Motorisk utvikling hos barn

Motorisk utvikling – et finjustert system

Gripe, løpe, klappe i hendene: Det du først lærer i løpet av den motoriske utviklingen føles som en barnelek. Men motoriske handlinger krever et nøyaktig koordinert samspill av mange forskjellige muskler. Disse må kontrolleres riktig av nervene. Dette krever igjen ulike områder av sentralnervesystemet (CNS) og tilbakemelding fra ulike sanseorganer – alt innen noen få millisekunder!

Første bevegelse allerede i livmoren

Den motoriske utviklingen til et barn begynner lenge før fødselen. Spontane bevegelser kan observeres allerede i 10. svangerskapsuke. Imidlertid forblir de første rykningene ubemerket i lang tid, fordi bevegelsene i utgangspunktet er for svake og det fortsatt er nok plass i magen.

Bevegelse er viktig for mental utvikling

Treningen fortsetter deretter flittig etter fødselen: griper, kryper, sitter, står og går. Men motorisk utvikling innebærer mye mer. Det krever motoriske ferdigheter slik at babyer kan få viktige sensoriske og fysiske opplevelser: uten øye- eller munnbevegelse er det ingen syn, tale eller latter.

Dette gjør at motorisk utvikling også er uhyre viktig for sosialt samspill og er også nært knyttet til mentale evner. Og med hver nye fysiske ferdighet som læres, vokser den lille personens uavhengighet!

Reflekser sikrer overlevelse

Reflekser er medfødte ufrivillige reaksjoner utløst av en spesifikk stimulus. De forekommer på samme måte i alle mennesker. Babyens medfødte reflekser sikrer at den overlever.

I tillegg til søke-, suge- og svelgerefleksene som gjør det mulig å drikke ved brystet eller flasken, er det mange reflekser som følger med motorisk utvikling de to første årene. Disse inkluderer:

  • Griprefleks: Når du berører håndflatene, lukker babyen hånden til en knyttneve og griper.
  • Gråterefleks: Holder du babyen under armhulene og legger fotsålene på gulvet, gjør babyen automatisk gråtebevegelser.
  • Spengerefleks (Moro-refleks): Dette er en overlevelsesrefleks som utløses for eksempel av plutselige støt, brå endringer i hodeposisjon, høye lyder eller sterkt lys. Babyen rykker armene ut til siden og sprer fingrene. Deretter fører han sakte armene sammen over brystet.

I likhet med sugerefleksen forsvinner også disse refleksene over tid. Andre reflekser, derimot, forblir hele livet. Disse inkluderer for eksempel automatisk mysing av øynene når en sterk lyskilde treffer dem.

Under U-undersøkelsene sjekker barnelegen barnets reflekser og motoriske utviklingstrinn. Dette gjør at han eller henne kan oppdage eventuelle abnormiteter eller forsinkelser og komme til bunns i dem.

Grov- og finmotorikk

Motoriske ferdigheter er delt inn i grov- og finmotorikk. Grovmotorikk dreier seg om kroppsmotorikk og bevegelse, dvs. store bevegelser av hele kroppen. Finmotorikk inkluderer små bevegelser av hender og føtter.

Viktige grov- og finmotoriske ferdigheter som et barn stadig forbedrer de første årene av livet er:

  • Kroppskontroll: holde hodet, rulle ned på magen, sette seg opp, lære å sette seg ned
  • Bevegelsesferdigheter: Forsegling, kryping, lære å gå
  • Hånd-munn-koordinering: gripe, holde, slippe, bringe gjenstander til munnen, spise.
  • Hånd- og fingerbehendighet: gripe pinsett, bruke verktøy, tegne og male

Motorisk utvikling – diagram: Når skjer hva?

Rett etter fødselen er armer og ben i bevegelse. For hver måned utvikler babyen seg motorisk utvikling, og han utvikler nye ferdigheter. Motoriske utviklingsfaser kan tydelig identifiseres. Dette er vist i tabellen nedenfor. Vær imidlertid oppmerksom på at månedstallene kun er grove retningslinjer. Jo eldre barnet blir, jo større blir avvikene. Så ikke la deg bli gal hvis naboens barn på samme alder allerede går i motsetning til avkommet ditt. Noen ukers forsinkelse er fortsatt helt normalt.

Alder

Grovmotorikk

Finmotorikk

1. måned

Refleks skapning, løfter hodet litt i liggende stilling

Hendene for det meste knyttet til knyttnevene

2. måned

Babyer som sparker med armer og ben, løfter hodet kort i liggende stilling

3. måned

Babyer kan holde hodet i armene eller ligge hodet opp til 90 grader og kan lene seg på armene om nødvendig, muskeltrening ved travle spark

Samle hendene over hodet i liggende stilling, fingerbevegelser, individuelle fingre lander i munnen

4te måned

Baby presser bena igjennom med motstand, hodeholding i liggende stilling blir bedre, prøver å snu seg for første gang

Utvikling av hånd-munn-koordinasjon, målrettet grep, føre gjenstander til munnen, holde på verk, målrettet slipp ennå ikke

5te måned

Sitt med hjelp, snu først på siden, støtte overkroppen i liggende stilling

Målrettet grep kanskje med førstehåndsbytte

6te måned

Først sving i liggende stilling, første forsøk på å krype eller å sette seg ned på egenhånd

Flatt tanggrep, flaske til munn, gripe i liggende stilling, skifte fra hånd til hånd

7te måned

Sittende selvstendig, skifte fra liggende til liggende stilling, firedoblet stå og første krypeforsøk, stående med å holde seg fast

8. måned

Rask kravling, stå opp fritt eller stå opp med hjelp, sitte fritt uten støtte, første forsøk på å trekke opp

Håndspill, vinking og klapping, slår to gjenstander (f.eks. blokker) sammen

9. måned

Første forsøk på å stå, første forsøk på å henge fra møbler eller gjenstander, første forsøk på å klatre.

