Kort overblikk
- Sekvens og varighet: Kvelning utvikler seg til døden i fire stadier og varer omtrent tre til fem minutter.
- Årsaker: Fremmedlegemer i luftveiene, røykinnånding, hevelse i luftveiene, drukning m.m.
- Behandling: Førstehjelp: Tilkall legevakt, roe pasienten, sjekk pusten, ev. frigjør luftveiene (f.eks. fjern fremmedlegemer fra munnen), bistå ved hoste, klapp pasienten om nødvendig på ryggen og bruk «Heimlich grip», ved pustestans. : gjenoppliving; oksygentilførsel, kunstig åndedrett, aspirasjon av væske, om nødvendig medisiner
- Diagnostikk: undersøk for typiske tegn på kvelning, intervju førstehjelpere for årsaksanalyse
- Forebygging: Ikke oppbevar visse matvarer og små gjenstander i nærheten av barn, ikke la barn være uten tilsyn i nærheten av svømmebassenger eller åpent vann, med pustevansker oppsøk alltid lege i tide, etc.
Hva er kvelning?
Under respirasjon når tilstrekkelig oksygen normalt til lungene og deretter blodet. Via blodet kommer oksygenet til vevene, hvor det forsyner cellene, som deretter produserer karbondioksid (cellulær respirasjon). Det oksygenfattige blodet strømmer deretter tilbake til lungene. Uten oksygen dør cellene (spesielt i hjernen) etter kort tid.
En person dør av kvelning (kvelning) hvis han eller hun puster inn for lite oksygen, oksygentransporten i kroppen ikke lenger fungerer eller cellene ikke kan utnytte oksygenet.
Det skilles mellom ekstern og intern kvelning:
Ved ekstern kvelning kommer for lite oksygen inn i lungene utenfra eller det er en gassutvekslingsforstyrrelse (lungesykdom).
Hva skjer når du blir kvalt?
Prosessen med kvelning består av fire faser (stadier):
- Økning av karbondioksid: økende kortpustethet, rask puls, blåfarging av huden (cyanose), tap av bevissthet
- Oksygenmangel: langsom puls, anfall ("kvelende spasmer"), avføring og vannlating, ejakulatorisk utflod
- Pustestans: lammelse av vagus (tiende kranialnerve), puls øker, blodtrykk faller
- Siste åndedrettsbevegelser (gispende åndedrag).
Hvor lang tid tar det å kveles?
Hvor raskt man blir kvalt avhenger av årsaken til oksygenmangelen. Ved akutt kortpustethet (for eksempel kvelning), tar kvelning omtrent tre til fem minutter. Forresten, hjerteslag varer ofte mye lenger (opptil 20 minutter).
Hvis oksygen mangler langsommere eller hvis berørte personer kan trekke pusten i mellomtiden, kan kvelningen vare mye lenger.
Slik manifesterer et kvelningsanfall seg
Mulige tegn på at noen ikke får nok luft eller blir kvalt internt er:
- Kortpustethet, gisper etter luft
- Plystrende pustelyd
- Sterk hostetrang
- Hoste med skummende eller blodig oppspytt
- Blek, blåfiolett farge i ansikt og lepper
- Bevisstløshet og pustestopp
I tilfeller av pustebesvær på grunn av forgiftning (for eksempel karbonmonoksidforgiftning), oppstår også hodepine, svimmelhet, oppkast, kortpustethet, rask hjerterytme og svakhet.
Årsaker til kvelning
Flere årsaker kan føre til død fra kvelning. De vanligste årsakene er:
- Fremmedlegeme i luftveiene (f.eks. på grunn av innånding = aspirasjon).
- Tildekking av luftveiene (f.eks. hos spedbarn)
- Knusing av brystet (thorax kompresjon)
- Mangel på oksygen i pusteluften (også "atmosfærisk" kvelning)
- drukning
- Anestesihendelse
- Forgiftning (med karbonmonoksid, blåsyre = hydrogencyanid, medisiner, medikamenter, etc.)
