Hoste: årsaker, typer, hjelp

Kort overblikk

Hva er hoste? Rask, voldelig utvisning av luft; kan være akutt eller kronisk, med eller uten oppspytt.
Årsaker: f.eks. forkjølelse, influensa (influensa), bronkitt, allergi, astma, covid-19, lungeemboli, tuberkulose, hjertesvikt
Når skal man oppsøke lege? Ved brystsmerter, kortpustethet, høy feber, hoste opp store mengder blod o.l.
Diagnostikk: pasientintervju, fysisk undersøkelse, evt. halsprøve, blodprøve, røntgen, lungefunksjonsprøve m.m.
Behandling: behandle underliggende sykdom (f.eks. lungebetennelse, astma). Generelle tiltak som dampinhalasjoner, hjemmemedisiner som te, om nødvendig hosteløsende eller hostelindrende medisiner, avstå fra røyking.

Hoste: Beskrivelse

Akutt og kronisk hoste

I henhold til hostens varighet skiller leger mellom akutt, subakutt og kronisk hoste:

Akutt hoste varer i opptil tre uker. Det er vanligvis forårsaket av luftveisinfeksjoner (forkjølelse, bronkitt, etc.). I tillegg kan akutt hoste oppstå, for eksempel som følge av allergi, lungeemboli, ved svelging eller inhalering av fremmedlegemer, eller ved akutt giftig forgiftning (som ved brann).
Kronisk hoste varer lenger enn åtte uker. Mulige årsaker inkluderer astma, kronisk bronkitt, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og lungekreft.

Hoste som varer tre til åtte uker kalles subakutt av medisinske fagfolk.

Tørr hoste (irriterende hoste)

Tørr hoste kalles også en uproduktiv hoste eller hoste uten oppspytt – og det er akkurat det det er: en hoste uten sekret. Det utløses av irritasjon i luftveiene. Derav begrepet irritabel hoste.

Kronisk tørrhoste kan for eksempel være forårsaket av kronisk rhinitt eller kronisk bihulebetennelse, reflukssykdom og astma. I tillegg kan kronisk tørrhoste også være en bivirkning av ACE-hemmere (kardiovaskulære legemidler).

Varigheten av hosten er mer relevant for behandlingen enn om den er produktiv eller tørr.

Produktiv hoste (hoste med sputum).

Her er hosten ledsaget av mye slimproduksjon, derav navnet hoste med oppspytt. Slimet er vanligvis klart som glass. Gulaktig oppspytt fra de nedre luftveiene skyldes inflammatoriske celler. Grønnaktige bronkiale sekreter indikerer bakteriell infeksjon.

Akutt produktiv hoste kan oppstå i forbindelse med lungebetennelse, for eksempel, så vel som i senere stadier av akutt bronkitt.
Kronisk produktiv hoste kan indikere blant annet kronisk bronkitt eller KOLS.

Hoste opp blod (hemoptyse)

Hoste: årsaker og mulige sykdommer

Totalt sett er de viktigste årsakene til hoste:

