Endotelet er et enkeltlagslag med flate celler som strekker alle fartøy og representerer dermed en viktig barriere mellom intravaskulær og ekstravaskulær plass (som rommet i og utenfor blod fartøy).
Structure
Endotelet danner det innerste cellelaget i intimaen, det indre laget av den trelags veggstrukturen til en arterien. Cellene inneholder en eller flere cellekjerner og er relativt flate. De er ordnet i lengderetningen og sikrer dermed en jevn flyt av blod via fartøy.
Endotelet består av individuelle celler som er låst sammen av tette cellekontakter. Disse kontaktene inkluderer sammenhengende kontakter, tette kryss og gapkryss. De skiller det intravaskulære rommet fra de dypere lagene i karveggen og forhindrer dermed kontakt mellom blod celler og ekstracellulær matrise (dvs. væsken utenfor karene).
Samtidig kontrollerer de også passering av plasmakomponenter. De har således innflytelse på endotelpermeabilitet. Hvilke oppløste stoffer som kan passere gjennom cellekontaktene påvirkes blant annet av et øverste lag med sukkerkjeder.
Denne apikale overflaten kalles også glykokalix. I tillegg kan forskjellige stoffer binde seg til glykokalixet og dermed påvirke celleinteriøret. På motsatt side, den basale siden av cellen, er endotelcellene låst sammen med det subendoteliale laget via lokale kontakter.
Funksjon
Endotelet har flere funksjoner som kan variere avhengig av fartøyets størrelse og plassering. På den ene siden har den funksjonen til å skape en barriere. De tette kryssene som en sterk cellekontakt mellom endotelcellene hindrer passiv passering av komponenter som er oppløst i blodet.
De danner derfor en tett diffusjonsbarriere for å beskytte uønskede konsentrasjoner av stoffer i det subendoteliale laget. Den apikale overflaten med sukkerrester forhindrer feste av blodceller. Bare ved å aktivere selectiner og andre molekyler kan stoffer binde seg til det.
Dermed bidrar endotelet også til blodpropp. Når den er intakt, forhindrer den dannelsen av en blodpropp, og etter en vaskulær skade, fremmer det koagulering. Endotelet kan også regulere bredden på blodkarene.
Endotelcellene er koblet til indre muskelceller i mellomlaget, media, ved såkalte myoendoteliale kontakter. Denne kontakten, som vanligvis blir etablert via gap gap, utøver en vasodilaterende innflytelse på musklene. Lokalt kan endotel også frigjøre nitrogenoksid (NO).
Utslipp av nitrogenoksid kan utløses av skjærkreftene forårsaket av friksjonen av det passerende blodet når blodtrykk er forhøyet. En annen mulighet er stimulering av vasodilaterende midler som binder seg til endotelets overflatereseptorer. Dette er et vasodilaterende stoff. Imidlertid, hvis nødvendig, kan det også frigjøre et vasokonstriktivt stoff. Dette er proteinet endotelin.