- Bronkial astma (i fravær av behandling eller alvorlige astmaanfall)
- Lungesykdommer (forstyrret gassutveksling)
- Blokkering av luftveiene på grunn av hevelse (f.eks. insektbitt, allergier)
- Epiglottitt (betennelse i epiglottis, mest hos barn)
- Lammelse av luftveismuskulaturen, f.eks. ved polio (poliomyelitt)
Førstehjelp ved forestående kvelning
Hvis kvelning er nært forestående, er førstehjelp nødvendig. Den riktige måten å gi førstehjelp for et kvelningsanfall avhenger av årsaken til kortpustethet. Følgende vil fortelle deg hvordan du skal reagere riktig på de vanligste kvelningsfarene.
Hjerneceller overlever ikke lenge uten oksygen. Derfor er rask førstehjelp ekstremt viktig når kvelning er nært forestående. Ved alvorlig eller uklar kortpustethet, kontakt legevakt umiddelbart!
Denne nødsituasjonen oppstår hovedsakelig hos små barn, for eksempel når de inhalerer en peanøtt, en drue eller en liten leketøysdel. Eldre mennesker svelger også ofte. Spesielt hos personer med svelgevansker (for eksempel etter hjerneslag) havner ofte en matbit ved et uhell i luftrøret. Døden ved kvelning kan da være nært forestående.
Fjern fremmedlegemer for hånd: Sitter gjenstanden synlig fast i munnen eller halsen? Trekk den forsiktig ut med fingrene. Vær imidlertid forsiktig så du ikke utilsiktet dytter den dypere inn!
Banking bakover: Gjenstanden sitter fast i strupehodet eller luftrøret? Støtt den berørte personen i å hoste den ut. Støttende ryggslag vil hjelpe. For eldre barn og voksne, fortsett som følger:
- Den berørte personen bøyer seg fremover.
- Støtt brystet med den ene hånden og slå ham hardt mellom skulderbladene med den andre (slå med den flate hånden).
- Sjekk innimellom for å se om gjenstanden har løsnet og sklidd opp i munnen.
Hvis et spedbarn er involvert, plasser ham eller henne utsatt på fanget ditt for manøvren. Hvis en baby har inhalert et fremmedlegeme, plasser ham eller henne på den utstrakte underarmen din for å rygge. Støtt det lille hodet på en slik måte at nakken ikke blir innsnevret.
Babyens hode må ikke kastes rundt av ryggslagene, ellers kan det lett oppstå ristingstraumer.
Ikke bruk Heimlich-grepet på barn under ett år! Det er fare for skade! Legg heller babyen på ryggen og trykk på midten av brystet med to fingre.
Hovne luftveier
I noen tilfeller kan et insektbitt i halsen eller en alvorlig allergisk reaksjon føre til at luftveiene hovner opp. Den berørte personen står i fare for å bli kveles. Gi førstehjelp som følger:
- Ring 911.
- Gi offeret is eller isbiter å suge på, hvis de klarer å svelge.
- Lag avsvellende kalde kompresser rundt halsen (f.eks. med en kald kompress eller isbiter pakket inn i en klut).
- I tilfelle en allergisk reaksjon, gi personen en nødsprøyte hvis tilgjengelig (noen allergikere har dem med seg til enhver tid).
drukning
Les mer om drukningsulykker i vår artikkel «Drunning og drukningsformer».
Røykforgiftning
Ikke bare brannen, men også røyken fra den er livsfarlig. Som regel produseres gassen karbonmonoksid. Det binder seg til de røde blodcellene akkurat der oksygen faktisk binder seg og transporteres på denne måten. Hvis karbonmonoksidet fortrenger oksygenet, kveles den berørte. Gi derfor øyeblikkelig førstehjelp som følger:
- Varsle redningsetatene (brannvesen, legevakt).
- Ta pasienten utendørs eller gi frisk luft hvis det er trygt for deg å gjøre det.
- Hvis den skadde er ved bevissthet, berolig ham/henne.
- Rydd luftveiene om nødvendig.
- Plasser personen med overkroppen hevet.
- Hvis den skadde er bevisstløs, men puster på egenhånd, plasser ham i hvilestilling.
- Sjekk pasientens hjerterytme og pust regelmessig inntil legevakten kommer.