Forkjølelse: En forkjølelse er en infeksjon i de øvre luftveiene med virus. Det er vanligvis ledsaget av hoste, rennende nese, tett nese og en generell følelse av sykdom.
Influensa (influensa): Ekte influensa er også en virusinfeksjon i luftveiene. Men mens en forkjølelse kan være forårsaket av en rekke patogener, er virusene involvert her kjent som influensavirus. En ekte influensa er mer alvorlig enn en enkel forkjølelse. Det starter veldig plutselig med høy feber, hodepine, muskel- og lemmersmerter, sår hals og problemer med å svelge, og tørr hoste (som ofte endres til en med tyktflytende slim). Noen ganger lider pasienter også av kvalme.
Bronkitt: Bronkitt refererer til en betennelse i luftveiene som ofte er ledsaget av en smertefull hoste. Ved akutt bronkitt oppstår først en tørr hoste, og senere en produktiv hoste. I tillegg har den berørte personen forkjølelse og sår hals. Leger snakker om kronisk bronkitt når noen har hatt daglig hoste og oppspytt (produktiv hoste) i minst tre måneder på rad i minst to påfølgende år. Svært ofte er røyking årsaken til kronisk bronkitt.
Lungebetennelse: En hoste kan også indikere lungebetennelse. Til å begynne med er det vanligvis tørt; senere hoster pasienten opp slim. Andre symptomer på lungebetennelse inkluderer kortpustethet, høy feber, plutselige frysninger og alvorlig sykdomsfølelse.
Svelging eller innånding av irriterende gasser, støv osv.: Når mat eller væske ved et uhell havner i luftrøret i stedet for spiserøret, oppstår det en tørr, irriterende hoste – kroppen prøver å flytte fremmedlegemene tilbake opp mot munnhulen ved å hoste . Det samme skjer når irriterende gasser, støv eller andre fremmedlegemer inhaleres (innånding) eller svelges (aspirasjon).
Allergi: Allergisk hoste kan oppstå for eksempel ved muggallergi, matallergi og støvmiddallergi. Personer med pollenallergi (høysnue) utvikler ofte også astma senere, som hoste og kortpustethet er de første tegnene.
Bronkialastma: Astma er en utbredt, kronisk sykdom med betennelse og innsnevring av luftveiene. Pasienter lider av overveiende tørr hoste (også om natten) og anfall av kortpustethet. En pipende pustelyd (piping) er også typisk.
Lungekollaps (pneumothorax): I dette tilfellet er det en patologisk opphopning av luft mellom indre og ytre lungepleura, hvor det normalt ikke er luft. Årsaken til dette er for eksempel sprengning av alveoler eller en skade på lungen. Den berørte lungen kollapser, gjenkjennelig ved plutselig innsettende brystsmerter som kan stråle til ryggen. I tillegg utvikler det seg ofte tørr hoste, luftveissmerter og økende kortpustethet med overfladisk pust.
Lungeemboli: Hoste kan også være et tegn på lungeemboli, som er en blokkering av en blodåre i lungene av en blodpropp. Mindre lungeemboli forårsaker noen ganger ingen symptomer eller bare en kort hoste. Større blodpropp gir derimot plutselige symptomer som hoste (eventuelt blodig), kortpustethet, brystsmerter, hjertebank, svimmelhet, tap av bevissthet og blåaktig misfarging av hud og slimhinner.
Interstitielle lungesykdommer: Dette begrepet dekker mer enn 200 forskjellige lungesykdommer forårsaket av skade på alveolene (luftsekkene). Som et resultat oppstår det betennelse og en patologisk spredning av bindevev (fibrose) i området av lungeinterstitium, dvs. den tynne vevsveggen mellom alveolene. Interstitielle lungesykdommer er ledsaget av kortpustethet under anstrengelse (anstrengelsesdyspné) og en angrepslignende, tørr hoste.
Kikhoste (kikhoste): Pertussis er en alvorlig luftveisinfeksjon forårsaket av bakterier og er svært smittsom. Pasienter lider av krampaktige hosteanfall etterfulgt av gispe etter luft (derav navnet kikhoste).
Pseudo-kryss: En tørr, bjeffende hoste er typisk for denne virusrelaterte betennelsen i de øvre luftveiene. Andre symptomer inkluderer heshet, plystring eller knirkende pustelyder ved innånding, og ingen eller bare en liten økning i temperaturen. Kortpustethet kan også forekomme. Pseudogruppe er mest vanlig hos små barn.
Tuberkulose (forbruk): Tuberkulose (TB) er en kronisk bakteriell infeksjonssykdom som vanligvis rammer lungene og sjeldnere andre kroppsorganer. De karakteristiske symptomene på lungetuberkulose inkluderer vedvarende hoste, enten med (produktiv hoste) eller uten sputum (tørrhoste). I det avanserte stadiet av sykdommen hostes blodig sputum opp (hemoptyse).
Cystisk fibrose: Ved denne medfødte metabolske sykdommen forstyrres utskillelsen av ulike kroppslige sekreter som slim og svette. For eksempel dannes mer tyktflytende slim i luftveiene, noe som forårsaker økende kortpustethet. Ofte utvikler det seg også en kronisk hoste (vanligvis med slimproduksjon, noen ganger blandet med blod).
Hjertesvikt: Ved hjertesvikt (hjertesvikt) kan ikke hjertet lenger forsyne kroppen med tilstrekkelig blod og oksygen. Organsvakheten kan påvirke venstre side av hjertet (venstresidig hjertesvikt), høyre side av hjertet (høyresidig hjertesvikt), eller begge halvdelene (global hjertesvikt). Både venstresidig og bilateral (global) hjertesvikt kan forårsake kronisk tørrhoste, spesielt om natten (hosten øker ved liggende).
Bivirkning av medisiner: Noen medisiner kan forårsake en kronisk tørrhoste som en bivirkning, som ofte oppstår ved angrep. Disse medisinene inkluderer for eksempel ACE-hemmere og betablokkere. Begge fungerer som kardiovaskulære legemidler, for eksempel ved hjertesvikt og høyt blodtrykk. I tillegg kan bruk av det betennelsesdempende kortisonet (i sprayform) også forårsake hoste.

