Hva er forskjellen mellom schizofreni og psykose?

Definisjon

Schizofreni er en psykisk lidelse som er vanskelig å definere fordi den kan presentere seg på veldig forskjellige måter. Det er typiske symptomer, som paranoia og vrangforestillinger, men den emosjonelle opplevelsen kan også påvirkes sterkt. Schizofreni er derfor i utgangspunktet en forstyrrelse av stimulusoppfatning og prosessering, som fører til en svekkelse av oppfatningen av virkeligheten.

De som lider er som regel ikke klar over at deres levede virkelighet ikke samsvarer med virkeligheten. Psykose er et spesielt kompleks av symptomer som fører til endret virkelighetsoppfatning og selvoppfatning, slik det også kan være tilfelle med schizofreni. Vanligvis er disse hallusinasjoner, vrangforestillinger, egoforstyrrelser, økt rastløshet, konsentrasjonsproblemer og lignende. Årsaken til disse endringene er irrelevant, bare utseendet kalles psykose. Psykose kan derfor forstås som et paraplyuttrykk for ulike sykdommer som alle gir lignende symptomer.

Hva er forskjellen?

Definisjonene av schizofreni og psykose er ofte ganske vage, da disse lidelsene ikke kan defineres nøyaktig. Det er derfor spesielt vanskelig å skille begrepene fra hverandre fordi de ofte overlapper hverandre. For eksempel har schizofreni psykotiske komponenter, nemlig i form av typiske symptomer på forvrengt virkelighetsoppfatning som vrangforestillinger, hallusinasjoner, intuisjoner, og så videre.

Å kalle en schizofreni for en ren psykose er imidlertid fortsatt ikke helt riktig, siden de faktisk alvorlige symptomene, som er av den emosjonelle lidelsen, ikke forekommer i typiske psykoser. I schizofreni forekommer ikke bare de såkalte plussymptomene, som ligner på en psykose, men også de såkalte minus-symptomene, som er pasientens faktiske svekkelse. Pluss symptomer kalles det fordi de blir lagt til normal tenking og opplevelse, som det er tilfellet med hallusinasjoner, vrangforestillinger og lignende.

Hva slags plussymptomer som oppstår, avhenger av skjizofreniens form og alvorlighetsgrad. Det er den typiske paranoide vrangforestilling eller hørselsstemme, som det er kjent i samfunnet under begrepet schizofreni. Men det er mange andre, mindre typiske manifestasjoner av schizofreni.

Minussymptomer forekommer derimot i alle typer schizofreni, men med varierende grad av alvorlighetsgrad. De blir referert til som sådan fordi de involverer et tap av kognitive og emosjonelle evner som ikke går tilbake på et tidspunkt som plussymptomene. Uavhengig av deres psykotiske episoder, lider schizofrenipasienter en permanent reduksjon i oppmerksomhet og konsentrasjon, så vel som en såkalt utflatning av følelsene, dvs. en reduksjon i deres emosjonelle vibrasjons- og prosesseringsevner.

Dette gjør normal kontakt og kommunikasjon med de berørte personene utrolig vanskelig. De er likegyldige til miljøet og blir stadig mer fremmedgjort for sine slektninger. Resultatet er fullstendig sosial isolasjon og tap av tilknytning til samfunnet.

På et eller annet tidspunkt lever pasientene i en egen verden som det ikke lenger er så lett å få dem ut av. Deltakelse i yrkeslivet er heller ikke lenger mulig på dette stadiet. Dessverre reagerer disse negative symptomene neppe på medisiner og er derfor vanskelige å kontrollere. Sammenlignet med schizofreni viser ikke psykoser disse endringene og kan vanligvis kontrolleres godt med de vanlige antipsykotika. Schizofreni har derfor psykotiske komponenter, men går langt utover en ren psykose.