Hvordan levodopa virker
Levodopa forbedrer den reduserte mobiliteten og stivheten hos pasienter med Parkinsons sykdom ved å øke konsentrasjonen av dopamin i hjernen som en forløper til dopamin.
Budbringerstoffet dopamin brukes i hjernen til å overføre signaler mellom nerveceller - spesielt de som er involvert i å kontrollere bevegelser. En viktig region for dette er «substantia nigra» (latin for «svart stoff») i mellomhjernen. Hvis dopaminproduserende nerveceller dør der, oppstår Parkinsons sykdom.
Dopamin produseres i kroppen fra den naturlige aminosyren (proteinbyggesteinen) tyrosin. Dette omdannes til mellomproduktet levodopa og deretter videre til dopamin.
Dopamin i seg selv administreres ikke til Parkinsons pasienter fordi det ikke kan krysse blod-hjerne-barrieren. Det vil også føre til mange perifere bivirkninger (påvirker kroppen).
Disse to problemene unngås med levodopabehandling. Det er en forløper, så det virker ikke med det første, kan krysse blod-hjerne-barrieren og blir deretter raskt omdannet til dopamin i hjernen.
Siden ingen av stoffene er i stand til å krysse blod-hjerne-barrieren, kommer levodopa alene inn i sentralnervesystemet hvor det omdannes til dopamin.
Absorpsjon, nedbrytning og utskillelse
Etter inntak absorberes levodopa i blodet i den øvre delen av tynntarmen. De høyeste blodnivåene nås etter omtrent en time hvis det tas på tom mage (fastende).
Levodopa når hjernen via blodet, hvor det omdannes til dopamin og kan virke på dets dockingsteder (reseptorer). Det brytes da ned på samme måte som naturlig dopamin.
Ved medisiner som er tilsatt entakapon i tillegg til levodopa og benserazid, motvirker sistnevnte nedbrytning av dopamin. Dette forlenger virketiden til medisinen.
Levodopa brytes raskt ned og skilles ut. Omtrent en og en halv time etter inntak har halvparten av den aktive ingrediensen allerede forlatt kroppen. Virkestoffet må derfor tas hele dagen.
Når brukes levodopa?
Et av bruksområdene for levodopa er Parkinsons sykdom (shaking palsy). Det er ledsaget av skjelvinger, muskelstivhet og mangel på bevegelse (bradykinesi) eller immobilitet (akinesi).
Parkinsons symptomer som oppstår som følge av behandling med legemidler som nevroleptika (antipsykotika) bør derimot ikke behandles med levodopa. I stedet, hvis symptomene er alvorlige, endres det forårsakende stoffet hvis mulig.
Det andre bruksområdet for levodopa er restless legs syndrome (RLS), selv om jernmangel eller andre triggere først må utelukkes.
Siden symptomene kun lindres symptomatisk i begge tilfeller, er behandlingen alltid langsiktig.
Et annet bruksområde er for eksempel den svært sjeldne arvelige sykdommen Segawa-syndrom, en bevegelsesforstyrrelse som påvirker hele kroppen på grunn av en genetisk defekt. Imidlertid utføres behandlingen utenfor godkjenningen ("off-label use").
Hvordan levodopa brukes
Det aktive stoffet administreres vanligvis som en tablett. Den totale daglige dosen må ikke overstige 800 milligram levodopa (i kombinasjon med benserazid eller karbidopa) og administreres i fire doser i løpet av dagen for å oppnå så konstante blodnivåer som mulig.
Doseringen økes "gradvis", dvs. sakte til den optimale mengden virkestoff er funnet. Dette reduserer også bivirkningene som oppstår hyppigere i begynnelsen.
Doseringen bestemmes også individuelt for behandling av restless legs syndrom.
Hvilke bivirkninger har levodopa?
De uttalte bivirkningene av levodopa på det kardiovaskulære systemet og mage-tarmkanalen reduseres ved å kombinere det med benserazid eller karbidopa.
Likevel opplever mer enn ti prosent av pasientene tap av matlyst, søvnforstyrrelser, depresjon, kvalme, oppkast, diaré og endringer i leverenzymnivåer. Etter langvarig behandling kan det oppstå et såkalt «ON-OFF-fenomen», der pasientens mobilitet forårsaket av levodopa raskt går over i immobilitet.
Slike "ON-OFF-fenomener" observeres vanligvis etter omtrent fem år med levodopabehandling og skyldes mest sannsynlig progresjon av sykdommen.
Hva bør vurderes når du tar levodopa?
Kontraindikasjoner
Levodopa må ikke tas hvis:
- skjelettutvikling ennå ikke fullført
- alvorlig endokrin dysfunksjon (som hypertyreose eller Cushings syndrom)
- alvorlige metabolske lidelser, lever- eller benmargssykdommer
- alvorlig nyresykdom
- alvorlig hjertesykdom
- Psykose eller schizofreni
- trangvinklet glaukom
Interaksjoner
Inntak av levodopa sammen med andre aktive stoffer kan føre til interaksjoner som påvirker effektiviteten av behandlingen.
Visse medikamenter mot depresjon som bremser nedbrytningen av endogene messenger-stoffer i hjernen (monoaminoksidase/MAO-hemmere) kan også føre til livstruende høyt blodtrykkskriser. Av denne grunn bør levodopabehandling ikke startes før minst to uker etter seponering av MAO-hemmeren.
Andre sirkulasjonsstimulerende midler (som midler for astmabehandling og ADHD-behandling) kan også overbelaste det kardiovaskulære systemet. Behandlingen bør derfor overvåkes nøye av en lege. Det samme gjelder kombinasjonen av høyt blodtrykksmedisin og levodopa.
Siden levodopa absorberes i tarmen som aminosyrer (proteinbyggesteiner), kan samtidig inntak av et proteinrikt måltid (f.eks. kjøtt, egg) hindre absorpsjonen av virkestoffet.
Aldersbegrensning
Levodopa og benserazid kombinasjonspreparater er godkjent fra fylte 25 år. Levodopa i kombinasjon med karbidopa fra 18 år.
Graviditet og amming
I dyrestudier viste levodopa en skadelig effekt på avkommet. Det er ingen indikasjoner på betydelig økt spesifikk risiko fra observasjoner på mennesker til dags dato. Hvis behandling er klart indisert, bør levodopa kombineres med karbidopa under graviditet.
I praksis er amming akseptabelt ved moderat dose kombinasjonsbehandling med levodopa og karbidopa med god observasjon av barnet og med forbehold. Vær oppmerksom på eventuelle bivirkninger og tilstrekkelig vektøkning hos barnet.
Hvordan få medisiner med levodopa
Alle medisiner som inneholder virkestoffet levodopa er tilgjengelige på resept i Tyskland, Østerrike og Sveits.
Hvor lenge har levodopa vært kjent?
Levodopa ble først brukt på 1950-tallet av Arvid Carlsson, som senere vant den svenske nobelprisen, for å behandle dyr med Parkinsons sykdom. I det følgende tiåret ble levodopa også testet på mennesker.
Bruksområdet ble utvidet, for eksempel til behandling av manganforgiftning og europeisk sovesyke. Levodopa ble offisielt godkjent for behandling av Parkinsons sykdom i 1973.
Den aktive ingrediensen kan også brukes ved restless legs syndrom. Ettersom patentbeskyttelsen nå har utløpt, er det nå mange generika som inneholder levodopa.
Tekniske nyvinninger har nå gjort det mulig å administrere en levodopaholdig gel direkte i tynntarmen ved hjelp av en spesiell pumpe. Dette gjør det lettere å behandle "ON-OFF-fenomener".
