorpsjon (reabsorpsjon) av nervevannet i blodet, ville cerebrospinalvæskeområdet forstørres og føre til en massiv økning i trykk i hjernen og ryggmarg. Cerebrospinalvæsken strømmer ut av cerebrospinalkanalen inn i ryggmarg kanalen på den ene siden og inn i det ytre cerebrospinalvæskeområdet mellom hjernehinnene på den andre.
Midten hjernehinnene har fremspring, som også kalles villi. De absorberer cerebrospinalvæsken og fører den inn i venene i de ytre hjernehinnene og inn i den lymfesystemet. Dette forhindrer en økning i intrakranielt trykk og sørger for at cerebrospinalvæsken byttes ut opptil fire ganger om dagen.
En patologisk utvidelse eller utvidelse av hjerneventriklene er kjent som hydrocefalus. En indre hydrocefalus er en utvidelse av den indre cerebrospinalvæsken (i hjernen). Følgelig betyr hydrocephalus externus en utvidelse av det ytre cerebrospinalvæskeområdet (mellom hjernehinnene).
En indre hydrocefalus oppstår vanligvis som et resultat av en hindring av utstrømningen. Årsakene kan være svulster, blødning og betennelsesprosesser. Såkalte kolloidcyster er blant de vanligste årsakene til hjernevæskestopp i ventrikelsystemet.
Disse godartede massene vokser i tredje ventrikkel. Hvis de legger seg foran det inter-ventrikulære hullet, er ikke lenger utstrømning av hjernevæske garantert. Symptomer på kolloidale cyster er oppkast, hodepine og balansere lidelser.
I verste fall forårsaker de en økning i intrakranielt trykk, noe som kan være livstruende. Dilatasjoner av det ytre og indre cerebrospinalvæskeområdet er også en mulig konsekvens når resorpsjonsvilli blir klebrig. En resorpsjonsforstyrrelse fører også til en økning i intrakranielt trykk.
En annen årsak til en av ventriklene er økt produksjon av cerebrospinalvæske, for eksempel i sammenheng med en betennelse. Hvis de utvidede hulrommene er i ubegrenset kommunikasjon med hverandre og det ikke er noe økt intrakranielt trykk, kalles dette normalt trykkhydrocephalus. Følgende symptomer er typiske: Urininkontinensgangartforstyrrelser og demens.