Hoste: Kroniske sykdommer

Astma, kronisk bronkitt, cystisk fibrose – som det fremgår av listen ovenfor, kan hoste også være et symptom på ulike kroniske sykdommer.

Kronisk hoste hos barn

Hos barn skyldes kronisk hoste ofte:

overfølsomhet i luftveiene etter en virusinfeksjon
bronkitt astma
refluks av surt mageinnhold inn i spiserøret (gastroøsofageal refluks) eller innånding av mageinnhold (pulmonal aspirasjon)

Sjeldne årsaker til kronisk hoste hos barn inkluderer innånding av fremmedlegemer, cystisk fibrose og betennelse i de minste luftveiene i lungene (bronkiolitt) etter en virusinfeksjon.

Kronisk hoste hos voksne

Vanlige årsaker til kronisk hoste hos voksne inkluderer:

kronisk bronkitt (som følge av røyking)
bronkitt astma
Tilbakeløp av surt mageinnhold inn i spiserøret (gastroøsofageal refluks)
Overproduksjon av slim i nesen og bihulene med slimdrenering i halsen ("post-nesedrypp")
Venstresidig hjertesvikt (venstre hjertesvikt)

I sjeldne tilfeller hos voksne er for eksempel lungebetennelse, tuberkulose, lungekreft eller bruk av ACE-hemmere (kardiovaskulære legemidler) ansvarlige for den kroniske hosten, eller den kroniske hosten er psykologisk.

Hoste: Behandling

Ved ukomplisert akutt hoste på grunn av forkjølelse er det vanligvis tilstrekkelig med generelle tiltak for å lindre symptomene. For eksempel bør pasienter drikke nok (f.eks.: urtete, vann), gjøre dampinhalasjoner (20 minutter ved 43°C vanntemperatur) og avstå fra (aktiv og passiv) røyking.

Medisiner mot hoste

Medisiner gis kun mot hoste hvis det er absolutt nødvendig eller hvis symptomene påvirker pasienten alvorlig (som smertefull hoste). Avhengig av behovet kan hoste slimløsende eller hosteblokker brukes.

Noen ganger brukes slike hostemedisiner også ved alvorlige avanserte sykdommer som lungekreft, når en kur ikke lenger er mulig.

Hoste slimløsende

Det er imidlertid foreløpig ikke tilstrekkelig bevist at hosteeksspektoranter faktisk hjelper mot en akutt hoste i forbindelse med en akutt luftveisinfeksjon. Ved kronisk bronkitt eller KOLS kan medikamentene forhindre at symptomene blir verre (eksaserbasjon).

Hosteblokkere

Hosteblokkere (hostedempende midler, hostestillende midler) som kodein, dihydrokodein og dekstrometorfan brukes ofte til å behandle en smertefull, tørr, irriterende hoste – det vil si en ikke-produktiv hoste uten oppspytt. De er ment å dempe hostetrangen og dermed la den irriterte slimhinnen i luftveiene komme seg. Hosteblokkere gis ofte også om kvelden – med sikte på å gi pasienten en uforstyrret natts søvn.

Forsiktighet anbefales også med hostestillende midler på grunn av mulige bivirkninger. Når det gjelder enkelte preparater (som kodein, et stoff relatert til opium), er det også en risiko for misbruk og avhengighet; i tillegg kan hosteblokkere gi forstoppelse og dårlig konsentrasjon som bivirkninger.

Av disse grunner blir hostestillende midler ofte sett på kritisk og foreskrevet kun med forsiktighet. Pasienter bør søke råd fra en lege eller farmasøyt angående mulige bivirkninger.

Hosteblokkere må aldri brukes ved produktiv hoste! Ved å undertrykke hostestimulansen hostes ellers ikke lenger slimet i luftveiene opp, noe som kan hindre pusten og fremme kolonisering av bakterier i det fastsittende slimet. Av samme grunn bør et slimløsende middel (hostedempende middel) og en hosteblokker ikke brukes samtidig ved hoste.

antibiotika

Antibiotika hjelper forresten ikke mot virusinfeksjoner i luftveiene (f.eks. forkjølelse, influensa).

Homeopati mot hoste

Hvis du vil prøve homeopati mot tørr hoste, bør du strekke deg etter Bryonia (mot tørr irritasjonshoste, hodepine og verkende lemmer) eller Drosera (tørr, bjeffende hoste og skjelvingsfeber). Du kan finne ut hvilken styrke av det homøopatiske middelet som er best egnet i hvert enkelt tilfelle og hvordan du bruker preparatet riktig fra en erfaren lege, farmasøyt eller alternativ behandler.

Konseptet med homeopati og dets spesifikke effektivitet er kontroversielt i vitenskapen og ikke klart bevist av studier.

