Med Frenchay dysartriundersøkelsen spesifiserer legen en taleforstyrrelse relatert til skade på hjerne eller ansiktsbehandling nerver ved å la pasienten utføre spesifikke bevegelser eller ytringer med leppene, myk gane, kjeve, eller tunge i ti enkeltområder. Han vurderer også stemme, respirasjon (puste), refleks, og forståelighet på en skala fra en til ni i testprosedyren, med resultatene registrert som en Bar diagram, som muliggjør nærmere klassifisering av årsaken til lammelse og form av dysartri. Diagnostikkverktøyet muliggjør dermed avgjørelsen for en spesifikk snakketerapi og fremgang overvåking under terapi.
Hva er Frenchay dysartria undersøkelse?
Med Frenchay dysarthria eksamen, spesifiserer legen en taleforstyrrelse relatert til skade på hjerne eller ansiktsbehandling nerver. Frenchay dysartriundersøkelse er en test som brukes til å vurdere alle typer dysartri. Dysartria er definert av medisinsk yrke som en hvilken som helst tale lidelse forbundet med skade på hjerne eller ansiktsbehandling nerver. Testprosedyren er først og fremst et diagnostisk instrument som beskriver den respektive lidelsen på en differensiert måte og dermed klassifiserer den i en underform av samlebegrepet dysartri. Gjennom denne differensierte klassifiseringen dokumenteres pasientens styrker og svakheter slik at logopeden kan velge en passende terapi metode for å forbedre talebildet. Testen ble utviklet av Pamela M. Enderby ved Frenchay Hospital i England og oversatt og testet av en logoped i Hamburg. I 1991 publiserte Gustav Fischer Verlag en første utgave av eksamensprosedyren på tysk.
Funksjon, effekt og mål
Den diagnostiske Frenchay dysartriundersøkelsen består av totalt ti underområder og brukes til nærmere differensiering, så vel som til terapi fremgang overvåking av alle typer dysartri. Testeren scorer dysartriepasientens ti individuelle forestillinger på en punktskala med maksimalt ni poeng, og testresultatene blir registrert i form av en Bar diagram. Individuelle testområder av prosedyren inkluderer refleks, åndedrett, leppe bevegelse, kjeve, myk gane, stemme, tunge, forståelighet, påvirkningsfaktorer og annet. I tillegg til håndinstruksjoner, et skjemaark og en slikkepott, trenger testeren et stoppeklokke, et glass Vann, informasjonskapsler og ord- og frasekort å utføre. Han bruker et innspillingsapparat for å registrere resultatene. Legen utfører testen i henhold til en manual. Denne håndboken inneholder spesifikke instruksjoner som bruker skalering for å dokumentere graden av ytelsesforskjeller. Heterogene delprøver er registrert i en tabell, slik at fra pasientens ikke-språklige motoriske ytelse til visuelle observasjoner av pasienten, kan mange individuelle observasjoner registreres og muligens legges til skjemaet. Å sjekke refleks, har legen pasienten hoste og svelge, for eksempel. Åndedrett vurderes på en skala fra en til ni ved bruk av pasientens puste under tale og også i hvile. Ved vurdering leppe bevegelser, har legen pasienten til å trekke leppene brede og utføre vekslende leppebevegelser, for eksempel. Kjefens motorfunksjon vurderes i hvile så vel som under tale. For en vurdering av myk gane motorisk funksjon, må pasienten også spise i tillegg til å snakke. I stemmeområdet er det spesielt oppmerksom på vokal styrke, tonebevaring og tonedifferensiering. Under testen ble den tunge er stukket ut, løftet, beveget seg i vekslende og laterale bevegelser og observert mens du snakker. For å inkludere forståelighet i testresultatene, vurderer legen også spontan uttale og evnen til å uttrykke ord og hele setninger. Påvirkningsfaktorer under undersøkelsen inkluderer hørsel, tenner og holdning, i tillegg til generell konstitusjon. Andre faktorer kan være talehastighet eller kinestetisk oppfatning. Basert på det skapte Bar Diagrammet klassifiserer legen den respektive lidelsen i ett av fem dysartriområder, som gjør at han kan trekke konklusjoner om årsaken til lammelsen. For eksempel kan han mistenke lesjoner i øvre motorneuroner hvis testprosedyren har avdekket spastisk dysartri. Blandede lesjoner i øvre og nedre motorneuroner antyder derimot blandet dysartri. Ekstrapyramidale lidelser er derimot ofte relatert til hypokinetisk dysartri. Hvis dysartri er klassifisert som ataksi, kan cerebellar dysfunksjon antas, mens slapp dysartri er mer sannsynlig å involvere lesjoner i de nedre motorneuronene.
Risiko, bivirkninger og farer
Frenchay dysartriundersøkelse tar vanligvis mindre enn en halv time, noe som gjør det til en rask test som nesten ikke medfører noen risiko for pasienten. Bare ved svelging av lammelse kan svelging forekomme under visse omstendigheter under drikkedeltesten. Siden testen er basert på standardverdier fra den engelsktalende verden, er den opprinnelige prosedyren ikke egnet som et diagnostisk instrument for den tyskspråklige verdenen. Innenfor Tyskland har leger en tendens til å bruke Aachener Materialien zur Diagnostik Neurogener Sprechstörungen (Aachen Materials for the Diagnosis of Neurogenic Taleforstyrrelser), som ble utviklet for bruk i dette landet. Fordelene med Frenchay Dysarthria Test er beskrevet som testede kvalitetskriterier som omfatter pålitelighet i tillegg til gyldighet og klinisk validitet. I tillegg sies det at prosedyren tillater profilering og inkluderer bevis for ytterligere observasjoner som gir et samlet bilde av pasienten. Men fordi testen er basert på etiologiske så vel som symptomatiske prinsipper, har den i noen kvartaler kommet under kritikk. I klinikken vil for eksempel en ren symptomatisk klassifisering etter faktiske bevegelsesforstyrrelser være mer passende. Bortsett fra dette, er det kritikk verdt det faktum at testen tar mye mindre hensyn til respirasjon og fonering enn prosodi, oral motorisk aktivitet og reflekser. Selv om undersøkelsen således først og fremst sjekker ikke-talesykdommer, er bare denne prosedyren oppkalt i de tyske retningsretningslinjene for dysartriediagnostikk.
