En spesialitet blant kunstneriske terapier innen rehabiliterende, klinisk-psykologiske og sosialforebyggende felt er kunst terapi. Kunst er kontrasten til den materialistisk-tekniske verdenen. Vaner, ensidighet eller treghet kan løses gjennom den kreative prosessen. Gjennom metodisk-interventive former for opplevelse og uttrykk er det således mulig å uttrykke indre-psykiske tilstander og følelser i form av et bilde, grafikk, fotografi eller skulptur, og dessuten å lære mer om det indre liv, følelser og psyke i pasient.
Hva er kunstterapi?
Kunst terapi er relativt nytt i det psykoterapeutiske feltet og er designet for å styrke en persons evne til å forstå sitt miljø og følelser direkte gjennom sansene og i det hele tatt oppfatte dem. Kunst terapi er relatert til områder innen psykologi, utdanning og kunstvitenskap. Det kan også forgrene seg igjen i områder med maleri og designterapi, hvor maleri alene er fokus for maleterapi, og den dybdepsykologiske tilnærmingen spiller en rolle i designterapi uten å snakke om kunst. Kunstterapi er relativt ung i det psykoterapeutiske feltet og er ment å fremme menneskers evne til å forstå sitt miljø og sine følelser direkte gjennom sansene og i det hele tatt oppfatte dem. Kreativt uttrykk i form av billedkunst gjør det mulig å etablere kontakt med seg selv så vel som med andre mennesker.
Behandlinger og terapier
Indre prosesser synliggjøres gjennom kunst. Dette er spesielt nyttig i somatiske og psykisk sykdom. Farger og formvalg er direkte knyttet til ens eget livssyn og opplevelser. I terapeutisk forstand er den kreative prosessen like viktig som det ferdige arbeidet. Det fungerer som visuelt materiale og som en overflate for bedre å forstå handlinger og tenkemåter, og også å utvikle dem videre i meningsfull forandring. Det er ikke uvanlig at nye kreative kilder blir oppdaget under kunstterapi, at selvhelbredende krefter fremmes og at prosesser med endring i psyken stimuleres. Kunstterapi og kunsthistorie er nært beslektet. Gjennom kunsten prøvde noen kunstnere å uttrykke sine følelser og å håndtere virkeligheten mer intensivt. Velkjent er maleriet "The Scream" av Edvard Munch, krigen og marerittmaleriene av Francisco de Goya eller den intense og surrealistiske behandlingen av alle. smerte og depresjon av den meksikanske artisten Frida Kahlo. En fortsettelse av slike fremstillinger av indre følelser ble da også implementert i psykiatrien. Velkjent er samlingen “Bildnerei der Geisteskranken” av Hans Prinzhorn, som stilte ut pasientens verk, som er veldig betydningsfulle i deres uttrykksformer. For eksempel er det blant annet et brev skrevet over sider med samme bokstaver uten sans for ord. Intellekt, som undersøkelse av miljø og virkelighet, og fantasi, som representasjon av den indre prosessen, er de essensielle aspektene ved kunstterapi som en terapeutisk behandling. Indre og ytre uttrykk for den kreative handlingen muliggjør en kreativ prosess, som igjen lar betrakteren tolke og tolke alle følelser. Gjennom kunstterapi oppmuntres kreativitet og helbredelsesprosessen støttes. Dette muliggjør i sin tur en indre konfrontasjon med seg selv, for å kunne ta nye livsbeslutninger om det eller for å forholde seg dypere til meningen med eget liv. Kunst er derved en konfrontasjon med sin egen indre verden, der det ikke alltid er godt synlig hvem og hva en person er. Bare gjennom uttrykket formidlet fra innsiden til utsiden i form av skapelsen av et bilde eller skulptur, fotografi eller grafikk, blir noe uforpliktende etablert og muliggjør en dialog. I prosessen kan deretter terapeuten også forstå emosjonelle konflikter og gjøre dem til samtaleemne. Tolkningen av verket forblir imidlertid i bakgrunnen. Det handler snarere om selve uttrykksmuligheten. Så det er ikke overraskende at, i tillegg til den kreative representasjonen, også annen kunst er inkludert, som dans, musikk eller språk.
Diagnose og undersøkelsesmetoder
Selvfølgelig er det psykologiske testmetoder som fungerer som diagnostikk. Disse inkluderer Rorschach-testen, der pasienten blir bedt om å tolke det han ser ved hjelp av blekkflekker, den tematiske apperceptionstesten, der pasienten vises svart- og-hvite bildebrett med hverdagslige scener som han blir bedt om å tolke, og Wartegg-tegnetesten, der pasienten blir konfrontert med geometriske figurer i henhold til nøyaktig definerte spesifikasjoner, der han blir bedt om å tegne sitt eget bilde. Standardverdiene kan brukes, valg av motiv overlates til pasienten. Dette er i motsetning til de vanlige kunstterapimetodene for kunstnerisk design. Disse inkluderer "måleremaleri", der kreativitet stimuleres av spontan og rask maling og bruk av mye farge, ekspressivt maleri, hvor fokus ikke er på resultatet, men på selve designet, tilhørende maleri, formtegning eller dialogisk maleri, der det er malt et fellesbilde. Gjennom kunsten etableres en kontakt mellom terapeut og pasient som fører til et samspill i individuelle samtaler eller også i gruppen. Overfladisk danner terapien en forholdstrekant i sine fokuspunkter, også kjent som kunstterapi-triaden. De tre nivåene er skapelsen av kunstverket som en form for uttrykk og selvuttrykk, forholdet mellom pasient og terapeut, og visning og tolkning av det resulterende verket. Kunstterapi er basert på forskjellige praksiser og disipliner, inkludert for eksempel CG Jungs lære. Den bruker tverrfaglige metoder og ulike kreative prosedyrer, bruker grunnleggende prinsipper for psykoanalyse, psykologi og atferdsterapi, men også kognitive vitenskaper som systemiske terapier eller antroposofi. Sykdommer har alltid årsakene. Den dypere undersøkelsen av sykdomsituasjonen går hånd i hånd med egen biografi. Kunstterapeutiske metoder endrer pasientens oppfatning og kan løsne fiksering på sykdommene. Det er derfor egnet for personer med somatiske eller psykiske lidelser, men også i kriseutvikling eller i annen psykososial sammenheng.
