Innrammingseffekten refererer til et fenomen med selektiv oppfatning. I denne sammenhengen påvirker presentasjonsmåten for stimuli hvor intensivt individet tar i stimuli. Selv om innramming ikke endrer noe ved en overført informasjon, endrer den likevel oppfatningen av informasjonen.
Hva er innrammingseffekten?
Innrammingseffekten er en konsekvens av hjernesitt naturlige søk etter mønstre i omgivelsene. Innrammingseffekten er et begrep som brukes innen selektiv oppfatning. Denne typen oppfatning er et psykologisk fenomen som får enkeltpersoner til å oppfatte visse aspekter av miljøet tydeligere og automatisk maskere eller dempe andre aspekter av situasjonen. I tillegg til innramming i betydningen priming, er innramming i betydningen innramming av visse stimuli og informasjon ved hjerte av selektiv oppfatning. Mennesket hjerne søker kontinuerlig i omgivelsene etter mønstre som den kan bygge inn i eksisterende sammenhenger. Innrammingseffekten er også en konsekvens av hjernesitt naturlige mønstersøk. På grunn av innrammingseffekten har presentasjonen av visse stimuli, som objekter eller emner, innflytelse på vurderingen av persepsjon. Presentasjonen av viss informasjon påvirker således individets holdning til selve informasjonen. For eksempel kan et halvfullt glass presenteres som halvfullt eller halvtomt og dermed assosiert av oppfatteren med enten gevinst eller tap. Selv om innramming ikke endrer noe på informasjonen, endrer det likevel måten informasjon blir vurdert og oppfattet på grunn av innrammingseffekten.
Funksjon og oppgave
Menneskelig oppfatning er subjektiv og selektiv. Selv om mennesker er utstyrt med de samme perseptuelle organene, behandles forskjellige stimuli i sentralen nervesystemet av to forskjellige personer i samme situasjon. I denne sammenhengen snakker vi om såkalte filtre, som automatisk bestemmer relevansen av situasjonsstimuli og filtrerer ut irrelevante stimuli til fordel for de som er relevante. I en samtale oppfattes for eksempel kommunikasjonspartnerens stemme med vekt, mens omgivende lyder som fuglesang blir nedregulert. Dermed er ikke summen av alle situasjonsstimuli lik det individet bevisst oppfatter i en gitt situasjon. Filtereffektene fungerer som overbelastningsbeskyttelse for sentralen nervesystemet og, i evolusjonære biologiske termer, også bidra til overlevelsen av den menneskelige arten. Som alle andre levende ting, handler mennesker på grunnlag av deres oppfatninger, og filtereffektene sørger for at de kan handle optimalt. Innramming innebærer informasjon i et subjektivt fortolkende rammeverk og plasserer den praktisk talt i et tenkende rutenett. Innramming av innrammingseffekten er vanligvis svært emosjonell og korrelerer med individets forventninger og grunnleggende ideer. En "innrammet" stimulus kommer automatisk inn i bevisstheten raskere enn en uinnrammet stimulans. Det faktum at fremfor alt personlige forventninger og følelser spiller en rolle som rammer, har å gjøre med de grunnleggende filtrene for menneskelig oppfatning. Stimuli med en emosjonell referanse til individet, for eksempel, blir dermed mer sannsynlig å bli vektlagt av persepsjon, siden de er mer sannsynlig å fremstå som relevante. Analogt er det mer sannsynlig at stimuli som oppfyller forventningene eller støtter tidligere etablerte meninger, blir oppfattet. For eksempel er det mer sannsynlig at noen som leser en avisartikkel om staving, merker stavefeil i den artikkelen. Dette fenomenet er et eksempel på innrammingseffekten. Innrammingsprosesser foregår ikke på et bevisst nivå, men skjer ubevisst og automatisk. Derfor stoler media og reklame ofte på innrammingseffekten for å sette i gang bestemte handlingsmåter fra enkeltpersoner og for å oppnå en viss effekt med informasjon.
Sykdommer og plager
Innrammingseffekten spiller også en rolle i kommunikasjonen mellom leger og pasienter. Spesielt i sammenheng med forebyggende trinn og screening, bruker leger ofte innrammingseffekten for å indusere atferdsendring hos pasienter. Spørsmålet om negativ innramming viser høyere effekt for forebygging målinger enn positiv innramming er for tiden under diskusjon. For eksempel kan legen understreke overfor en pasient fordelene ved å ta forebyggende målinger mot en bestemt sykdom. En slik tilnærming er positiv innramming. Imidlertid kan han eller hun like godt understreke de negative effektene pasienten måtte frykte hvis han eller hun fortsatte å forfølge sin nåværende livsstil. Begge meldingene formidler til slutt den samme informasjonen: de informerer om risikoen ved den gitte sykdommen og krever forebygging. Presentasjonsmåten sørger imidlertid for at pasienten oppfatter den positivt innrammede informasjonen som positiv og den negativt innrammede informasjonen som redd. I den positivt innrammede informasjonsveien understreker legen først og fremst fordelene pasienten kan ha fra forebyggende målinger. I den negativt innrammede informasjonen er det fokus på mulige tap dersom forebyggende tiltak avvises. Pasienten har ennå ikke blitt syk. Av denne grunn antar mange forskere at han er mer sannsynlig å identifisere seg med den positivt innrammede informasjonen på dette tidspunktet, og av denne grunn oppfatter og absorberer den bedre. Andre forskere understreker at mulige tapsscenarier i utgangspunktet er mer sannsynlig å motivere visse karakterer til å handle.