Hjemmemedisiner mot hoste

Ytterligere hjemmemedisiner for hoste inkluderer varme kompresser eller kompresser for brystet og ryggen, for eksempel en sennepsmelkompress for brysthoste og en ingefærkompress for en produktiv hoste. Innånding er et annet godt tips, spesielt i sistnevnte tilfelle: dyp innånding av varme damper gjør det lettere å løsne fast slim i luftveiene.

Et annet velprøvd hjemmemiddel mot en plagsom hoste er hostesaft. Du kan tilberede den selv med for eksempel løk eller reddiker. Hvordan du gjør dette og mer om effektive hjemmemedisiner mot tørr og produktiv hoste vil du lære i artikkelen Hjemmemidler mot hoste.

Hjemmemedisin har sine grenser. Hvis symptomene vedvarer over lengre tid, ikke blir bedre eller til og med blir verre, bør du alltid oppsøke lege.

Hoste: Når bør du oppsøke lege?

Du bør søke øyeblikkelig legehjelp i følgende tilfeller av hoste:

Hoste med brystsmerter
Hoste med kortpustethet (og muligens blåaktig misfarging av huden, for eksempel på leppene)
Hoster med høy feber
Hoste opp store mengder blod (hemoptyse)
Hoste under/etter opphold i land hvor tuberkulose er utbredt
Hoste etter kontakt med tuberkulosepasienter
Hoste ved kjent kreft i historien
Hoste hos pasienter med immunsvikt, HIV-infeksjon eller under immunsuppressiv behandling (behandling som undertrykker immunsystemet)
Hoste hos ekstremt storrøykere

Du bør søke øyeblikkelig legehjelp i følgende tilfeller av hoste:

Hoste med kortpustethet (og muligens blåaktig misfarging av huden, for eksempel på leppene)
Hoster med høy feber
Hoste opp store mengder blod (hemoptyse)
Hoste under/etter opphold i land hvor tuberkulose er utbredt
Hoste etter kontakt med tuberkulosepasienter
Hoste ved kjent kreft i historien

Hoste hos pasienter med immunsvikt, HIV-infeksjon eller under immunsuppressiv behandling (behandling som undertrykker immunsystemet)

Hoste hos ekstremt storrøykere

Halsprøve: Hvis difteri kan forårsake hosten, tar legen en halsprøve. Dette undersøkes i laboratoriet for difteribakterier og deres gift. Legen kan også ta en halsprøve (eller neseprøve) for å oppdage mulig infeksjon med det nye koronaviruset.
Undersøkelse av sputum (sputumundersøkelse): Undersøkelse av sputum under en produktiv hoste kan identifisere tuberkulose eller pleuritt, for eksempel som utløsere av hoste.
Blodprøver: For eksempel ser legen spesielt på antall hvite blodlegemer (leukocytter) når han for eksempel avklarer lungebetennelse. En analyse av blodgassene (oksygen, karbondioksid) kan vise om gassutvekslingen i lungene er forstyrret, slik tilfellet er ved astma og KOLS.
Lungefunksjonstest: Her undersøker legen om hosten skyldes innsnevring av luftveiene, som ved astma, KOLS eller bronkiektasi. Ulike undersøkelsesmetoder er tilgjengelige, inkludert spirometri og kroppspletysmografi.
Bronkoskopi: I denne prosedyren setter legen inn et lite kamera festet til et tynt rør eller en type metallrør gjennom luftrøret for å se inn i lungene. Denne undersøkelsen er indisert når et svelget fremmedlegeme eller lungekreft kan utløse hosten. Bronkoskopet kan også brukes til å få spesifikke prøver av sekret eller vev for videre undersøkelse.
Prikktest: Denne hudtesten brukes til å avklare allergier. Ved å bruke ulike teststoffer er det mulig å avgjøre om for eksempel støvmidd, muggsopp eller enkelte matvarer gir allergisk hoste og andre allergisymptomer.
Svettetest: Det er nyttig hvis cystisk fibrose mistenkes som en utløser for hoste. Dette skyldes at sykdommen ikke bare endrer sammensetningen av slimet i luftveiene, men også svetten blant annet.
Gastroskopi: Dersom hosten kan skyldes tilbakeløp av mageinnhold i spiserøret (reflukssykdom), kan dette avgjøres ved gastroskopi.
Datatomografi (CT): CT kan brukes til å avgjøre om hosten er forårsaket av for eksempel kronisk bihulebetennelse, lungekreft eller lungeemboli.
Hjerteultralyd (ekkokardiografi): En hjerteultralyd vil vise om hjertesvikt ligger bak hosten.