Hvor mye jod trenger jeg under graviditet og amming?
Jodbehovet økes under graviditet. For gravide og ammende anbefaler German Nutrition Society (DGE) et daglig inntak på henholdsvis 230 mikrogram og 260 mikrogram. Til sammenligning er gjennomsnittlig jodbehov for voksne kvinner rundt 200 mikrogram per dag.
For å ta hensyn til den spesielle metabolske situasjonen under svangerskapet, kan det være lurt å ta ytterligere (lavdose) jodtabletter i tillegg til et tilpasset jodrikt kosthold – men kun etter konsultasjon med gynekologen.
Hvorfor er jod nødvendig under amming?
Siden spedbarnet utelukkende er avhengig av jodtilførselen via morsmelken, er tilstrekkelig tilførsel av jod uunnværlig også etter fødselen. Dette er fordi en (uttalt) jodmangel hos mor også kan overføres til det spedbarn som ammes.
Jod er et essensielt sporstoff som er uunnværlig for funksjonen til barnets skjoldbruskkjertel. Kroppen kan ikke produsere jod selv, men det må inntas gjennom maten.
Spedbarnets kropp danner skjoldbruskkjertelhormoner fra sporstoffet jod. Disse regulerer viktige metabolske prosesser i kroppen, sørger for sunn vekst og er involvert i den videre utviklingen av nervesystemet og musklene.
Hvorfor er jod nødvendig under graviditet?
Skjoldbruskkjertelen til fosteret modnes til 18.-20. svangerskapsuke. Det er først fra dette tidspunktet at det ufødte barnet også selvstendig kan produsere skjoldbruskhormonet tyroksin fra det tilførte jodet. I de tidlige stadiene av svangerskapet er tilførselen av de vitale skjoldbruskkjertelhormonene derfor utelukkende levert av moren.
I tillegg spiller andre prosesser i jodmetabolismen en viss rolle under svangerskapet: for eksempel bidrar økt nyreaktivitet også til økt utskillelse av sporstoffet i urinen. Dette tapet av sporelementet bør da bevisst kompenseres for i denne fasen.
Forresten: Etter fødsel og amming avtar det midlertidig økte jodbehovet.
Hvordan viser jodmangel seg under svangerskapet?
En mangel på jod kan svekke den sunne utviklingen til det voksende barnet. Selv om alvorlig jodmangel er sjelden i vår tid, har rundt en tredjedel av alle voksne i Tyskland likevel et lett til moderat jodunderskudd.
Selv spedbarnets skjoldbruskkjertel kan lide skade på tidlige stadier av utviklingen. Det kan forstørre og forårsake luftveisproblemer eller svelgevansker hos den nyfødte umiddelbart etter fødselen ("nyfødt struma") og tilhørende hypotyreose.
Er det risikoer fra et overskudd av jod?
Selv om en god tilførsel av jod er avgjørende for en sunn utvikling av barnet, bør du også unngå et overskudd av jod under svangerskapet.
På den ene siden ser ikke et slikt overskudd av jod – utover det anbefalte «settpunktet» – ut til å ha noen ytterligere positiv innvirkning på barnets utvikling i følge dagens kunnskap. På den annen side kan et (vedvarende) jodoverskudd også forårsake skade og ha en negativ effekt på mødre og babyer – for eksempel i form av overaktivitet av barnets, men også mors, skjoldbruskkjertelen.
Dette kan imidlertid fort skje dersom flere (frie) jodholdige kosttilskudd (f.eks. tørkede alger eller tangpreparater) tas samtidig. Det er derfor ingen generell anbefaling for supplerende eller forebyggende inntak av jodtilskudd under graviditet eller amming.
Hvis du er bekymret for at du kan utvikle jodmangel i svangerskapet, bør du absolutt diskutere dette med gynekologen din før du tar slike kosttilskudd.
Ved mistanke om at du kan ha en skjoldbruskkjertelsykdom, kan leger foreta ytterligere undersøkelser for å bestemme den optimale joddosen for deg målrettet – eller om nødvendig sette i gang samtidig behandling med skjoldbruskkjertelhormoner.
