Luftfartøy
De store arteriene som aorta og dens grener er kjent som luft fartøy. De inneholder vanligvis en høy andel elastiske fibre og er derfor av elastisk type. På grunn av luftfartøyets funksjon, genererer den pulserende strømmen av den uregelmessige pumpevirkningen til hjerte blir stadig mer omgjort til en kontinuerlig strøm i de fjernere arteriene.
Dette gjøres ved å flyte bare omtrent halvparten av blod direkte inn i arteriene under systole. Den andre halvdelen lagres i utgangspunktet i den enormt elastiske aorta. Muren av aorta har veldig gode gjenopprettingskrefter på grunn av de mange elastiske fibrene, som deretter presser lagret blod inn i arteriene under diastolen. Dette kompenserer for trykk- og strømningstopper.
Motstandsfartøy
Små arterier og arterioler kalles motstand fartøy. De tjener til å redusere blod trykk før den kommer inn i kapillærene. Sammen utgjør de 50% av total motstand. Denne effekten er basert på den sterke reduksjonen av de individuelle diametrene til fartøy. Total motstand er derfor veldig sterkt påvirket og utøver stor innflytelse på den totale perifere (langt fra hjerte) motstand.
Kapasitet fartøy ̈ße
Kapasitetsbeholdere er delene av venøs system. Årene har en veldig god samsvar. Overholdelse beskriver egenskapene til et kar for å ta opp et visst volum på grunn av elastiske fibre, til tross for en liten økning i trykk. Dette betyr at kapasitetskarene kan lagre omtrent 80% av det totale blodvolumet. Om nødvendig kan dette volumet mobiliseres ved å øke tonen i de glatte vaskulære musklene.
Sphincter fartøy
Fartøy av denne typen har en ringformet lukkemekanisme. Dette gjør det mulig å regulere blodstrømmen i nedstrøms arteriene. For eksempel arterioler kontrollere strømmen av blod inn i kapillær system.
Kapillærsystem
Til slutt gjenstår det å si at kapillærer er ansvarlige for masseoverføringen. Mens fettløselige stoffer beveger seg fritt gjennom veggen, må vannløselige stoffer "diffundere" gjennom veggen eller falle tilbake på andre transportsystemer. Siden kapillærer er av enorm fysiologisk betydning, er det nyttig å kjenne deres underavdeling: Kontinuerlige kapillærer Fenestrerte kapillærer Sinusformede kapillærer Kontinuerlige kapillærer: Med kontinuerlige kapillærer danner cellene en stort sett helt lukket vegg.
Fenestrerte kapillærer: Denne typen kapillær har porer i det indre laget, som er viktige for utveksling av lavmolekylære stoffer. De finnes hovedsakelig i tarmkanalen, hvor absorpsjonskapasiteten er relativt høy. Sinusformede kapillærer: Sinusformede eller diskontinuerlige kapillærer har en betydelig større kardiameter enn de to andre kapillær typer.
De har også veldig store porer. Selv store molekyler, som f.eks proteiner, kan absorberes gjennom denne veggen. - Kontinuerlige kapillærer
- Fenestrerte kapillærer
- Sinusformede kapillærer
De fleste fartøy har en karakteristisk trelags veggstruktur.
Dette kan variere avhengig av fartøystype og forholdene. Generelt, jo høyere middeltrykk, jo tykkere og mer muskuløs er det midterste laget av karet. Det innerste laget er dannet av et enkeltlags blodplater av celler, også kjent som endotelet.
Disse cellene er justert i lengderetningen slik at de kan sikre en jevn blodstrøm gjennom karene. De endotelet sitter på et basal lag, basal lamina. Det forankrer endotelet til det underliggende muskelcellerike laget.
Under endotelet ligger det såkalte subendoteliale laget, som hovedsakelig består av ekstracellulær matrise, dvs. bindevev, og inneholder knapt noen celler. Årene har en spesiell funksjon i dette laget. En duplisering av intima er dannet av venøse ventiler, som fremmer returstrømmen av blod til hjerte og lukk som en ventil når strømmen reverseres.
Media er det tykkeste laget av vaskulærveggen og skilles fra intimaen av den såkalte Membrana elastica interna, et tynt lag rikt på fibre som fremmer mobilitet. Den inneholder hovedsakelig glatte muskelceller og ekstracellulær matrise med elastisk og kollagen fibre. De sirkulære muskelcellene tjener til å regulere vaskulær bredde.
I større fartøy blir media ofte fulgt av en såkalt Membrana elastica externa. Det ytre laget er et lag av bindevev som innebærer fartøyet i det omkringliggende vevet. Den inneholder blant annet fibroblaster, elastiske fibre og kollagen fibre. I tillegg er det små kar for å forsyne arteriene (vasa vasorum) og lymfe fartøyer.