Klypegrep, snu tykke babyboksider

10te måned

Heve og stå med hjelp, shimmy langs møbler eller gjenstander, muligens første skritt uten hjelp

Å spise med fingrene, drikke av sippykopp, kaste eller slippe ting, snu bevegelser, sakse- og tanggrep fungerer bedre og bedre

11. måned

Står alene, første frigangsforsøk, sidesteg ved hånden

Første bruk av verktøy, spising med skje begynner

12te måned

Frittstående og gående, gå sidelengs, gå i trapper med å holde seg fast, første forsøk på å bøye seg og stå oppreist

Spise med skje i knyttnevegrep, kaste ball eller stable blokker

Etter første bursdag fortsetter treningen flittig. Babyen din perfeksjonerer nå i økende grad sine finmotoriske ferdigheter og den daglige bruken av verktøy som en tannbørste, skje eller penn. Pinsettgrepet, altså koordineringen av tommel og pekefinger for å plukke opp bittesmå ting, blir bedre og bedre.

Finmotorikk og øye-hånd-koordinasjon forbedres, spesielt når du tegner og maler. Det er normalt for toåringer å flytte blyanten fra den ene hånden til den andre. Det er ikke før rundt femårsalderen at det skal utvikles hånd (høyre- eller venstrehendte).

Jo eldre barnet er, jo mer interessant blir sportsaktiviteter, som å spille fotball eller håndball, klatre og hoppe, og sykle på trehjulssykkel eller løpesykkel. I alle disse sportsaktivitetene trener barna balansefølelsen og forbedrer kroppskoordinasjonen.

Hva påvirker motorisk utvikling?

Følgende faktorer kan derfor påvirke motorisk utvikling hos babyer negativt:

  • lav fødselsvekt
  • for tidlig fødsel
  • cerebrale anfall
  • tidlig hjerneskade (cerebral parese)
  • lavt utdanningsnivå hos foreldrene
  • psykologiske problemer hos foreldre
  • uønsket graviditet
  • problemer i partnerskapet

Ingen innflytelse på hvor raskt et barn når en milepæl i motorisk utvikling er disse faktorene:

  • Kjønn
  • søsken
  • Fødselsmåte (keisersnitt / normal fødsel)
  • Størrelse og vekt ved fødsel
  • Transport som baby (slynge / barnevogn)
  • Alder av mor
  • størrelsen på boligen
  • sosial status
  • Bosted

Fremme motoriske ferdigheter: Hva kan foreldre gjøre?

En god følelse av kroppsbevissthet er viktig for resten av et barns liv. Det er gunstig for et barns motoriske utvikling hvis foreldre eller lærere motiverer barnet til å bevege seg på en rekke måter.

Fremme grovmotorikk

Nøkkelkravene for å fremme grovmotorikk er tilstrekkelig plass og mulighet til å bevege seg fritt i trygge omgivelser. La barnet gå mye barbeint eller i sklisikre sokker. Dette fremmer balanse og motoriske ferdigheter hos barn.

Spesielt kan du oppmuntre barnets grovmotoriske ferdigheter med følgende spill og aktiviteter:

  • Fange- og sprettspill
  • trampoliner
  • Krypende tunnel
  • Balansering
  • Klatring trapp
  • klatring
  • sprellemann
  • Svømming
  • Spill med ball, ballong, hoppetau

Forbedring av finmotorikk

Å fremme finmotorikk lykkes bedre når bevegelsesmiljøet er ganske begrenset og barnet kan konsentrere seg om saken. Avhengig av alder kan følgende aktiviteter fremme finmotorikk:

  • Maling med blyanter, pensler, voksstifter eller gulvstifter
  • Trådespill med snorer og perler
  • Fest spill og puslespill
  • Byggeklosser
  • Hamrende spill
  • elting
  • Brette papir
  • Spiller Mikado
  • Veving (med veverammen)
  • Fingerspill

Motorisk utvikling forsinket?

Disse forskjellene kan være kulturelt bestemt (for eksempel fordi visse væremåter begrenser barns motoriske ferdigheter) eller fordi barn har et annet utviklingsfokus. For eksempel lærer barn med god motorikk vanligvis å snakke senere og barn med gode språkkunnskaper lærer å gå senere.

Men det er også fysiske blokkeringer (for eksempel på grunn av fødselstraumer) som kan påvirke et barns motoriske utvikling. Etter en grundig legeundersøkelse og utelukkelse av alvorlige sykdommer kan et besøk hos en osteopat noen ganger gjøre underverker her. Hvis den motoriske utviklingen er tydelig svekket eller alvorlig forsinket, oppdager barnelegen dette som regel ganske raskt på grunnlag av tilsvarende tester i U-undersøkelsene.

Hva skjer under undersøkelsene hos barnelegen? Dette kan du lese om i teksten U-eksamener.