I tillegg til karbonmonoksid kan det produseres andre giftige gasser, for eksempel med cyanid (hydrogencyanid). Det dannes hovedsakelig når ull eller tekstiler fra madrasser, stoppede møbler eller tepper brenner. Cyanidet hemmer celleånding, og får berørte individer til å kveles internt.
Ha din egen sikkerhet i tankene! Ikke forsøk å redde uten åndedrettsvern!
Medisiner eller narkotika
Medisiner og legemidler kan forårsake bevisstløshet ved overdose og lamme respirasjonssenteret i hjernen. Hvis personen kaster opp, kommer oppkast noen ganger inn i luftrøret og blokkerer det. Tungen blokkerer også luftveiene under visse omstendigheter: hvis noen blir bevisstløs, blir tungen slapp. I liggende stilling faller den deretter bakover i noen tilfeller, og avskjærer luftstrømmen.
I slike tilfeller av kvelning, gi førstehjelp i henhold til ABC-regelen:
B for ventilasjon: Ventiler offeret ved hjelp av munn-til-nese eller munn-til-munn-ventilasjon, hvis du er sikker på dette førstehjelpstiltaket.
C for sirkulasjon: Stimuler offerets hjerte og sirkulasjon ved å utføre brystkompresjoner. Selv uten ventilasjon kan dette være tilstrekkelig for å sikre pasientens overlevelse en stund.
Hvis mulig, overlevere restene av konsumert medisin/legemiddel til akuttmedisinsk team. Å vite den eksakte årsaken til forgiftning er svært viktig for medisinsk behandling.
Hva gjør legen?
Ved alvorlig eller uklar pustebesvær, tilkall alltid legevakt (redningstjeneste)!
Hvis mulig, intervjuer redningsteamet førstehjelperne eller pårørende for å få viktig informasjon om pasienten og årsaken til oksygenmangelen. De tar deretter passende innledende tiltak og tar den berørte personen til et sykehus så raskt som mulig.
Behandling for inhalert fremmedlegeme
Hvis et fremmedlegeme sitter fast i den øvre delen av strupehodet, trekker legen det ofte ut ved hjelp av en spesiell tang. Hvis dette ikke er mulig, kan fremmedlegemet fjernes på sykehuset under en bronkoskopi eller laryngoskopi. Kirurgisk inngrep som trakeotomi er sjelden nødvendig.
Behandling av røykinnånding
Ved karbonmonoksidforgiftning av denne typen tilføres pasienten rent oksygen – enten via påsatt pustemaske eller via pusteslange inn i luftrøret (intubasjon). Gradvis fortrenger oksygenet som tilføres karbonmonoksidet igjen. Ved alvorlige tilfeller av forgiftning får pasienter oksygenbehandling i trykkkammer (hyperbar oksygenbehandling).
Hvordan forhindre kvelningsulykker
Selvfølgelig kan kvelningsnødsituasjoner sjelden forutses. Likevel er det tilrådelig å ta noen forebyggende tiltak. Fremfor alt, forhindre kvelning/drukning hos barn med disse tiltakene:
- La aldri babyer være alene i badekaret (selv om det er lite vann i badekaret).
- La aldri barn være uten tilsyn i nærheten av svømmebassenger, åpent vann eller regntønner
- Lær barnet ditt å svømme så tidlig som mulig og tren regelmessig
- Bruk flyteutstyr for barnet ditt (vannvinger, redningsvester)
- Hold følgende matvarer utilgjengelig for små barn: nøtter, frø, hele druer, blåbær, rå grønnsaker, godteri, gummibjørn, tyggegummi
- Hold også små gjenstander unna småbarns hender: Mynter, klinkekuler, knappebatterier, magneter, små leketøysdeler.
Få alltid selv mild kortpustethet (som ved astma eller andre lungesykdommer) undersøkt av lege.
Vaksinasjon mot polio (poliomyelitt) forhindrer vanligvis sykdomsutbruddet og reduserer dermed risikoen for kvelning.
Du kan forhindre mulig karbonmonoksidforgiftning ved å få service på gassvarmere regelmessig, ventilere ofte og installere en karbonmonoksiddetektor i garasjen (kjørende bil), kjøkken (gasskomfyr) og bad (gassvarmer). Karbonmonoksiddetektorer må ikke forveksles med brann- og røykvarslere!
