Hva er mellomhjernen?
Mellomhjernen (mesencephalon) er en del av hjernestammen i hjernen. Den har blant annet ansvar for kontroll av koordinering. I tillegg spiller den en viktig rolle for å høre og se, men også for smertefølelsen.
Mellomhjernen består av ulike deler: Mot baksiden (dorsal) ligger midthjernetaket (tectum mesencephali) med den firedoble haugplaten (lamina tecti eller quadrigemina). I midten (mot buken = ventral) er tegmentum mesencephali (hette). Foran er det to buler, cranial crra cerebri, mellom disse er en grop (fossa interpeduncularis) der den 3. kranienerven går.
Midbrain tak med tetrapod plate.
Tetrapodplaten er delt inn i fire hauger av en langsgående og tverrgående fure (to øvre: superior colliculi og to nedre: inferior colliculi). Mellom de to øverste åsene ligger pinealkjertelen (corpus pineale) til diencephalon.
Fra hver av de fire haugene er det en snor som renner inn i diencephalon. Den øvre tråden trekker delvis inn i synshaugen, delvis inn i synsbanen (tractus opticus). En snor fra den bakre haugen, et primært hørselssenter, bærer fibre fra den sentrale hørselsveien. Mellom de to nederste haugene er en stripe av hvit substans, på siden av hvilken den 4. kranialnerven (trochleærnerven) går ut.
Midbrain tak
Cerebrale peduncles
Cerebrale peduncles ved den fremre overflaten av bunnen av midthjernen er gjennomboret av kar og en annen kranialnerve, den oculomotoriske nerven (3. kranialnerven), kommer ut her.
Midthjernen krysses av aquaeductus mesencephali, den tynne, kanallignende forbindelsen mellom tredje og fjerde hjerneventrikkel (ventriklene). Cerebral ventrikkel (ventrikkel).
Hva er funksjonen til mellomhjernen?
Mellomhjernen er en del av det ekstrapyramidale systemet, hvor kontrollen av bevegelsen finner sted. For eksempel er mesencephalon ansvarlig for å kontrollere nesten alle øyemuskler – for eksempel åpning og lukking av øyelokkene – via den tredje kranialnerven (oculomotorisk nerve).
En kjerne av den 5. kranialnerven (trigeminalnerven) er lokalisert i midthjernen. Det er ansvarlig for følsomheten til tyggemusklene, kjeveleddet og de ytre øyemusklene.
Snoren som trekkes fra mellomhjernens firedobbelte plate inn i den optiske kanalen bærer veien for pupillrefleksen.
Nucleus ruber trekker inn i ryggmargen og påvirker muskeltonen. Signaler for bevegelse formidles i substantia nigra. Via mellomhjernen overføres stimuli som kommer fra ryggmargen og via diencephalon til storhjernen. I motsatt retning overføres stimuli fra storhjernen til nerveceller i ryggmargen som er ansvarlige for motorisk funksjon.
Hvor ligger mellomhjernen?
Mellomhjernen er plassert mellom broen (pons) og diencephalon. Den omgir aquaeductus mesencephali.
Hvilke problemer kan mellomhjernen forårsake?
Når mellomhjernen er skadet (for eksempel av en svulst), er det forstyrrelser i bevegelse, gang og konsentrasjon. Forstyrrelser i øyebevegelser og pupiller kan også tyde på en svulst i mesencephalon.
Parkinsons sykdom er preget av en forringelse av cellene i substantia nigra. Nevrotransmitteren dopamin, som er nødvendig for stimulusoverføring, mangler. Resultatet er dysfunksjon og forstyrrelser i motorisk funksjon.
Endringer i substantia nigra i mellomhjernen er også ansvarlige for oppmerksomhetssvikt (ADD) og oppmerksomhetsunderskudd hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD).
Når mellomhjernen er skadet, blir berørte individer fortumlet og har en forsinket reaksjon på ytre stimuli.
