Langtidsminne

Det langsiktige minne er en del av minnet vårt. Det er ansvarlig for lagring av informasjon over lang tid. Dette inkluderer muligheten til å hente denne informasjonen.

Den distribueres til forskjellige områder i vårt hjerne og kan grovt sett deles inn i to former. Disse avhenger av typen informasjon som lagres. Den såkalte deklarative minne er ansvarlig for å lagre fakta, for eksempel oppskrifter. Det prosessuelle minnederimot lagrer ubevisste prosesser, for eksempel muligheten til å sykle. Langtidsminnet er veldig komplekst, og mange prosesser er ennå ikke helt forstått.

Hvordan fungerer langtidsminne?

Funksjonen av langtidsminne innebærer noen ganger svært komplekse prosesser som fremdeles ikke er fullstendig forstått i dag. Hver dag er hver person omgitt av millioner av inntrykk og informasjon. En stor del av denne informasjonen blir ikke lagret, men umiddelbart sortert ut igjen.

Ellers er det hjerne ville bli oversvømmet med mange uviktige ting, for å si det sånn. Bare en del når minnet tilsvarende. Dette er i utgangspunktet korttidsminnet og etter ytterligere sortering av det såkalte arbeidsminnet.

Sistnevnte kan lagre informasjon i minutter opp til måneder, avhengig av dens betydning. Hvis bestemt informasjon, for eksempel ordforråd eller teksten til en sang, gjentas eller praktiseres regelmessig, kan den overføres til langtidsminnet. Dette fungerer spesielt godt når informasjonen er assosiert med intense følelser, slik det ofte er med sangtekster.

Nå kan tekstene lagres i årevis, selv for livet, avhengig av deres betydning og bruk. Denne prosessen er en måte å læring. For å forstå hva som skjer i hjerne, bør det nevnes at det er mange nerveceller i hjernen vår som er koblet til hverandre.

Jo flere forbindelser det er mellom dem, jo ​​mer informasjon kan overføres og lagres. Følgelig, når informasjon læres og lagres i langtidshukommelsen, opprettes nye forbindelser mellom nerveceller, også kalt nevroner. Det er ingen kjent grense for mengden informasjon som kan lagres i vårt langsiktige minne.

Så hvis en person ikke kan huske noe, er det ikke fordi informasjonen ikke lenger er der, men heller fordi den har blitt lagret feil og ikke lenger kan bli funnet. Langtidsminnet kan deles inn i to former. Det såkalte deklarative minnet lagrer forskjellig informasjon, for eksempel oppskrifter, profesjonell eller biografisk kunnskap.

Denne informasjonen blir registrert via en mellomstasjon, hippocampus (en hjernestruktur), og videreføres om natten mens du sover. Det såkalte prosessuelle minnet er derimot ansvarlig for lagring av bevisstløs, dvs. automatisk rennende, prosesser. Det gjør at vi for eksempel kan sykle uten å måtte tenke på hvordan dette fungerer. Det er ingen mellomlanding her; å øve på sykling er så å si lagring av denne informasjonen.